Innspill til rusreformen fra Forandringsfabrikken

Innspill til rusreformen fra Forandringsfabrikken

Forandringsfabrikken (FF) er veldig glad for at regjeringen foreslår en reform som går fra straff til hjelp. At unge som ruser seg nå i stedet for å få straff skal få hjelp, har vært et kjempetydelig svar fra unge som har strevd med rus. De har lenge sagt at måten de blir møtt på, gjør at de mister tillit. Det har for mange gjort det vanskelig å bli rusfri. Nå er vi endelig et godt stykke på vei mot at unge skal få hjelp til det rus egentlig handler om; Noe vondt inni følelsene.

Reformen vil bety mye i mange unge sitt liv, og vi håper at alle politikere på Stortinget hører på de som har vært gjennom dette selv og at dere vil stemme kunnskapsbasert, med hjerte for alle som strever med rus.

FF håper det vedtas en reform som bygger på kunnskap fra barn og som ivaretar FNs barnekonvensjons grunnleggende rettigheter til å få uttale seg fritt, informasjon, privatliv og at beslutninger tas til barnets beste.

Unge må ikke straffes fordi de har vondt
Når FF de siste årene har snakket med ungdom som har ruset seg, svarer ungdom tydelig at rusen oftest handler om noe vondt inni dem. De 3 grunnene som går mest igjen til hvorfor det blir rus er at de flykter fra vonde opplevelser og følelser, mangler tilhørighet eller har opplevd vold og overgrep.

For unge er rus oftest et smerteuttrykk på likt nivå som å være urolig eller skade seg selv. I Norge straffes ikke barn som skader seg selv, da kan vi heller ikke straffe rus. Kunnskapen fra barn forteller tydelig at det er viktig og riktig å slutte å straffe - og heller tilby hjelp til unge som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk.

Det er også bra at det foreslås ny bestemmelse i politiloven om at politiet ikke lenger skal kunne kle av barn og unge for å sjekke om de har narkotika på seg. Dette har for mange føltes som overgrep eller straff. Det er bare sååå viktig at ingenting i måten voksne møter barn på, skal oppleves som straff - ikke bøter, ikke tvangsflyttinger, ikke tvang eller annen maktbruk. Dette er helt nødvendig for at Norge virkelig skal kunne nå inn til og hjelpe barn og unge som ruser seg.

Rusreformen MÅ ha et tydelig syn på hva rus handler om
Det må stå helt konkret i reformen at rus oftest handler om noe vondt inni den som ruser seg. Alle fagfolk som skal jobbe med unge som ruser seg må ha opplæring i dette synet på rus og hvordan ta det med når de skal hjelpe barn og unge.

Om signaleffekten
Siden proposisjonen ble lagt frem har mange vært bekymret for om rusreformen vil senke terskelen for å prøve rus. Flere har hevdet at det sendes et signal om at bruk av narkotika ikke lenger anses farlig, og at samfunnet ikke lenger ser så alvorlig på bruken. Mange har også uttrykt redsel for at unge ikke forstår forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering.

Barn og unge vet godt hva rus er og konsekvensene av det. De vet at både voksne og andre barn rundt vil bli skuffet og ta avstand fra dem. Rus blir ofte siste løsning for barn etter de har prøvd å si fra om det vonde på forskjellige måter siden de var små. Noen barn kan svare at de ruser seg siden det er gøy, men når man spør litt dypere så er det noe barnet vil flykte fra, som ligger skjult bak at det er gøy. Trusler om straff hjelper derfor ikke for disse heller.

Når barn ruser seg, bryr de seg ofte ikke om hvorvidt det er lovlig eller ikke - de har ruset seg likevel. Å avkriminalisere vil ikke senke terskelen for å prøve narkotika - derimot vil det kunne senke terskelen for å tilkalle hjelp hvis noe skulle gå veldig feil. For mange vil det også kunne bli lettere å si ifra hvis de har det vondt og sliter med rus.

Unge MÅ få trygg og nyttig hjelp
Vi støtter regjeringens forslag om at unge som blir tatt for bruk, erverv eller innehar narkotika, skal møte hos en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker for å få hjelp. Samtidig mener vi at en slik enhet må ha mål om å nå inn til det som gjør vondt. Barn svarer tydelig at det må til for at de skal slutte med rus. I tillegg må en slik rådgivende enhet ivareta barns grunnleggende rettigheter.

