Innspill fra Norsk Brannmannsforum til høring i arbeids- og sosialkomiteen 22.04.2021

Forkortet versjon av tidligere innsendt høringsuttalelse fra Norsk Brannmannsforum.

Viser til Prop. 138 L (2020-2021) - Endringer i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (fjerning av plikten til å fratre ved særaldersgrense).

Innspill fra Norsk Brannmannsforum til høring i arbeids- og sosialkomiteen 22.04.2021

Norsk Brannmannsforum ser hverken behovet for eller fordelene ved å fjerne den generelle plikten til å fratre ved oppnådd pensjonsalder som høringsnotatet foreslår. Det finnes allerede muligheter til å stå ut over pensjonsalderen i gitte tilfeller. Vi ser derimot flere ulemper.

Arbeids- og sosialdepartementet er i avtale av mars 2018 enige i at det også i fremtiden vil være behov for særaldersgrenser. NBMF deler dette synet. Men vi klarer ikke se hvorfor plikten til å fratre skal opprettholdes for de med ordinær aldersgrense, men ikke for de med særaldersgrense. Vi stiller spørsmålstegn ved hva vi igjen hvis vi har en lavere aldersgrense enn den ordinære uten en plikt til å fratre. En veiledende særaldersgrense? Og hva er i så fall hensikten med det? Vi påstår at man da i praksis ikke har en særaldersgrense lenger.

Hvorfor særaldersgrenser i brannyrket?
I brannyrket er bakgrunnen for særaldersgrensen at det stilles krav til fysikk og psyke som normalt svekkes etter en gitt alder. Særaldersgrensen skal altså sikre at brannfolk fysisk og psykisk er i stand til å utføre jobben som samfunnet forventer.  Å gi en mulighet til å fortsette i slike yrker fordi man ønsker har et potensiale for farlige situasjoner for den enkelte og dens kolleger, og vil også kunne føre til at befolkningen ikke får den hjelpen de har krav på og forventer. 

Oppnådd pensjonsalder – full opptjening
Vårt syn er at man med full pensjonsopptjening ved oppnådd pensjonsalder skal ha utbetalt en god pensjon det går an å leve av - også for de med særaldersgrense. En generell adgang til å stå lenger i stillingen vil kunne føre til en forventning om at man skal jobbe lenger selv om de fleste ikke vil være i stand til det grunnet sin alder. Dette vil være til skade både for arbeidsgiver, arbeidstakeren og befolkningen.

Samfunnets sikkerhet er et felles ansvar
I risikofylte yrker som brannyrket må antatte fordeler med en generell adgang til å stå lenger veies opp imot de negative sikkerhetsmessige konsekvensene for samfunnet og de ansatte i brannvesenet. Dette er et ansvar som ligger hos fellesskapet og som ikke må flyttes over på den enkelte.

En arbeidsstokk med flere eldre konstabler vil kunne svekke den beredskapsmessige slagkraften og sikkerheten til den enkelte brannkonstabel samt kolleger under innsats. Liv og helse kan i verste fall gå tapt. Dette er en for høy pris å betale for å oppnå fordeler som for oss er vanskelig å få øye på.

Negativ sosial profil

Denne muligheten vil i realiteten kun gjelde de som har god helse og i vårt yrke hovedsakelig menn. Det vil også i mange tilfeller være enklere for de med ledende stillinger å stå til pensjonsalder og lenger enn for de som er brannkonstabel helt til pensjonsalder.
En ordning som favoriserer menn fremfor kvinner, de med god helse fremfor de med dårlig helse og ledere fremfor fagarbeidere kan vi ikke stille oss bak.

Helse

Brannyrket er forbundet med høy risiko for å utvikle kreft grunnet gjentatt og omfattende eksponering for kreftfremkallende brannrøyk. Selv om særaldersgrensene i hovedsak er satt for samfunnets sikkerhet ser vi at den også er med på å minimere antall år den enkelte brannkonstabel er eksponert for kreftfremkallende stoffer. Dette momentet bør man også ta med seg når man nå foreslår å åpne for en lengre karriere kun basert på den enkeltes egne ønsker. I tillegg til å ha helsemessig betydning vil det også ha samfunnsøkonomisk betydning i form av yrkesskadeytelser.

Uhåndterlig tilretteleggingsbehov

Et større behov for tilrettelegging enn i dag er et stort problem for brannvesen av flere årsaker. De aller fleste stillingene innen beredskap stiller krav til fysikk og kognitive egenskaper som normalt svekkes ved alderen. Dette gjør at det allerede i dag er begrensede muligheter for tilrettelegging. Dette gjelder både store og små brannvesen.

Kommunene har ikke mange ledige stillinger som pensjonerte brannkonstabler bare kan gå inn i etter endt yrkeskarriere. Tidligere gikk noen over i stillinger på forebyggende avdeling, men dette er ikke tilfellet i dag da disse stillingene stiller høye krav utdannelse og en mer variert erfaring enn tidligere.

Et større antall interkommunale brannvesen forsterker denne problemstillingen i og med at man ikke kan se til kommunen etter alternative arbeidsoppgaver. 110-sentralene som tidligere var en avdeling i brannvesenet med muligheter for tilrettelagte stillinger er nå i stor grad skilt ut som egne IKS, noe som også har redusert muligheten for tilrettelegging.

Heltids brannkonstabler jobber helkontinuerlig turnus. En økt tilrettelegging for eldre arbeidstakere som sliter med nattarbeid vil kunne skape problemstillinger i forhold til turnus og deltidsstillinger som andre virksomheter - spesielt innenfor helse - prøver å komme seg vekk ifra, men som brannvesen per i dag ikke sliter med.

Alle disse momentene har også økonomiske følger som vil gjøre at det blir dyrere å drifte brannvesen enn det er i dag.

Hvis komiteen mener at de som har særaldersgrenser må få større muligheter enn i dag til å jobbe lenger bør dette løses gjennom endringer i dagens tariffestede unntaksbestemmelser.
Dette gir større muligheter til å unngå utilsiktede negative konsekvenser enn en generell lovfestet adgang til å jobbe lengre gir.