Skolelederforbundets innspill til fullføringsreformen

Skolelederforbundets høringsinnspill Meld- St. 21 (2020 - 21) Fullføringsreformen   - med åpne dører til verden og fremtiden

Fullføringsrett

Skolelederforbundet støtter forslaget om å gå over til en fullføringsrett. Vi mener dette vil være en viktig faktor som vil bidra til å kunne tilpasse utdanningsløpet, og ikke minst gi muligheter for voksne til å kunne tilpasse seg endringer i et arbeidsmarked hvor kanskje ikke den lange fagutdannelsen man en gang tok er relevant. En omlegging av tilbudene til voksne som tar utgangspunkt i den kompetansen den enkelte har, og en modulbasert opplæring med mulighet for «skreddersøm» for en konkret sluttkompetanse, er et viktig element i denne delen av reformen.

Ungdomsskolen, overganger og karriereveiledning

En av de viktigste forutsetningene for et vellykket utdanningsløp er å sikre at overgangene mellom nivåene i skoleløpet er overlappende. For å sikre at elevene har lik og god nok kompetanse gjennom hele skolegangen, må man sørge for at grunnopplæringen henger bedre sammen. Det vil si at det bør sikres at eleven har den kompetansen han/hun trenger for å kunne ta fatt på neste nivå. Dette krever ikke bare god dialog mellom mottakerskole og avsenderskole, men tydeligere kompetansesikring når eleven går mot slutten av et nivå. Ungdomsskolen er etter vår vurdering for teoretisk innrettet. Det er etter vår vurdering særlig viktig å se om en i større grad skal kunne starte et mer praktisk tilrettelagt løp som er knyttet til de muligheter som ligger i det videregående studietilbudet. Valg av annet fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag allerede i 8. klasse er krevende. Det kan være en medvirkende årsak til frafall.

En viktig faktor for en god start i videregående er god og målrettet karriereveiledning. Et tett samarbeid mellom nivåene er svært viktig, og vi mener at selve karriereveiledning bør eies av VGO. Det er dette nivået som sitter på kunnskapen om mulighetene innenfor det videregående opplæringsløpet. Vi mener skal vi lykkes med reformen, må ungdommene og de foresatte få mer innsikt i valgmulighetene. Det må settes av mer tid til at enhver kan bli inspirert og motivert ift hvilket linjer man skal velge.

 To tydelige utdanningsretninger – fag og timer

Å heve statusen til yrkesfagene har vært et gjentakende tema i sektoren og på politisk nivå i mange år. Likevel har statusen i liten grad hevet seg. Dette forblir en viktig forutsetning for at ungdom skal tørre å bli praktikere. Reformen bør knytte arbeidslivet tettere til skolen og deres fremtidige arbeidstakere. Målet må være at samfunnet legger til rette for at alle elever er en potensiell ressurs. Oppgaven for lokalt næringsliv og samfunnet blir å synliggjøre de potensielle yrkeskarrierene og jobbmulighetene. Elevene må kunne se hvordan det de lærer kan bli viktig for hvordan de skal løse oppgavene i arbeidslivet.  Vi mener det bør prioriteres å kommunisere tydeligere til elever på ungdomsskolen og deres foresatte hvordan valg av yrkesfag i videregående opplæring kvalifiserer videre til en høyere utdanning på fagskoler på lik linje med at studieforberedende fag kvalifiserer til høyskoler/universitet.

 Vi mener det må skapes bedre sammenheng mellom videregående skole og UH-sektoren for elever innenfor studieforberedende utdanningsprogram. Det bør gjøres en kritisk gjennomgang av hvordan VGO forbereder elevene til det som venter dem på universitet og høyskole. Vi har også pekt på at det utarbeides bedre informasjonstiltak som har som formål å avklare forventningene institusjonene har til nye studenter og vice-versa. En bedre forventningsavklaring kan forebygge skuffelser, feilvalg og til slutt frafall. 

Vi imøteser en gjennomgang av fag og timefordelingen som grunnlag for å se handlingsrom og utviklingsmuligheter for den videregående skolen. En god gjennomgang med fokus på to tydelige utdanningsløp er viktig og riktig.

