OsloMets innspill til økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

OsloMets innspill til Stortingets behandling av Meld.St 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling.  Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

OsloMet takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av arbeidslivsmeldingen. OsloMet er Norges tredje største universitet. Våre største fagområder er innen lærerutdanninger, helse- og sosialfaglige utdanninger og ingeniørfag. I tillegg er bibliotek- og informasjonsfag, tolkefag, økonomi- og administrasjonsfag og estetiske- og designfag sentrale fagområder. Disse utdanningene leverer årlig tusenvis av kandidater til velferdsstatens yrker, og våre fagmiljøer bidrar med viktig kunnskapsgrunnlag for sentrale samfunnsområder.

 

OsloMet er spesielt opptatt av to temaer for Stortingets behandling

• - Mer og bedre praksis
• - En reform for etter- og videreutdanning

 

Mer og bedre praksisstudier

Stortingsmeldingen adresserer behovet for mer og bedre praksis, og dette er svært viktig for kvaliteten i profesjonsutdanninger og også for stadig flere andre utdanninger. Det er viktig for studenter som er i starten av studietiden, men det har også fått økt viktigheten for kvaliteten og relevansen i doktorgradsstudier. OsloMet er i det store enig i problembeskrivelsen til Regjeringen, og vil her argumentere for viktige tiltak for økt kvalitet og dimensjonering av praksis

 

Det er store utfordringer med å skaffe til veie nok praksisplasser innenfor noen av de største utdanningene for velferdsstaten. Praksis er en stor og viktig del av mange av OsloMets utdanninger, og over 10 000 studenter har praksis hvert år. Vår portefølje gir studentene utstrakte muligheter til praksisstudier, bedriftssamarbeid og annen arbeidslivsrettet kontakt som en del av studiene.

 

En sentral og uløst utfordring er fortsatt å sikre antall praksisplasser, og at dette er koordinert med økning i studieplasser. Det er svært uheldig at vi ved flere av våre studier ikke kan øke studenttallet pga akutt mangel på praksisplasser. Dette vil dessverre bidra til å gjøre mangelen på kvalifisert arbeidskraft i viktige områder av velferdsstaten større. Her vil det være behov for en mer helhetlig koordinering på tvers av sektorer, men også et samarbeid mellom ulike aktører innen en sektor eks. mellom HOD og KD. Det er også utfordrende å kvalitetssikre praksisstedene i en situasjon hvor mangelen på praksisplasser er prekær.  Det er derfor et akutt behov for økt koordinering på alle nivå om praksisstudier, og nye studieplasser må følges av tilsvarende økning i praksisplasser.

• o Stortinget bør be Regjeringen om en oppfølgingsplan for dimensjonering av utdanninger med mye praksis i de offentlige velferdstjenesten.

 

Reform for etter- og videreutdanning

Livslang læring er en forutsetning for å kunne håndtere endringstakten og utviklingstrender i arbeidslivet. Universiteter og høgskoler har et ansvar for å tilby flere studier som lettere kan kombineres med arbeid. Dette forutsetter at det utvikles relevante studier som er fleksible og lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Ett av hovedmålene for OsloMet er å «være ledende i å ta i bruk ny teknologi, innovative løsninger og effektive arbeidsformer». Teknologi gir mange nye muligheter både i undervisning, pedagogikk og distribusjon av tilbud. Den gjør utdanningsvirksomheten mindre stedbundet og mer tilgjengelig hvis utdanningstilbudene digitaliseres i større grad. I dag fungerer finansieringssystemet som en sementering av gradsstrukturen i høyere utdanning, fordi vi blant annet premieres for avlagte grader. Det virker som et direkte disincentiv for utvikling av etter- og videreutdanningsporteføljen vår, som vil være svært viktig som bidrag for å løse sysselsettingsutfordringer i og etter pandemien. Regjeringens forslag om å gjøre endringer i egenbetalingsforskriften er viktig, og en nødvendig forutsetning for vekst i tilbudet vårt innen etter- og videreutdanning.

 

• - Stortinget bør be Regjeringen om å sikre arbeidsrelevans og livslang læring gjennom juridiske rammer og i gjennomgangen av finansieringssystemet, deriblant ved å fjerne uttellingen for avlagte grader.