Legeforeningens innspill til regjeringens forslag til ny rusreform

Legeforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til regjeringens forslag til rusreform. Lovforslaget bygger i all hovedsak på anbefalingene til Rusreformutvalget. Legeforeningens innspill kan kort oppsummeres slik:

• Legeforeningen støtter den grunnleggende hensikten med rusreformen, å gi rusavhengige hjelp og behandling i stedet for straff.
• Legeforeningen støtter ikke en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika til egen bruk. Dersom rusreformen medfører en holdningsendring til narkotika, vil det kunne senke terskelen for bruk, som igjen vil kunne gi økt omfang av problematisk bruk av rusmidler.
• De rådgivende enhetene må sikres tilgang på medisinskfaglig kompetanse for å oppdage og henvise til egnet behandling for rusmiddelbrukere med behov for helsehjelp.
• Tilbudet til unge med begynnende ruslidelse må styrkes.
• De rådgivende enhetene må ha tett samarbeid med kommunens legetjeneste.
• Økt bruk av helsetjenesten av personer som pågripes for bruk og besittelse av rusmidler krever ressurstilgang både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• Tiltakene som foreslås må evalueres med anerkjent forskningsmetodikk.

Det er positivt at regjeringen har tatt hensyn til flere av Legeforeningens, og andre høringsinstansers, innvendinger mot rusreform-utvalgets opprinnelige forslag. Vi anser det som nå foreligger som et forbedret forslag, og støtter endringen i terskelverdier, innføring av et maksimalt antall stoffer og at man har erkjent behov for en form for sanksjoner ved manglende oppmøte til rådgivende enhet.

Tilbudet til barn og unge:

For ungdom under 18 år har påtaleunnlatelse med vilkår vært hovedregelen de siste årene, og gitt en mulighet for tett oppfølging f. eks. med ruskontrakter. Selv om erfaringene med disse er noe blandede, har noen av modellene med tett og tverrfaglig oppfølging positive resultater (f. eks. TIUR-modellen). Legeforeningen er tvilende til at én samtale med en rådgivende enhet vil være tilstrekkelig for denne gruppen. Klinisk erfaring tilsier at det tar tid å opprette tillit, bygge relasjon og komme i posisjon til å hjelpe mange av disse ungdommene. Hvis rusreformen vedtas, foreslår vi at det åpnes for muligheten til å pålegge enkeltpersoner, med ungdom under 18 år som særlig målgruppe, mer enn én samtale med den rådgivende enheten. Dette kan det legges føringer for i veilederen for de rådgivende enhetene.

 Videre har Legeforeningen tidligere påpekt at det nåværende behandlingstilbudet til barn og ungdom med rusproblemer er for svakt. Det er behov for økt kompetanse om rus i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og/eller økt satsing på tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) for unge. Modellene for oppfølging av ungdom med rusproblemer som ser ut til å ha best resultater, innebærer tett og langvarig oppfølging. Rusreformen som er foreslått må følges av økte ressurser til helsetjenestetilbudet til barn og unge, både i første- og andrelinjetjenesten, og det må satses på å øke kompetanse og samhandling i alle ledd.

De rådgivende enhetene:

Legeforeningen vil påpeke ulempen ved å innføre nye strukturer i et allerede komplisert kommunalt system, der samhandling mellom ulike aktører er en stadig utfordring. Manglende spesifikke kompetansekrav åpner for stor grad av uønsket variasjon i tjenestene og at kvaliteten på tilbudet kan bli for svak. Enhetene skal gi råd, kartlegge behov for videre oppfølging og være en sentral aktør i å motivere personen til videre behandling. Dette krever spesialisert kompetanse. Legeforeningen mener derfor at utvalgets forslag til kompetanse bør forskriftsfestes, og at medisinskfaglig kompetanse i enhetene må sikres. Fastlegens rolle må tydeliggjøres. Det er også viktig at nasjonal veileder for enhetenes arbeid foreligger i god tid før enhetene starter opp sitt arbeid, og beskriver egnede intervensjoner for de ulike målgruppene.