Vurderingssystemet

Skolelederforbundet mener det er et paradoks at dersom elever gjør det dårlig på eksamen fordi de er uheldig å bli målt på det de har minst kompetanse i, fordi de takler stress dårlig eller har en dårlig dag, vil det kunne ha store konsekvenser for om de blir kvalifisert og får vitnemål. Derfor mener vi reformen bør legge sterkere vekt på elevens helhetlige kompetanse. Det må være det som vurderes gjennom hele opplæringsløpet og som nedfelles i en standpunktkarakter som må vektlegges, og ikke et enkelt «øyeblikksbilde» hvor en kun tester en brøkdel av elevens samlede kompetansenivå. Den usvikelige troen på at elevene trenger en form for ytre motivasjon, er vi ikke enige i. Vi mener vi trenger et større fokus på variasjoner i vurderingssituasjonene som grunnlag for elevens standpunktkarakter. Vi er av den oppfatning at elevene lar seg motivere av god opplæring og variasjon i vurderingene hvor den enkelte får vist sine ulike styrker og utviklingsmuligheter.

Det helhetlige vurderingssystemet må i større grad gjenspeile relevante vurderingssituasjoner som elevene kommer til å ha nytte av i sin fremtidige skole-, arbeids- og samfunnsliv.  Å gi alle elever like muligheter for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, innebærer at opplæringen innenfor de ulike utdanningsprogrammene er likeverdige, men det betyr ikke at alle fellesfagene behøver å være like. Det er også viktig med større grad av relevans i fellesfagene for de ulike utdanningsprogrammene, i tråd med hvilken kompetanse elevene har bruk for videre.

Kompetanse

Kompetanse er en nøkkelfaktor når en skal gjennomføre en slik reform. Vi er opptatt av at en ikke bare må ha fokus på at det er viktig å kompetanseheve lærerne, men også lederne.
I en slik reform må en se hele fellesskapet når kompetansetiltak skal settes inn. Et enøyd fokus på én gruppe vil redusere muligheten for å lykkes! 

Fylkeskommunens ressurser

En rekke av de foreslåtte endringer og tiltakene vil kreve store ressurser. Erfaringene fra tiden før pandemien var at ressurstilgangen for de voksne var varierende. Gjennom pandemien har denne delen av fylkeskommunens oppgaver blitt tilgodesett med ekstra ressurser. Den økte satsningen på voksne og deres utvikling er viktig, men det må ikke gå på bekostning av de ressurser som idag er øremerket 16 -19 åringene. De må sikres muligheten til å kunne gjennomføre på normert tid. Fylkeskommunens økte ansvar med tanke på det å karriereveilede må også finansieres. Det er mye bra i meldingen om de voksne. Vi mener det også bør sikres ressurser for godt faglig samarbeid mellom VGO og UKS både ift karriereveiledning, men også ift faget utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Et tydelig grep bør tas for å gi fylkeskommunen ressurser og ansvar for disse viktige arenaene som skal sikre gode valg for fremtiden.

Oppsummert må denne reformen fullfinansieres skal den lykkes!

Kommende prosesser

Meldingen har en rekke utredningsoppdrag som er foreslått satt i gang, og hvor partene skal delta. Vi har en forventning om at dette blir gode prosesser, hvor vi som part involveres på en god måte slik at helheten og detaljer i de ulike forslag blir godt belyst før en trekker endelige konklusjoner. Et godt partsamarbeid er nøkkelen til gode reformer!

Til slutt vil vi igjen benytte anledningen til å påpeke at vi er en organisasjon som organiserer ledere i sektoren. Også i denne meldingen omfattes vår organisasjon av samlebegrepet lærerorganisasjonene. Vi vil poengtere at selv om et av kravene for å bli leder er å ha pedagogisk bakgrunn, er våre medlemmer ledere. Vi mener derfor at en bedre formulering knyttet til partsamarbeidet i sektoren er «leder - og lærerorganisasjonene.»

Stig Johannessen/s/

Forbundsleder, Skolelederforbundet