Rusreformen i de straffedes perspektiv

SON Notat til Helse og omsorgskomiteen høring Rusreformen 2021

SON – Straffedes Organisasjon i Norge er bekymret for at en overdreven kriminalisering av rusfolket med stadig økende straffer og stadig mer traumatiserende politijaktmetoder fører til større rusproblemer.  SON har i flere tiår argumentert for at det ikke er riktig å bruke straff og sette rusavhengige i fengsel, og hvis det likevel skjer må disse fangene følges opp med medisinering og behandling i samme grad inne i fengslene som ute i samfunnet. 

Narkotikakrigen som har vært ført hittil har vært svært skadelig for den russvake delen av befolkningen og den har vært ødeleggende for kriminalomsorgen og fengselspolitikken.  Det har vært en viss positiv utvikling med medisinering og rusmestringsenheter, men det er langt fram til et godt tilbud og nedskjæringene de siste årene har svekket tilbudet. SON mener at statsbudsjettet må bevilge nok midler til at alle fengsler kan ha en egen velfungerende rusmestringsenhet.  Det aller, aller viktigste for Kriminalomsorgen er at vi får gjennomført en god og grundig rusreform i 2021.  Dette vil bidra til færre rusavhengige i fengsel og mindre kriminalitet, slik vi har sett det etter LAR-reformen. 

SON har lenge etterlyst en rusreform og dagens forslag har sine gode sider som SON støtter fullt ut.  Men det er for lite, for seint og for forsiktig og vi kunne tenke oss en rusreform som går mye mer radikalt til verks.  Selv om brukere på laveste nivå nå skal slippe straff for brukerdoser vil det neppe bli færre som utsettes for politijakt og fengselsstraff i årene som kommer.  Det er vanskelig å skille mellom brukere og småselgere av stoffene, spesielt når de «godtatte» dosene settes så lavt at en bruker må kontakte en selger flere ganger i uka.

Det er mye å vinne på å gjennomføre en god og grundig rusreform, også dette lille første skrittet, som skal gi noen brukere et verdigere liv.  Men vi tror det er mer å vinne jo flere elementer som legges inn i reformen og vi gleder oss til den neste rusreformen.  Kanskje denne førsteomgangen kan bli musa som fødte en elefant.

SON ser at Rusreformen byr på noen fremskritt, mens andre ser den som et tilbakeskritt.  Reformen inneholder ikke stort mer enn tidligere dekret fra Riksadvokaten om at politiet ikke skal forfølge brukere.  SON ser at det i rusreformrapporten framheves et viktig budskap: At straff ikke kan forsvares og at det er et større rettighetsbilde involvert.  Vi tror ikke at de forslag som ligger i denne rusreformen vil minke volumet på politijakten og vi tror at sjansen til å bli tatt for ulovligheter er like stor før og etter reformen.  For oss ser det ut til at det vil bli «business as usual» i mange år fr

amover med en overdrevent totalitær politikk på ulovlig rus og kriminalitet.

SON støtter kravet om en utredning som ser på materialet som er kommet inn i kommentarer og høringsrunder i denne saken.  Det er vanskelig å opprettholde dagens restriktive straffepolitikk dersom problemene med den sees i sammenheng og liksom litt ovenfra.  En målsetning med reformen er ikke bare å forandre loven, men å forandre holdninger og gi mindre stigmatisering av brukerne og mindre demonisering av salg.  Rettssikkerheten ivaretas bedre gjennom en mer helhetlig menneskerettsanalyse, og om vi vil videre og i mål med de kommende rusreformene, trenger vi en utredning som ser på den menneskerettslige betydning av gjennomføringen av forbud og straff.  Frem til i dag har det ikke vært noen utredning i forhold til dette.  Kun i senere tid har både nasjonale og internasjonale rettighetsinstanser begynt å se på problematikken, og det er kommet som en overraskelse hvor nådeløse de er i kritikken av forbudslinjen.  Dette toppet seg med Stoltenberg-rapporten og en rekke oppfølgninger med et bredt spekter av utredninger og saksframlegg som heller i samme retning.

SON vil arbeide for at rusfeltet får sin sannhets- og forsoningskommisjon, noe i likhet med samenes sannhetskommisjon og inspirert av Mandela og oppgjøret i Sør-Afrika.  Erstatningsoppgjørene for barn som har vært utsatt for overgrep og forsømmelse i barneskoleanstalter er et eksempel på noe liknende.  Mennesker som er sterkt traumatisert av straff og forfølgelse må få oppreisning og erstatning.  Jo lenger vi venter, jo flere narkotikadommer i rettsapparatet må vi bøte på, og jo mer tungtveiende er ansvaret på de som har vært tilstrekkelig informert til å vite bedre. 

Jo mer vi studerer og prioriterer intensjonen av de nye narkotikakonvensjonene, jo mer ser vi også hvordan menneskerettsprinsippene tilsier en regulering av markedet, og disse erkjennelsene får stadig mer vekt.

På 1960-tallet var det kanskje ikke urimelig at politikerne satset på å bli kvitt narkotikaproblemet med en grundig og rask aksjon der straff og politiovergrep ble satt i sentrum.  Men 50 år seinere er det vist at denne politikken er kontraproduktiv, men den moralske panikken forlenger og forsterker en ensidig satsing på total krig mot de såkalte narkomane.  Professorer som Johs Andenes, Nils Christie, Thomas Mathiesen og mange andre ha de siste femti årene vist at forbudspolitikken skaper mer problemer enn den løser.  Derfor må vi istedenfor nye tiår med samme medisin som ikke virker, skape en nyordning der hensynet til humanitet og rettigheter dominerer gjennom helse- og sosialpolitiske prioriteringer.

SON har lenge følt seg litt på sidelinjen i narkotikapolitikken, men nå føler vi at vi står sammen med ulike organer som Verdens Helseorganisasjon, Global Commission on Drug Policy, The Lancet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs toppledergruppe, FN-kontoret for narkotika, Riksadvokaten, Psykologforeningen, Sykepleierforbundet, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Forandringsfabrikken og mange brukerorganisasjoner.  Det vil være svært skuffende om det finnes politikere som setter seg selv høyere enn all denne kompetansen.

Vi oppfordrer Helse- og omsorgskomiteen til å være mer generøse og bidra til å gjennomføre ambisjonene i Rusreformen fullt ut og fortsette arbeidet med å utrede Rusreformens neste utviklingstrinn.