NHOs høringsinnspill

NHO takker for muligheten til å gi et høringsinnspill om stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler. God styring av UH-sektoren er viktig for å tette kompetansegapet i norske bedrifter. NHO la høsten 2020 frem et "Veikart for fremtidens næringsliv". Dette viser at vi må skape 250 000 netto nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å trygge velferden. Skal vi få til det, må bedrifter kunne rekruttere ansatte med relevant utdanning. Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men da må kompetansepolitikken rettes inn mot å tette eksisterende kompetansegap og bidra med kompetanse som skaper vekst i nye forretningsområder som er under utvikling, f.eks. CCS, havvind, offshore havbruk, batteriproduksjon og hydrogen. Aldri før har Norge utdannet flere mennesker enn de siste 10 årene. Likevel er kompetansegapet blant NHO-bedriftene stabilt og stort. 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov.  

Viktige temaer i styringspolitikken 

For NHO er disse temaene særlig viktige når det gjelder styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler: 

1. Styring som bidrar til å styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet 

NHO vil fremheve viktigheten av å styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet. I dag skjer dette samarbeidet gjennom mange formelle og uformelle samarbeidsarenaer og på alle nivåer i utdanningssystemet. En styrking av samarbeidet med partene vil derfor være en naturlig forlengelse av dagens gode samarbeid. Vi kommer nærmere tilbake til hva som konkret bør gjøres for å styrke samarbeidet nedenfor. 

2. Styring som bidrar til å styrke arbeidslivets innflytelse på dimensjoneringen 

Arbeidslivets innflytelse på dimensjoneringen er svak, og det er primært studentenes søkning som er avgjørende for dimensjoneringen. For å ivareta kompetansebehovene i fremvoksende næringer og nye satsningsområder for norsk konkurransekraft, er NHO særlig opptatt av at det må utdannes flere studenter innenfor teknologifagene. Norge har relativt få studenter innenfor disse fagområdene, sammenliknet med land det er naturlig å sammenlikne seg med.  

3. Styring som bidrar til å styrke arbeidslivsrelevansen 

Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger. Økt arbeidslivsrelevans kan sikres på mange ulike måter, blant annet ved nær kontakt med arbeidslivet i utarbeidelse av studieprogrammer og i gjennomføring av undervisningen. NHO mener dessuten at alle studenter må få tilbud om studiepoenggivende praksis. Vi viser her også til NHOs innspill til høringen om arbeidsrelevansmeldingen. 

4. Styring som bidrar til å styrke etter- og videreutdanningstilbudet 

NHO mener livslang læring bør inn i grunnoppdraget til UH-sektoren. Det er viktig at universiteter og høyskoler tar et enda større og mer systematisk ansvar for folks muligheter til livslang læring. For å få dette til, må pådriveransvaret ligge i arbeidslivet, samtidig som samarbeidet mellom UH og arbeidslivet må styrkes ytterligere. Det er viktig å styrke tilbudssiden i EVU-markedet, ikke minst innenfor tekniske fag, IKT og digitalisering, hvor tilbudet i dag er dels mangelfullt nasjonalt. Det er viktig å få på plass fleksible, digitale og modulbaserte tilbud, slik at opplæringen kan kombineres med arbeid. 

Finansieringssystemet 

Regjeringen varsler i styringsmeldingen at man vil gjennomgå hele finansieringen av universiteter og høyskoler. Det er viktig at gjennomgangen og den politiske oppfølgingen kommer så raskt som mulig. Finansieringssystemet må også gjennomgås med tanke på å legge bedre til rette for og skape sterkere insentiver til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud. NHO mener samarbeid med arbeids- og næringsliv bør tillegges større vekt med tanke på hva universitetene og høyskolene måles etter. Høyskolene og universitetene må bli målt på sin EVU-aktivitet, og det bør vurderes om dette skal innlemmes i resultat- og finansieringssystemet. Kostandskategoriene i finansieringssystemet må også gjennomgås. Teknologiutdanningene er blant annet betydelig underfinansiert per i dag. Det er derfor viktig å heve finansieringskategorien for ingeniør- og teknologistudier. NHO anbefaler at ingeniørutdanninger i tillegg til ny finansieringskategori også får et tilleggsbeløp per student, slik at utdanningene kan legge til rette for at studentene har tilgang til relevant og oppdatert utstyr som de vil møte i arbeidslivet.  

Utviklingsavtaler 

Styringsmeldingen varsler at utviklingsavtalene blir mer sentrale i styringen framover. NHO mener utviklingsavtaler er et velegnet virkemiddel i sektoren, og mener det også må knyttes finansiering til disse. Utviklingsavtalene bør videreutvikles som strategisk verktøy for styring av institusjonene. Avtalene bør ha konkrete mål, og det bør knyttes finansiering til måloppnåelsen. NHO mener for eksempel at styrking av arbeidslivsrelevansen og bedre dimensjonering er temaer som kan inngå i utviklingsavtalene. NHO mener utviklingsavtaler må drøftes i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) før de vedtas slik at perspektivene fra arbeidslivet også kan bidra til å forankre innholdet i avtalene. 

Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 

Styringsmeldingen påpeker at kontakten med arbeidslivet gjennom det lovpålagte rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) har varierende betydning når det gjelder dimensjonering. NHO har sammen med LO over tid arbeidet med å styrke arbeidet i RSA, i tett og god dialog med UH-sektoren. NHO mener det er nødvendig med klarere retningslinjer fra KDs side når det gjelder RSA. RSA bør formulere konkrete anbefalinger som behandles i institusjonenes styringsorganer og komme med innspill til satsinger som SFU, SFF, SFI, strategi samt utviklingsavtaler. Det er viktig med god sammenheng mellom RSA og arbeidet som foregår på de andre nivåene ved UH-institusjonene, ikke minst på programnivået. RSA bør også kunne gi overordnede innspill til UH-institusjonenes dimensjonering av fremtidige utdanningstilbud. NHO mener KD også må stille klare forventninger om representasjon fra arbeids- og næringslivet i styrer og råd på fakultets-, institutts- og programnivå. 

Gradsforskriften 

Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. NHO mener prinsipielt at institusjonsakkreditering og krav til akkreditering av studietilbud er tilstrekkelig for å regulere hvilke institusjoner som kan tilby hvilke studier. I tillegg kommer tildeling av øremerkede midler til studieplasser, og eventuelle kandidatmåltall. Dersom KD mener at det er behov for sterkere styring av hvilke institusjoner som får lov å tilby enkelte studier, mener NHO at dette må gjøres på andre måter enn ved å bruke gradsforskriften. Styring ved bruk av gradsforskriften fører til en streng regulering av utdanninger som fører frem til andre grader enn bachelor og master, mens utdanninger hvor det kan være like sterke argumenter for nasjonal regulering, ikke er omfattet, da alle universitetene fritt kan opprette mastergrader. 

Rammeplaner 

Regjeringen ønsker mer overordnet styring av profesjonsutdanningene med rammeplaner og vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse utdanningene i samarbeid med blant annet regionale partnere i arbeidslivet. NHO er enig i at det er viktig å se på rollen til og innslaget av rammeplaner. Institusjonell autonomi må fortsatt sees i sammenheng med et velfungerende og kompetent tilsyn.