Gebyr:

Legeforeningen støtter innføring av en form for sanksjon ved manglende oppmøte til enhetene. Vi setter likevel spørsmålstegn ved om et gebyr vil motivere til fremmøte. Slik vi forstår det er Regjeringens utdyping om å skjerme rusavhengige, unge og dem som kan oppleve et slik gebyr "unødig tyngende" en erkjennelse av at en økonomisk straff neppe er hensiktsmessig. Vi er bekymret for at det åpnes for ulikhet i praksis om hvem som vil bli ilagt gebyr. Viktigere er pålegget om at kommunene skal strekke seg langt i å få til et møte. Det er grunn til å tro at mange av dem som ikke møter til pålagt samtale er de som har størst behov for hjelp. Det bør derfor formuleres en tydeligere plikt for den rådgivende enhet til å oppsøke dem som ikke møter, og det bør fastsettes en konkret tidsfrist (f. eks. innen 10 virkedager) for gjennomføring av rådgivende samtale.

Ressurser til behandlingsapparatet:

Departementet antar at det ikke vil bli behov for økte ressurser i helsetjenestene hvis reformen blir gjennomført. Intensjonen med reformen er å fange opp unge rusbrukere som har eller er i risiko for å utvikle et alvorlig rusproblem, og voksne med et kjent rusproblem som trenger hjelp. Beviskravet for at Politiet skal kunne pålegge oppmøteplikt for rådgivende enhet er lagt nokså lavt, på sannsynlighetsovervekt om at en person er påvirket av narkotika. Det er derfor ikke usannsynlig at reformen vil avdekke et økt antall personer som vil vurderes å ha behov for, og rett til, rusbehandling. Det er også mulig at reformen vil føre til at noen blir fanget opp av hjelpeapparatet tidligere enn før. Dette er altså i tråd med intensjonen i reformen, men det vil kreve en styrking av kompetanse og kapasitet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å gi disse personene god nok behandling og sikre at reformen lykkes. Det er også viktig at ettervernet styrkes for pasienter som har vært i behandling.

Følgeforskning og evaluering:

Legeforeningen ønsker å presisere viktigheten av følgeforskning hvis reformen gjennomføres, og at det foreligger en plan for gjennomføring av dette før implementering. Det er viktig å evaluere både endringer i bruk i befolkningen og endringer i skader som følge av bruk.

Kommentar til Dokument 8:111: Ikke forfølge besittelse eller bruk strafferettslig hvis dette har sammenheng med mistenktes avhengighet.

Forslaget fremstår ikke juridisk gjennomarbeidet. Det er uklart om det menes påtaleunnlatelse eller straffrihet for denne gruppen. Det er også problematisk hvis det er Politiet som skal vurdere hvem som er avhengige av rusmidler eller ikke, da de ikke har kompetanse til dette. Legeforeningen støtter ikke forslaget i sin nåværende form.

Kommentar til Dokument 8:119: Forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet

Legeforeningen støtter de foreslåtte tiltakene. Det er behov for en betydelig opptrapping av tiltak særlig for barn og unge. Legeforeningen støtter forslagene om å fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid (bør komme i ny veileder for barn og unges psykiske helse) og å satse på forebyggende modeller med tett oppfølging av unge med begynnende rusproblemer. Det er viktig å øke rusfaglig kompetanse i BUP.

Når det gjelder overdosedødsfall, vil vi poengtere at hele den akuttmedisinske kjede må fungere også for ruspasienter. Det betyr at det må finnes akuttilbud i spesialisthelsetjenesten for personer etter ikke-dødelig overdose (uansett rusmiddel), noe som betyr utvikling av rusakuttmottak i alle helseforetak. Til tross for pålegg til de regionale helseforetakene om dette er det i praksis bare to døgnåpne rusakuttmottak i landet (Bergen og Oslo).

I forslag fem bes regjeringen om å utrede det økte kapasi­tetsbehovet i TSB som følge av at rusavhengige skal få helsehjelp fremfor straff, og foreslå en økning i behandlingska­pasiteten. Vi vil presisere at dette må gjelde tilgjengelige basistjenester, herunder akutt-tjenester for rusbrukere/rusavhengige 24/7 i alle sykehusområder.