Styrk kunst og kulturfagene i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning gjennom økt kompetanse

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) er positive til politiske myndigheters ønske om å se kulturpolitiske og utdanningspolitiske mål og virkemiddel i sammenheng, slik Meld. St. 18 (2020 - 2021) har til hensikt å gjøre. Meldingen er ambisiøs, med en målsetting om “å leggje til rette for at alle norske barn og unge – uavhengig av bustad, økonomi, funksjonsevne og sosial og etnisk bakgrunn – får tilgang til eit breitt og mangfaldig kulturliv og får moglegheita til sjølve å delta, skape, lære og meistre. Dette betyr at alle barn og unge, frå dei er i småbarnsalderen, til dei er ferdige med vidaregåande opplæring, må ha tilgang til eit mangfald av kunst- og kulturuttrykk av høg kvalitet, og at vi ser og set pris på bakgrunnen, erfaringane og kunnskapen kvar enkelt har med seg.”

I BUSK-rapporten (Kulturtanken, 2019) trekker barn og unge selv fram skolen som en sentral arena. Barn og unge peker på lærernes kompetanse i praktiske og estetiske fag som viktig for at alle elever skal få anledning til å lære om ulike kunst- og kulturuttrykk (Meld. St. 18. s. 93). Anne Bamford (2012) understreker det samme - at lærerens kompetanse er avgjørende for at elevene skal få et godt læringsutbytte i kunst og kulturfagene. Hun påpeker samtidig at kunstopplæring av dårlig kvalitet kan hemme elevers kunstneriske utvikling og læring.

I senterets innspill til barne- og ungdomskulturmeldingen i 2019, stod styrking av kunst og kulturfagene i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning gjennom økt kompetanse sentralt. Dette ut fra en bekymring over at bare halvparten av lærerne som underviser i musikk eller kunst og håndverk i grunnskolen har formell kompetanse i fagene (SSB, 2019). Kompetansekrav til lærere som underviser i kunst- og kulturfagene er derfor avgjørende for å sikre alle barn og unge et kvalitativt godt utdanningstilbud, der de får oppleve, skape og dele ulike kunst- og kulturuttrykk.

Betydningen av denne typen kompetanse er tydelig formulert som en del av verdigrunnlaget i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (2017) og skal gjennom denne forskriften få konsekvenser for alle skolefag. Videre har regjeringen lagt fram en egen strategi for å styrke praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning: Skaperglede, engasjement og utforskertrang (2019). Kompetanseheving og styrking av profesjonsfellesskapet er ett av fire satsingsområder i denne strategien. Det nye læreplanverket LK20 og regjeringens nevnte strategi betoner tverrfaglige kompetanseområder som estetiske læringsprosesser og kreativ problemløsning. Dette er også sentrale områder som Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10 (2016) vektlegger som områder alle lærerstudenter skal ha kunnskap og ferdigheter om (By, 2020).
I lys av dette ser KKS det som urovekkende at meldingen i så liten grad fokuserer på å høyne den kunst- og kulturfaglige kompetansen blant lærere i grunnskolen.

Vårt inntrykk er at betydningen barnehage- og grunnskolelæreres kompetanse i de estetiske fagene har for barns estetiske opplevelse, erkjennelse og erfaringsdanning underkjennes i barne- og ungdomskulturmeldingen.