Høringsinnspill rusreformen RUSken Interesseorganisasjon

Høringsinnspill fra RUSken InteresseorganisasjonProp. 92 L (2020–2021) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.)

RUSken Interesseorganiasjon er en landsdekkende brukerorganisasjon for rus, psykisk helse og minoriteter. Vi jobber på system- og individnivå for å sørge for en nyansert og inkluderende utvikling på rusfeltet. 

Vi støtter avkriminaliseringen for erverve og innehav av en mindre mengde illegale rusmidler til eget bruk, og stiller oss bak forslaget til rusreformen.

«Regjeringen erklærte i Jeløya-plattformen i 2018 å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning. Regjeringen var enige om å gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.»

Det er helt klart og tydelig at narkotikapolitikken slik den har blitt håndhevet til i dag ikke fungerer. Straff fører til store stigma i samfunnet, det er vanskelig å bli varig rusfri og tabuene som rusavhengig er store, ikke minst i minoritetsbefolkning. Vi er ett lite land, men antall person med rusproblematikk er relativt stor, noe som viser at straff slik den blir brukt frem til i dag, heller ikke har noe særlig forebyggende effekt. 

Frykten for straff fører til at mange ikke oppsøker hjelp, asylsøkere med psykiske problemer og rusproblematikk er redd for å oppsøke hjelpeapparatet, i frykt for utvisning. Rusavhengige ringer ikke ambulanse ved overdoser pga at de er redde politiet, kvinner som lever med vold og overgrep oppsøker ikke hjelp fordi de er redde for konsekvenesene når det er rus involvert, personer som har barn tørr ikke oppsøke hjelp i tidlig fase, når problemene begynner å ta over, fordi de er redde for å miste barna sine og ungdom får ødelagt jobbmuligheter og utdanningsmuligheter, pga rulleblad, og ikke minst, det fører til stigma og merkelapper som man bærer med seg i årevis for mange livet ut. 

Men vi stiller oss litt spørrende til hvordan dette skal håndteres av kommunene og helsesektor i praksis, og vi forventer og regner med at det vil komme en tydelig veileder til kommunene på systemnivå for hvordan dette skal gjennomføres.

Det er ikke lagt opp til endring i rett til helse og omsorgstjenester, og utifra målsetningen til til regjeringen i Jeløya-Plattformen 2018, om å gå fra straff til hjelp, behandling og oppfølging, så burde dette endres før det blir vedtatt. 

Rusreformen slik den fremstår i dag sier at illegale rusmidler er forbudt, da straff er fjernet, noe som er bra. Men den eneste reaksjonen er en 45 minutters samtale, uten noe mer enn det, her burde det legges til en plan for styrket behandlingsapparat slik at alle rusavhengige kan få god og rask hjelp, ett skikkelig ettervern uten frykt for straff når de oppsøker hjelpeapparatet. Vi ser at kun en av to deler av målsetningen i rusreformen er oppfylt slik forslaget står i dag. 

Hvis vi ser på hvordan det ser ut i distriktene i dag, er det store forskjeller, det kommer enn på hvor man bor, om man får god hjelp eller ikke. 

Målet burde alltid være å hjelpe rusavhengige til ett rusfritt liv, tanken å fjerne straff for å få hjelp, behandling og oppfølging er virkelig på tide. 

Men hva skjer når man oppsøker hjelp for rusproblemene sine, vil man fremdeles miste førerkortet som en reaksjon når man går til fastlege for hjelp?

Vil man få rask og god hjelp når man er motivert, vil det lages flere behandlingsplasser, siden man nå skal hjelpe istedenfor å straffe, og ikke minste vil alle få ett tilbud om ett godt ettervern?

Vi stiller oss også litt spørrende til hvorvidt en 45 minutters samtale vil ha noe særlig effekt, man møter opp, lytter, trenger ikke å ta en aktiv rolle i samtalen, og man kan betale ett lavt gebyr for å slippe.  

Hva skjer ved gjentatte brudd? 

Alle barn har rett på ett godt, trygt og rusfritt oppvekstvilkår. Som alle sikkert er helt enige om hører rus og barn overhode ikke sammen. 

Vi har noe bekymring for hva rusreformen vil si i praksis for barn av foreldre som ruser seg. Slik rusreform forslaget er fremstilt i dag, vil en del tenke at de kan bruke illegale rusmidler siden dette nå blir avkriminalisert. Vi mener at dette perspektivet ikke er tydelig nok og burde endres.Og vi vet at en stor del av befolkningen tar seg en øl på en lørdagskveld når barna sover, og kan da også nå bruke andre illegale stoffer hjemme, på bakgrunn av at de tror det er lovlig, noe det ikke er.

Rusreformforslaget er ikke tydelig nok når det kommer til barn som vokser opp med rus hos omsorgspersoner, hvordan skal reformen skal beskytte barna. 

Det har vært mye debatt rundt ungdom og rusreformen, vi forstår ikke hvordan man kan påstå at man skal straffe de som prøver eller har begynnende rusmiddelproblematikk, og da særlig ungdom. 

Ungdoms fysiske utvikling er ikke er kommet dit at de er utstyrt til å ta i betraktning hvordan deres handlinger nå kan få store konsekvenser for framtiden. 

Ungdomstiden er en tid for å prøve og feile, og hjernen er i et utviklingsstadie som er lagt opp til nettopp det, man skal gjør "dumme" valg, tester grenser og føle seg fram i det uoversiktelige terrenget som er voksenlivet. 

Vi forstår derfor ikke hvordan man med god samvittighet kan gi straff som vil forfølge barn godt opp i voksen alder. Rent pedagogisk så er det relasjonsbygging og positiv forsterkning som skal være fokus når man jobber med å snu ungdommers atferd, ikke straff eller trussel om straff. 

Gjennom straff kan man risikere å forsterke negativ atferd. 

Om man kategoriserer en person som feks rusavhengig eller kriminell vil man kunne skape en selvoppfyllende profeti der man pålegger mennesket en merkelapp som det internaliserer og lever ut fra. 

Ungdommer er fortsatt sårbar for påvirkning fra omverden, og om vi skal påvirke dem til å endre atferd ser jeg mye større muligheter i det å trekke fram og legge vekt på positive trekk ved ungdommen, heller enn å påføre dem negativt ladede merkelapper. 

"Det er viktig å få frem hvor bra det er at vi fjerner straffeforfølging, da stigmaet og vandelsattester ikke har noe hjelpende effekt 

Men det er også veldig viktig for oss å frem at vi også må få frem det hjelpende perspektivet i denne rusreformen, og vi tror ikke at det vil ha mye effekt med ett møte hos en veileder, vi må se på alvorligheten med gjentatte brudd slik at vi kan skaffe mennesker den hjelpen de trenger. 

Det er viktig å få frem at målet med rusreformen er å gi god hjelp, oppfølging og behandling for rusavhengige, ved å fjerne bruken av straff, og heller fokusere på helsehjelp,behandling og ett godt ettervern. 

RUSken Interesseorganisasjon: 

Brukerrepresentant David Todnem, Styreleder Cathrine Frederich, Daglig leder Maryam Noor