Innspill fra Innlandet fylkeskommune vedr. Nasjonal Transportplan 2022 – 2033
Innlandet er et stort transportfylke med vertskapsrolle for de store nasjonale transportårene nord-sør og øst-vest. Innlandet er også Norges største jernbanefylke målt i antall km jernbane, og vi har mest fylkesvei i landet. Gode transportårer i Innlandet er derfor avgjørende for næringsliv og befolkning, både i Innlandet og for hele Norge.
Innlandet fylkeskommune mener nasjonal transportplan skal være det viktigste politiske styringsinstrumentet for transportsektoren i Norge. Fylkeskommunen er positiv til den nye organiseringen av planarbeidet, hvor bl.a. fylkeskommunene er blitt sterkere og tidligere involvert i planarbeidet.
Porteføljestyring i transportsektoren skal gi mer for pengene, men dette må ikke gå på bekostning av den politiske styringen av transporttilbudet i landet. Fylkeskommunen er i sitt innspill bedt av departementet om å prioritere tiltak i rekkefølge og det er derfor viktig at politiske prioriteringer også følges opp i transportplanen.
Nasjonal transportplan skal bidra til at Norge oppfyller internasjonale klimamål. Det er derfor skuffende at planen legger opp til svakere vekst i bevilgningene til jernbane enn til riksveg i kommende NTP[1]. Ambisjonen om å bygge dobbeltspor til Skien, Halden og Lillehammer gjennom Oslo, og bygge Ringeriksbanen, må ligge fast og det må tidfestes når dette skal stå klart. Når ferdigstillelse skyves ut i tid, er det viktig å starte med tiltak som får ned reisetid og opp frekvens på hele strekningen Oslo-Lillehammer. Østlandet er den mest folkerike delen av landet, der folk trenger et bedre togtilbud. Det virker som om Regjeringen har resignert når det gjelder dette store nasjonale samferdselsprosjektet. En merker seg også at Regjeringen nok en gang vil utrede høyhastighetstog mellom Oslo og Trondheim, samtidig som ambisjonene for bygging av infrastruktur på denne strekningen er redusert.
Innlandet fylkeskommune er også skuffet over at satsing på gods på jernbane er kraftig redusert. I forrige NTP var det lagt opp til en egen godspakke for overføring av gods fra veg til bane. Denne finner en nå lite igjen av i den nye transportplanen. Regjeringens og Stortingets mål om å flytte godstransport fra veg til bane og sjø blir ikke nådd dersom dette ikke prioriteres gjennom NTP. Godspakke Innlandet må derfor på plass igjen, med investeringer i Kongsvinger-, Solør- og Rørosbanen med blant annet krysningsspor og tilsvinger for å øke kapasiteten både for transport av gods og mennesker.
Det er positivt at transportplanen følger opp Innlandets prioriteringer og at Mjøsbyene knyttes tettere sammen gjennom utbygging av rv. 25 Hamar – Løten og rv. 4 fra Mjøsbrua til Gjøvik. Men det er skuffende at regjeringen ikke foreslår en sammenhengende utbygging av rv. 4 mellom Mjøsbrua og Oslo. Vestoppland har ca. 12 000 arbeidsplasser innen eksportindustrien. 2500 av disse er i Raufoss Industripark, som alene eksporterer varer for 12 milliarder kroner i året. I løpet av et år går 32 000 vogntog inn og ut fabrikkportene på Raufoss, og de kjører rv. 4 Både Statens Vegvesen og Nye Veier peker på at dette er et av Norges mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekt, og fylkestinget har vedtatt og spilt inn dette som Innlandets fremste veg-prioritet i vårt NTP-innspill.
Fylkestinget i Innlandet prioriterte også flere viktige utbedringsprosjekt på fylkets riksveger, bl.a. E16 Kongsvinger – riksgrensen, rv. 2 fra Elverum via Kongsvinger til riksgrensen, rv. 25 fra Elverum til riksgrensen og rv. 3 i Østerdalen. I tillegg må det på plass midler til oppstart av rv. 15 over Strynefjellet for å få til en sikker helårsveg mellom øst og vest. Utbedring av eksisterende riksveger vil gi bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for relativt små midler. Regjeringen peker i NTP på at rv. 3 er den viktigste ferdselsåren for næringslivet mellom Trøndelag og Østlandet. Innlandet er fornøyd med at det er satt av midler til rv. 3 i transportplanen, men mener 1 mrd. i hele perioden er for lite for denne strekningen.
Innlandet er også skuffet over at det ikke er satt av midler til E16 Fagernes – Hande. Denne strekningen er viktig for at E16 skal få en gjennomgående god standard mellom Fagernes og Filefjell. Dagens trasé går gjennom Fagernes sentrum. Dette er en dårlig løsning for trafikksikkerheten og mulighetene til å utvikle Fagernes som regionsenter.
Nye Veier fikk i forrige NTP-periode overført ansvaret for E6 i Gudbrandsdalen og E16 Kongsvinger – Kløfta. Fylkestinget pekte i sitt innspill til transportplanen på viktigheten av at tidligere vedtatte prosjekter blir fullført. Nå får disse prosjektene stadig flere å konkurrere med i Nye Veiers andel av samferdselsprosjektene i Norge. Vi mener derfor det er viktig at Stortinget sørger for at prosjekter som tidligere er lovet gjennomført, også blir det.
Innlandet har om lag 7000 km fylkesveg og forvalter det lengste fylkesvegnettet i landet. Forfallet på fylkesvegene i Innlandet er alene beregnet til over 4 mrd. kr. Trafikksikkerhetsutfordringene på fylkesvegnettet er store, og en ser at en stor andel av ulykkene med drepte og hardt skadde nå skjer på fylkesvegnettet. Innlandet fylkeskommune er tilfreds med at det er lagt inn tilskuddsmidler til fylkesveg, rentekompensasjon og utbedring for tømmertransport i transportplanen, men understreker at behovet er mye større enn det er avsatt midler til. Behovet for utbedring er akutt, og Innlandet ser derfor at midlene kommer tidligere i perioden. For å unngå at pengene går til søknader og byråkrati, ber vi om at tilskuddsmidlene fordeles etter kostnadsnøklene i inntektssystemet. Staten bør ha tillit til at fylkeskommunene vil bruke midlene der behovet er størst.
Innlandet er nå det eneste fylket i landet som ikke omfattes av en bysatsing i form av byvekstavtaler/belønningsmidler. Dette er svært uheldig, da behovet og potensialet for økt bruk av miljøvennlige transportmidler og bærekraftige transportløsninger er stort, også i Innlandet. Samarbeid av denne typen er godt etablert flere steder i fylket, herunder at 10 kommuner, fylkeskommune og stat har gått sammen om en felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen med godt og vel 200 000 innbyggere. Mjøsbyen må derfor tas inn i den nye tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling i NTP.
[1] 16,6 % på riksveg, 6,2 % på jernbane. Tabell 10.1