Nordland fylkeskommune høringsnotat
Nordland fylkeskommune vil innledningsvis vise til at man er glad for at flere av prosjektene som er spilt inn til NTP er blitt prioriterte. Disse prosjektene har stor betydning for regional utvikling og verdiskaping i det store og viktige næringsfylket Nordland.
Nordland har over 1000 kilometer med Europaveg. Det er sammen med Troms og Finnmark desidert mest i Norge. E6 er i en særstilling som transportkorridor i Nord-Norge. I Nordland er E6 eneste reelle transportkorridor nord-sør gjennom fylket. Dersom E6 stenges, stenges også Norge, og eneste omkjøring flere steder er enten gjennom Sverige eller fylkesvegnettet med noen ferjesamband. Det fraktes store verdier langs europavegene i Nordland. Det forventes mangedoblinger av godsvolumer av sjømat fra Nordland i årene fremover.
Likevel har både E6 og E10 fremstått som flaskehalser. En rapport fra Vista Analyse (Rapport 2020/38), viser at i 2020 er fortsatt 72 prosent av all europaveg i Nordland under anbefalt bredde på 8,5 meter.
På bakgrunn av dette mener Nordland fylkeskommune at det er helt riktig å prioritere E6 gjennom Nordland, og er glad for at flere flaskehalser langs E6 blir utbedret. Nordland fylkeskommune vil understreke viktigheten av utbedringen av at E6 Megården-Mørsvikbotn (Sørfoldtunellene). Dette vil ha stor betydning for helhetlig utvikling av E6 gjennom fylket. Det er imidlertid uheldig at NTP ikke prioriterer hele utbyggingsstrekningen fra Fauske til Bognes. Her er blant annet Ulvsvågskaret en stor flaskehals, særlig for tungtransporten. På samme måte er det uheldig at de to gjenstående delparsellene på E6 mot Trøndelag fylkesgrense ikke prioriteres samtidig med utbygging av de øvrige parsellene langs E6 Helgeland. Dette reduserer potensiale for en effektiv og helhetlige transportkorridor. E6 Helgeland er ikke ferdigstilt før alle parseller er fullført.
Det er uheldig at E6 Narviktunnelen prioriteres med en begrenset startbevilgning i slutten av første periode. Vi ber om at komiteen i sitt arbeid prioriterer dette prosjektet i første periode. Dette med tanke på at Narvik er Nord-Norges største godsknutepunkt og det forventes kraftig økning i tungbiltransporten gjennom sentrum, og de påfølgende problemer dette gir for innbyggerne.
Fylkeskommunen er fornøyd med at NTP øker søkelyset på opprusting av fylkesvegene, og dette er en viktig anerkjennelse av fylkesvegenes betydning og “Fra kyst til marked”-strategien til de nordligstes fylkeskommune. Det er viktig for treffsikkerhet og for næringslivet med økte midler til utbedringer av tunneler gjennom krav til tunnelsikkerhetsforskriften og gjennom økte midler til tilskuddsordningen til fylkesvegene. Svært mye av verdiskapingen og godstransporten starter ved en fylkesveg, men mange av disse vegene fremstår som flaksehalser før man kommer ut på europavegene. Bare i Nordland estimeres det at kostnadene for å oppgradere tunnelene vil være l to mrd. kr. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene, som er antatt å være over ni mrd. Kr. Med de prioriteringene som foreslås i NTP vil det imidlertid ta svært lang tid å få opprustet vegene til en akseptabel standard. Det trengs en betydelig økning i bevilgningen i planperioden, og at det blir en permanent og langsiktig ordning frem til at man har fått løst utfordringene.
Nordland fylkeskommune understreker viktigheten av at den statlige tilskuddsordningen til fylkesvegene må være forutsigbar over flere år og komme som en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Søknadsbaserte ordninger fra år til år, gir økte administrative kostnader og gir lite mulighet for langsiktig planlegging og effektiv prosjektgjennomføring. Med etablering av egen vegadministrasjon og økt ansvar etter regionreformen, innehar fylkeskommunene en vegfaglig kompetanse man ikke hadde tidligere. Etter gjennomføringen av denne reformen bør staten også ha tillit til at fylkene har den faglige kompetanse til å prioritere de transportkorridorene langs fylkesvegnettet som har det største utbedringsbehovet.
