Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven (rusreform), Prop. 92 L (2020-2021)

DNT – Edru Livsstil takker for muligheten til å uttale oss i denne viktige saken.

Vi støtter prinsippet i regjeringens forslag til rusreform om å flytte ansvaret fra justis- til helsesektor. Vi mener likevel det må̊ skilles mellom rusavhengige som trenger behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende problemer som selv må̊ ta ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker skal være forbudt.

Rusavhengige bør møtes med hjelp da straff i seg selv har lite virkning som forebyggende tiltak eller atferdsendring hos de som allerede bruker narkotika. Et godt hjelpetilbud derimot kan ha stor betydning.

Ettersom vårt hovedfokus er forebyggende arbeid, er det derfor først og fremst de unge vi er opptatt av. Derfor er det viktig for oss at rusreformen har som mål at rusbruken må holdes lav og at narkotika ikke normaliseres. Også foreldre-/foresatteperspektivet og politiets rolle er viktig for oss i denne sammenheng da dette kan ha stor betydning på ungdommens valg.

En vellykket rusreform er avhengig av at vi klarer å møte brukere på̊ en human måte samtidig som vi bygger oppunder målet om minst mulig narkotikabruk i samfunnet, ikke det motsatte: å bidra til nyrekruttering til rusmiljøer.

Bekymret for politiets og foreldres/foresattes rolle
Vi må ikke glemme at politiet over år har utviklet et primærforebyggende arbeid overfor elever, lærere og foreldre/foresatte, men de har også hatt en funksjon som tidlige oppdagere av narkotikabruk hos enkeltungdommer. Denne avdekkingsrollen er det viktig at politiet har.

Med foreslåtte modell mister man muligheten til å inngå ruskontrakter med ungdommen der disse ikke inngås frivillig. Mindreårige vil med forslaget kunne takke nei til oppfølging og hjelp, uten at voksensamfunnet kan gripe inn.
Vi er derfor bekymret for at foreldre/foresatte får dårligere muligheter til å ta aktivt del i oppfølgingen av ungdommen sin, og at politiets muligheter til å håndheve forbudet svekkes.

Våre bekymringer er videre at ungdommene selv mister gode begrunnelser til å si nei til videre bruk, og blir i større grad overlatt til seg selv når de skal ta beslutningen om å ta imot hjelp eller ikke.
Vi frykter at resultatet av dette vil være et økt forbruk av narkotiske stoffer og at foreldre og foresattes deltakelse i egen ungdom vil bli svært begrenset sammenlignet med de mulighetene som de har i dag.

Vi mener at:

• ungdom må få en forpliktende og helhetlig oppfølging for å tidlig stoppe en negativ utvikling
• foreldre/foresatte må involveres i oppfølgingen av ungdom
• politiet må fortsatt ha ansvar for å avdekke bruk og besittelse av narkotika, og politiets forebyggende innsats, særlig mot ungdom, skal være høyt prioritert. Mulighet for å etterforske må sikres.
• samfunnssikkerheten må ivaretas gjennom et register som også kan virke motiverende, særlig for unge. Oppføring i registeret bør ha en automatisk annullering (etter 3–5 år).

Kommunene dårlig rustet
I forslaget ligger at det opprettes rådgivningsnemnder for narkotikasaker i kommunene. Disse skal rådgi og veilede de som blir pålagt å møte der, eventuelt bidra til at behandlingstrengende blir henvist til behandling i spesialisthelsetjenesten. En slik nemndsordning må både ha en lokal forankring, være tverrfaglig sammensatt, og både spesialisthelsetjeneste, NAV og politi må være representert.

Kommunene er etter vårt syn ikke rustet til å løse nye oppgaver slik situasjonen er i dag, og vi bekymrer oss for at kommunene skal håndtere ekstra belastning innenfor dagens rammer, noe som neppe vil være bra for noen parter. Vi trenger en nasjonal satsing på tidlig intervensjon som standardiserer oppfølgingen av unge på vei inn i begynnende rusbruk.

Reformen må ikke settes ut i livet før et nødvendig støtteapparat i helsetjenesten og kommunene er finansiert og i stand til å motta brukerne. Utfasing av dagens ordning må skje gradvis slik at ikke brukerne faller mellom to stoler.

Vi mener at:

• økte og øremerkede midler til kommunene og til hjelpe- og behandlingsapparatet må følge med reformen
• det må gjennomføres kompetanse- og kapasitetsløft i barnevernet og flere utdanningsforløp
• det må satses betydelig på rusforebyggende arbeid og rusundervisning i skolen

DNT – Edru Livsstil er Norges eldste eksisterende avholdsorganisasjon. Vår organisasjon driver hovedsakelig rusforebyggende arbeid, og vårt høringssvar omhandler i all hovedsak tema som i stor grad gjelder det arbeidet vi i dag gjør i møte med unge.

Med vennlig hilsen,

Jostein Solbakken/s                         Marit Barene/s
Leder                                                 Generalsekretær