Barn svarer at de trenger å finne noe som gir dem mening i livet for å klare å slutte med rus. De som skal hjelpe må ha stort fokus på at barn finner dette. Rusen har for mange vært en stor trygghet, og må byttes ut med noe meningsfullt i hverdagen. Det må letes etter noe barn engasjerer ser dypt i.

Om involvering av foreldre
Regjeringen foreslår at foreldrene eller andre med foreldreansvar skal kunne innkalles og involveres av den rådgivende enheten i tillegg til ungdommen. Hvis foreldre skal kobles inn i hjelpa, må det gjøres klokt og i samarbeid med ungdommen på en måte som ivaretar barns rettigheter. Dette er avgjørende for at ungdommen skal klare å ha tillit til den voksne de skal snakke med. Uten tillit blir det skummelt og vanskelig å snakke ærlig og få nyttig hjelp.

Det viktigste voksne skal tenkte når de skal hjelpe unge ut av rus er trygghet for ungdommene. Uten trygghet er det vanskelig for mange å få tillit nok til å fortelle hva rus handler om og hva som skal til for å komme ut av rus.

Unge forteller at trygghet handler om at voksne alltid sammen med ungdommene må avtale hvilken og hvordan informasjon om ungdommen skal deles videre til andre voksne. 

Mange ungdommer har opplevd at voksne på tvers av tjenester snakker bak ryggen dems. Når ungdom ikke vet hva som skjer med informasjonen de gir, kan de lukke seg og slutte å snakke om det som er viktigst for dem. 

Foreldre kan ikke involveres, før ungdommen er snakket med og avtalt med hvordan dette skal gjøres trygt. Voksne kan aldri vite hvordan foreldrene er og hva de utsetter barna sine for. Og når vi vet at veldig mange barn ikke forteller om vonde opplevelser hjemme så må voksne risikovurdere foreldresamarbeid og ALLTID avtale med barn hvordan informasjon skal deles videre, og hvordan foreldre skal involveres.

Om melding til barnevern
I proposisjonen understrekes det at forslaget ikke har betydning for verken helsepersonells eller politiets opplysningsplikt til barnevernet. Svar fra barn viser at mange av avgjørelsene som tas om å melde til barnevernet i dag, skjer uten at barns grunnleggende rettigheter er sikret. Skaden med raske avgjørelser hvor barns rettigheter ikke er vedtatt, er vanskelig å reparere i ettertid.

Når voksne er bekymret for et barn, er ønsket om å hjelpe barnet stort. Voksne tenker det er viktig at barn får hjelp så fort som mulig. Dette er viktig, men kan ikke gå på bekostning av barns rettssikkerhet. FF mener det må fremgå at ny kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker og politi må ivareta barns grunnleggende rettigheter når de skal melde bekymring til barnevernet på bakgrunn av bekymringer for barn.

Opplysningsplikt til barnevernet er plikt som er gitt for å beskytte barn. Da må Stortinget sikre at prosessen ivaretar barns grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Først når dette gjøres vil du ha mulighet til å vurdere barnets beste på riktig måte, og det vil kunne bidra til bedre beskyttelse av barn og unge.

Når voksne er bekymret for barn, må de snakke med barnet om bekymringen på en måte som ivaretar barns rett til å bli hørt fritt. Dersom man etter å ha snakket med barnet fortsatt er så bekymret for omsorgssituasjonen at det må sendes melding, må barnet få informasjon og uttale seg fritt om dette. Barnet må få komme med innspill til innholdet i meldingen. Om dette ikke er mulig, må barnet få vite hva som står skrevet. Dette bør skje så raskt som mulig, og før foreldrene får vite innholdet i meldingen. Når den rådgivende enheten eller politi skal sende melding, må de ha fokus på hvordan barnet kan beskyttes best mulig i en vanskelig situasjon.

Vi håper dere på Stortinget vedtar rusreformen og sikrer at den blir trygg og nyttig for alle barn og unge<3

Hilsen proffer i FF v/ Leon, Dania, Mikal og Marcus

Fabrikkleder Marit Sanner og politisk rådgiver Sara Bondø