Nordland fylkeskommune støtter klimamålene i NTP, og fylkeskommunen vil ta sin del av ansvaret for at Norge når sine klimaambisjoner. Men for å klare dette, må fylkeskommunen bli kompensert for de betydelige merkostnadene et grønt skifte i ferge- og hurtigbåtsektoren medfører. Nordland har 23 fylkesfergesamband og 135 anløpssteder med hurtigbåt. Nordland fylkeskommune opplever betydelige økte kostnader som følge av overgang til null- og lavutslippsfartøy. Uten økte statlige overføringer til det grønne skiftet vil omstillingen ta lang tid og midlene hentes fra øvrig fylkeskommunal tjenesteproduksjonen.
NTP har tidenes satsing på jernbane med hele 393 mrd. kr. Av dette er Nordlandsbanen prioritert med 447 mill. kr i første planperiode. Dette utgjør 1 promille av den totale jernbanesatsingen, på Norges lengste jernbanestrekning som enda er dieseldrevet. Nordlandsbanen har ei positiv utvikling i godsvolumer, og næringslivet ønsker å benytte jernbanen i økende grad for sine transporter. Etablering av en regulær containerbåtrute mellom Bodø og Tromsø vil også genere økt behov for transporter på bane. Fylkeskommunen har i sine innspill til NTP påpekt viktigheten av å øke kapasiteten og effektiviteten på banen, og dette gjelder både gods- og persontog. Togtrafikken på Nordlandsbanen er dieseldrevet. Vi ber om at komiteen prioriter både nullutslippsløsninger, kapasitetsøkende tiltak og pendlerruter på banestrekningen i første periode.
Nordland fylkeskommune har over tid etterlyst tiltak som øker kapasiteten og punktligheten på Ofotbanen. Det er gledelig at NTP prioriterer utbedring av Narvik terminal og Narvik stasjon i første periode. Men trafikken på banen nærmer seg farefullt oppnådd kapasitet, og med forventninger om stor økning i godsvolumer, haster det nå å få etablert dobbeltspor fra Narvik til riksgrensen. EU vil i samarbeid med svenske myndigheter satse stort på korridoren mot Narvik i årene som kommer, og det er avgjørende at denne satsingen møtes offensivt på norsk side. Nordland fylkeskommune mener derfor planlegging, prosjektering og utbygging av dobbeltspor fra Narvik til riksgrensen må gis prioritert i første periode av NTP.
Det er satt av 33 mrd. kr til kystforvaltning, noe som utgjør 3 % av totalen i NTP. Av disse midlene er Nordland, med lengst kystlinje i landet, krevende farvann, klimatiske forhold og stor skipstrafikk - prioritert med kun om lag 0,5 % av de foreslåtte tiltak i planen. NTP må styrke sine prioriteringer for å kunne utvikle mer effektive, tryggere og klima- og miljøvennlig sjøtransporter, farleder og havner. Særlige med tanke på mer overføring av gods fra veg til sjø.
Fylkeskommunen ber om at komiteen sikrer at viktige utbedringer som Brønnøyleden og Risøyrenna prioriteres i første periode av NTP. Dette er viktig tiltak som spart seilingsdistanse og -tid, samt reduksjon i ulykkesrisiko.
Det er positivt at den nasjonale transportplanen foreslår nye flyplasser i Bodø og i Rana. Det er viktig at den nye flyplassen i Bodø blir intermodulær. Nordland fylkeskommune viser også til komiteinnstillingen fra 2017:
«Komiteen støtter at det skal bygges en ny og fremtidsrettet flyplass på Hauan utenfor Mo i Rana på Helgeland. Den nye flyplassen er lokalt ønsket, og lokalpolitikere og næringslivet har jobbet målrettet for en realisering av denne. I forbindelse med utbyggingen av Hauan understreker komiteen at lufthavnene i de resterende regionsentrene på Helgeland opprettholdes. Dette gjelder blant annet lufthavnen på Kjærstad i Mosjøen og Stokka i Sandnessjøen.»
Nordland fylkeskommune støtter Avinor og Luftfartstilsynets anbefaling om å etablere et nasjonalt senter for innovasjon knyttet til lav- og nullutslippsteknologi og bærekraftig luftfart. Det vil være naturlig å lokalisere dette senteret til nordområdene og til flybyen Bodø. Vi ber derfor komiteen om å etablere dette senteret i Bodø.