Teknologi og intelligente transportsystemer

Om ITS Norway

ITS Norway er en medlemsforening for alle aktører i transportbransjen. Foreningen arbeider for å utvikle, støtte og samordne utviklingen innen intelligente transportsystemer (ITS) i Norge, og har fokus på tvers av transportformer, mobilitet og logistikk. Foreningens strategiske satsningsområder i perioden 2021-2023 er industrialisering, samarbeid og kompetansehevning. De tar alle sikte på å understøtte de nasjonale transportpolitiske målene om sikkerhet, effektivitet og bærekraftig utvikling, og ikke minst skal aktivitetene i ITS Norway bidra til at norsk industri kommer i en posisjon til å levere nyttige, smarte og effektive løsninger og tjenester både til norske og internasjonale markeder.

Teknologi som muliggjører

ITS Norway synes det er viktig at teknologi har fått en mer fremskutt posisjon i Nasjonal transportplan sammenlignet med tidligere år. Effektiv bruk av ny og eksisterende teknologi åpner for nye og fremtidsrettede transporttilbud og -tjenester. Teknologi har potensial for å bidra til måloppnåelse innen alle de transportpolitiske hovedmålene - og ikke minst innen kostnadsreduksjoner. En sterk målrettet nasjonal satsing innen intelligente transportsystemer samt ambisjoner for digitalisering av sektoren, kan bidra til at Regjeringen når politiske og klimamål ved å legge til rette for utnyttelse av det kraftfulle verktøyet som ITS er.

ITS Norway er opptatt av et klart og tydelig teknologiperspektiv som utnytter potensialet og tar grepene som gjør det mulig:

• Samordning på tvers i sektoren for å gjøre den mer effektiv – optimalisering av transportressursene for å redusere utslipp og redusere antall kjøretøy
• Å ta nye mobilitetsformer og metoder på alvor
• Industrialisering der Norge har fortrinn

 

Datadeling er en nødvendig forutsetning

Datadeling er en svært viktig premiss for å utvikle fremtidens mobilitets- og logistikkløsninger. Gode og tilgjengelige data er helt avgjørende for fremtidens ITS-løsninger. ITS Norway mener derfor at datadeling er det viktigste i denne NTP-en med hensyn til utnyttelse av ny teknologi og industrialisering.

ITS Norway mener at Nasjonal transportplan må legge til rette for næringsutvikling med digitale motorveier og åpne delbare data. Offentlig-privat rolledeling i transportsektoren endres i takt med digitalisering og teknologiutvikling. Digitaliseringen vil sette brukeren i sentrum og se på transportsektoren som en felles tjenesteressurs. Nye (ofte globale) digitale tjenester vil tvinge etablerte bransjeaktører til å ta i bruk nye forretningsmodeller og det vil bli rom for helt nye aktører. Dette vil sette press på og endre tradisjonelle leveransemodeller og anskaffelsesregler. Bransjeglidning og nye aktørgrupper fra privat sektor entrer markedet, og tilbyr transporttjenester som både utfordrer og supplerer det offentlig regulerte transporttilbudet. Et kjent eksempel på dette er mikromobilitet, men sektoren må være forberedt på det ukjente. Dersom markedet skal utvikle seg med bærekraftige forretningsmodeller, må det være lagt til rette for det gjennom datadeling, standardisering og regulering. Dette gir forutsigbarhet for tjenesteleverandører og mulighet for næringsutvikling.

Tverrsektorielt samarbeid om data

ITS Norway ønsker å forsterke det tverrsektorielle samarbeidet om data. Konkretisering av roller og ansvar om datasamarbeid bør ha høy prioritet.  Vi mener arbeidet med dette bør konkretiseres i større grad enn Nasjonal transportplan legger opp til. Kapittel 5.2s formulering om vurdering av hensiktsmessig innretning på et videre samarbeid om data på tvers av transportformene er lite konkret og uforpliktende både mht. retning og tidsperspektiv. Vi mener en forsterkning og tydeliggjøring av Entur sitt mandat er et viktig og riktig utgangspunkt. Entur sin rolle som nøytral aktør, som samordner av data fra etater og de private, og som gjør de andre gode, er unikt i verden.

Offentlig sektor skal digitaliseres. Nasjonal transportplan bør ha en tydelig ambisjon om tverrsektorielt samarbeid om data på tvers av departement og direktorater ut over transportsektoren. Meld. St. 22 (2020-2021), Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon, trekker frem tre hovedgrunner til at åpne offentlige data er viktige for samfunnet; Effektivisering og innovasjon, næringsutvikling og et åpent og demokratisk samfunn. I Meld. St. 27 (2015-2016), Digital agenda for Norge, tas det utgangspunkt i at digitalisering er sektorovergripende og at den medfører utfordringer som sektorene ikke kan løse hver for seg. 

Samferdselssektoren har som følge av ulike reformer blitt mer fraksjonert gjennom oppdeling og etablering av nye aktører. Vi mener dette forsterker behovet for samordning på tvers. Når sektoren fragmenteres organisatorisk for å håndtere den fysiske infrastrukturen, må vi gå motsatt retning for å binde sammen sektoren digitalt – vi har ikke råd til siloer.

Sammenhengen mellom datadeling og industrialisering er felles for alle transportetatene, og bør håndteres på samme måte. Samferdselssektoren mangler en spesifikk enhet som har et naturlig og overgripende mandat, tilsvarende som eHelse-direktoratet og Kartverket. eHelse-direktoratet har både en påloggings-funksjonalitet for pasienter og andre brukere, og en funksjonalitet for journaldeling i bakgrunnen. Samferdselssektoren har parallelle behov – både en publikumsportal for brukere/innbyggere og en samordning av tjenestene og systemene bak for de ansatte.

 

Beyond pilots

ITS Norway mener det er positivt at Nasjonal transportplan legger opp til økt innsats på forskning og innovasjon, med et særlig fokus på piloteringsordninger som Pilot-T. Dette er et viktig grep. Det er behov for å øke kunnskapen om teknologianvendelser, og pilotering er en nødvendig for teknologiutvikling. Vi støtter behovet for å utvikle en kompetansestrategi som oppfølging av Transport21. Det er viktig å ha kontinuitet i FoI og Transport21. Til tross for en dobling av satsingen innen FoI, er det totale omfanget likevel lavt sammenlignet med de øvrige sektorer. 

Industrialisering forutsetter at teknologien tas forbi pilotering og de regulatoriske sandkassene. I oppfølgingen av Nasjonal transportplan bør det konkretisere tiltak for å legge til rette for dette. Neste 12-årsplan er for lang tidshorisont til å utnytte Norges fortrinn innen teknologi.

Norske fortrinn:

• Selvkjøring
• Automatisering
• Fjernstyring og overvåkning (flyplasser, offshore-operasjoner, Ingenuity-helikopteret på Mars, m.fl)
• Maritim ITS
• Stor utbredelse av el-biler
• Kunnskap og erfaring fra operasjoner av sårbar infrastruktur under krevende forhold, som topografi, tunneler, vær, osv.

Noen områder er tidlig i utviklingsløpet - mens andre møter barrierer for å komme fra pilot til operasjon – og til industrialisering.

Vi mener derfor at NTP må bidra til å bygge ned barrierer:

• Datadeling og flyt
• Forretningsmodeller
• Proaktiv regulering
• Satsning på standardisering - til beste for norsk industri