Fransiskushjelpen støtter rusreformen

Høringssvar fra Fransiskushjelpen, Sykepleie på hjul: Prop. 92 L (2020-2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform - opphevelse av straffansvar m.m.), Dokument 8:111 S (2020-2021) Representantforslag om at rusavhengige ikke skal straffeforfølges, Dokument 8:119 S (2020-2021) Representantforslag om en forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet

Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse som henter sin inspirasjon fra Frans av Assisi. Vårt arbeid er rettet mot mennesker som lever i livets ytterste grense. Sykepleie på hjul er et lavterskeltilbud for mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. Vårt utgangspunkt er erfaring fra arbeid med denne gruppen i nesten 20 år. Fransiskushjelpen støtter en rusreformen som flytter samfunnets reaksjoner på personlig bruk og besittelse fra straff til hjelp.

Rusreformutvalget sitt forslag målbærer et tydelig budskap: Det finnes ikke empiriske bevis for at avkriminalisering av narkotikabruk vil føre til økt rusmisbruk. Regjeringens forslag er godt, selv om vi skulle ønske at terskelverdiene foreslått av Rusreformutvalget ble stående. Terskelverdiene er satt basert på informasjon fra kilder med praksisnær kjennskap til rusmiljøene som Uteseksjonen og brukerorganisasjoner. Det gir verdiene legitimitet og harmonerer godt også med vår kunnskap om rusbruk i miljøene vi jobber. Desentralisering av tyngre rusmiljøer står sterkt i Oslo kommunes arbeid. For lave terskelverdier strider mot mål om desentralisering ved at brukere blir tvunget til å oppsøke sentrumsmiljøer hyppigere.

Vi er også redde for at økonomiske sanksjoner for ikke å møte til samtale i kommunen vil ramme skjevt og belaste allerede sårbare grupper. 

En reform for ulike grupper med ruserfaring

Vi forstår at mange er bekymret for effekten en avkriminalisering vil ha på rusbruken blant unge. Vi vil likevel understreke at kunnskapsgrunnlaget er i favør av avkriminalisering.  Vår største bekymring er at reformen ikke blir vedtatt på grunn av svakt begrunnet bekymring for konsekvensene av rusreform har på rusbruk blant unge. I vår jobb møter vi også unge pasienter med etablert avhengighet. Dette er personer som ikke har hatt nytte av ruskontrakter.

Vi mener den foreslåtte modellen er fleksibel og ivaretar hensyn til personer med ulike nivå av ruserfaring. Vi vil understreke at vi er glade for at dette også blir en reform for de tyngste brukerne, som lider aller mest under dagens ruspolitikk. Vår tilnærming i nesten 20 år har vært at rusmiddelbrukere skal hjelpes, ikke straffes. Derfor synes vi det er en riktig vurdering at reaksjon på overtredelse av narkotikalovgivning skal utløse tilbud om helsehjelp. For at flere skal lykkes med å komme seg ut av en rusavhengighet mener vi at tilbud om hjelp med fravær av redsel for straff er rette vei å gå. Den foreslåtte modellen balanserer disse hensynene på forbilledlig vis.

Det handler om helse

Mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse lever mange tiår kortere enn resten av befolkningen. Flere risikofaktorer kan forklare noe, men ikke all overdødelighet. Det tar lengre tid å utrede sykdommer, de får tilbud om færre diagnostiske prosedyrer og det tar lengre tid fra sykdom oppdages til behandling settes i gang. Derfor er det særlig viktig å tilrettelegge for enkel tilgang på helsehjelp for denne gruppa. Det er nødvendig å yte helsehjelp der pasienten er, enten det er i sentrum eller i bydel. I lys av våre erfaringer er vi svært glade for at rusreformen med store bokstaver understreker at rus skal ut av justissektoren og inn i helsesektoren. For oss som jobber i de tyngre rusmiljøene er det tydelig at straff har lite preventiv effekt, og vi ser store konsekvenser av dagens praksis. Mange vi møter uttrykker at de føler seg jaget av politiet i dag. Dette gjør samarbeid og forebygging i de etablerte rusmiljøene svært utfordrende. At ressurssvake og syke mennesker lever under et slikt press i sin hverdag sterkt preget av sin avhengighet av tyngre rusmidler er uverdig. At overtredelse av narkotikalovgivning blir møtt med helse- og velferdsrettede tiltak er et skritt i retning av et mer verdig liv for mennesker som opplever kraftig stigma og utenforskap.

Helsevesenet må tilpasses pasientene

Det er ikke å ta munnen for full å si at tunge rusmiddelbrukere er en marginalisert gruppe i Norge. Skal rusreformen lykkes i praksis og rusmiddelbrukere få den nødvendige helsehjelpen de har krav på, må det skje en holdningsendring til disse pasientene i norsk helsesektor. Vi kan ikke akseptere gapet i forventet levealder mellom rusmiddelbrukere og resten av befolkningen. Det må settes av tid og penger for å utvikle nye måter for å nå disse pasientene. Vi har god erfaring med å tilpasse vårt tilbud til pasienten, ikke motsatt. Det er derfor godt å lese at forslaget til ny rusreform legger opp til en mer kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet. Det normative kan ikke lenger være styrende for måten vi hjelper medmennesker på. De som trenger hjelp må få den hjelpen de trenger. Når våre pasienter blir spurt om hva som kjennetegner Sykepleie på hjul og måten sykepleierne våre jobber på er en viktig tilbakemelding at vi møter dem på en måte som får dem til å føle seg som mennesker. Dette tror vi er en viktig årsak til at vi får til å hjelpe denne gruppen av mennesker i aktiv rus som mange mener er utfordrende å hjelpe. Det er på høy tid at disse får føle seg som mennesker i møte med resten av samfunnet og hjelpeapparatet. Vi tror at den foreslåtte rusreformen kan være et avgjørende bidrag, og at den vil tjene både unge og tunge rusbrukere.