Høring: Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2022-2033

Regjeringen gir i all hovedsak en meget god beskrivelse av status, utfordringer, strategier og satsninger i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Samtidig ser vi tegn på økende målkonflikter og svekket prioritet for nullvisjonen i møtet med praktisk politikk.

Kap. 1 Innledning 

Målkonflikter og svekket prioritet for nullvisjonen

Det er bra, men også en selvfølge, at regjeringen viderefører nullvisjonen for drepte og hardt skadde som et (av nå fem) hovedmål for transportpolitikken. TT er selvsagt også enig i at felleskapets ressurser skal brukes på en effektiv og fornuftig måte. Det nye hovedmålet «mer for pengene» utfordrer imidlertid nullvisjonen fordi det inneholder drivere i retning av lavere sikkerhetsstandard og høyere fartsgrense. Tidsbesparelser vektes nemlig høyt i samfunnsøkonomisk analyser, mens liv og helse verdsettes lavt, både sammenlignet med før og med andre land. Regjeringens beslutning om å åpne opp for firefelts motorveier med smal veiskulder og fartsgrense 110 km/t, til tross for at beregninger viser 20 prosent flere ulykker (sammenlignet med dagens bredere standard), er et godt eksempel på dette. TT anbefaler komiteen å etterlyse en vurdering av innholdet i, og bruken av, samfunnsøkonomiske analyser, fra et nullvisjonsperspektiv.

Kap. 7 Nullvisjonen for drepte og hardt skadde  

Høye nasjonale ambisjoner krever økt satsning

TT stiller seg bak regjeringens ambisjon om å redusere antallet drepte og hardt skadde til maksimalt 350 i 2030, hvorav maksimalt 50 omkomne. Vi er også positive til at det settes et langsiktig mål om at ingen skal omkomme i trafikken i 2050. Det er viktig å understreke at ambisjonene er svært høye og at måloppnåelse vil kreve et fortsatt løft i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Vi må unngå «suksessens forbannelse», dvs. en tro på at resultatene kommer av seg selv. TT anbefaler komiteen å støtte opp under de høye ambisjonene og legge til grunn at dette forutsetter høy prioritet og økt satsning på trafikksikkerhet, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå.  

Underrapportering av trafikkulykker og behov for bedre oversikt

Ifølge den offisielle statistikken over veitrafikkulykker ble 673 mennesker drept eller hardt skadet i 2019. Det er imidlertid påvist en stor underrapportering, sannsynligvis ca. 60 prosent, fordi mange trafikkskader som behandles i helsetjenesten ikke registreres hos politiet (bl.a. mange sykkel/el-sparkesykkelskader). Manglende oversikt over det totale skadeomfanget er en stor utfordring for trafikksikkerhetsarbeidet. TT er derfor fornøyd med at veimyndighetene forplikter seg til å arbeide med dette, bl.a. gjennom et fyrtårnsystem for helsevesenbasert skaderegistrering. TT anbefaler komiteen å støtte opp under arbeidet for bedre oversikt over det reelle skadeomfanget med sikte på å få til en bedre samordning mellom politiets og helsetjenestens registre.

Viktig forankring av «den norske samarbeidsmodellen»

Norge er verdensledende på trafikksikkerhet og har et unikt tverrsektorielt samarbeid på dette fagområdet. Regjeringen beskriver og forankrer «den norske samarbeidsmodellen» på en god og viktig måte. Viktige stikkord er bred tilnærming, faglig forankring og samordet innsats gjennom fireårige tiltaksplaner, med bidrag fra flere sektorer, forvaltningsnivåer og organisasjoner. TT anbefaler komiteen å støtte opp om videreutvikling av «den norske samarbeidsmodellen».

Gode infrastruktur-prioriteringer, men mest å hente på trafikantrettede tiltak  

TT stiller seg bak regjeringens prioritering av møtefri vei, drift og vedlikehold, og tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Vi vil likevel minne om at infrastrukturtiltak kun bidrar til en begrenset årlig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken. Komiteen bør også merke seg at trafikksikkerhetsnytten pr. investerte krone er høyere for små målrettede tiltak på eksisterende vei enn nye store investeringer. De fleste alvorlige ulykker kan knyttes til høy fart, rus og uoppmerksomhet. Det er derfor mer å hente på trafikantrettet arbeid, som opplæring, informasjon og kontroller. Stortingets vedtak om å bevare UP er f.eks. helt avgjørende for trafikksikkerheten. TT anbefaler komiteen å fremheve betydningen av det trafikantrettede arbeidet.

Etterlyser tettere kobling mellom nullvekstmålet og nullvisjonen

Kap. 7 gir en god beskrivelse av sammenhengen mellom nullvekstmålet, som bl.a. innebærer at flere skal sykle og gå, økt ulykkesrisiko og behovet for trafikksikkerhetstiltak for fotgjengere og syklister i byområder. Dessverre er en tilsvarende kobling fraværende i omtalen av nullvekstmålet og byvekstavtalene (kap. 11.11). TT anbefaler komiteen å etterlyse en tettere kobling mellom nullvekstmålet og nullvisjonen, bl.a. gjennom økt oppmerksomhet på trafikksikkerhet i byvekstavtalene.

Kap. 9 Barnas transportplan

Gledelig styrking av Barnas transportplan

Barnas transportplan inneholder mange gode føringer og eksempler. TT er spesielt fornøyde med at regjeringen vil prioritere en ramme på 500 mill. kroner i første seksårsperiode til tiltak som stimulerer lokalt arbeid for tryggere skoleveier og nærmiljøer, der etablering av «hjertesoner» skal stå sentralt. Barn og unge er ekstra sårbare i trafikken, og sikkerheten deres er samfunnets og de voksnes ansvar. Selv om det heldigvis har vært få dødsulykker de senere år, er det fortsatt mange skader og nesten-ulykker. Mye kunne vært løst med små og relativt rimelige fysiske tiltak på skolevei og i nærmiljøer, lavere fartsgrense, mindre foreldrekjøring og holdningsskapende arbeid. Vi har registrert tverrpolitisk enighet om å videreføre og oppdatere Barnas transportplan (jf. Innst. 367 S (2018–2019), og oppfordrer komiteen til å slutte seg til regjeringens forslag om den nye tilskuddsposten.

Kap. 10 Økonomiske rammer og overordnede prioriteringer

Etterlengtet nasjonalt løft for fylkesveiene

Risikoen for å bli drept eller hardt skadet er 80 prosent høyere på fylkesveinettet enn riksveinettet, noe som ikke er akseptabelt. TT mener det er behov for et kraftig nasjonalt løft for fylkesveiene, og anbefaler komiteen å støtte opp under forslaget om økt tilskudd.