Innspill til Meld. St. 21 (2020-2021) – Fullføringsreformen
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) erfarer, gjennom tilbakemelding fra våre medlemmer, at videregående opplæring for elever med utviklingshemming er preget av lave forventninger og ambisjoner, manglende faglig tilknytning og systematisk segregering. Dette har vært realiteten for elevene i en årrekke, men har ikke tidligere vært adressert som et problem, før melding til Stortinget om fullføringsreformen. Vi berømmer Kunnskapsministeren for å ha tatt organisasjonenes tilbakemeldinger på alvor. Vi er glade for at meldingen behandler utfordringer for elever med funksjonsnedsettelser som en del av en enhetlig og helhetlig reform. Nå er det behov for endringer.
Regjeringen foreslår å utarbeide en strategi, for å kartlegge utfordringer for elever med funksjonsnedsettelser. For noen grupper av funksjonsnedsettelser kan dette være nyttig og nødvendig, men for elever med utviklingshemming er de største problemene allerede klarlagt. For denne elevgruppen er det særlig to hovedproblemer, som står i veien for et godt og inkluderende utdanningstilbud.
Det ene problemet er utforming av læreplanene for alle fellesfag og programfag. Slik læreplanene er utformet i dag, tas det ikke hensyn til at elever har ulike evner og forutsetninger. Læreplanene har spesifiserte og høythengende opplæringsmål, som bare de mest evnerike elvene har forutsetninger for å oppnå. Denne strukturen medfører at alle elever med utviklingshemming ikke kan benytte læreplanene. Det medfører igjen at alle elever med utviklingshemming får fritak fra læreplanene. Når du får fritak fra skolens innhold, forsvinner også det systematiske i skolen. Du får ikke lærebøker, du får ikke prøver og du får ikke karakterer. I stedet får du individuelle opplæringsmål, individuelle fag, og individuelt læremateriell. De aller fleste sitter igjen med et opplæringstilbud uten tilknytning til innholdet i læreplanene, og uten faglig betydning. Det er ingen overordnede krav til det individuelle opplæringstilbudet. Tilbudet du får er tilfeldig, og prisgitt at ansatte i PPT og skolen har ambisjoner på dine vegne. Veldig mange opplever lave forventninger og lave ambisjoner for livet etter videregående opplæring. Mange får høre at «det er ikke så farlig, for du får dagtilbud av kommunen».
Det andre problemet er nettopp manglende sammenheng mellom opplæringstilbudet i videregående skole og livet etter videregående opplæring. I videregående opplæring skal du forberedes på livet etter opplæringen, slik som videre studier eller arbeidsliv. I rapporten «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming» (Wendelborg, 2017), kommer det frem at størst andel av elever med utviklingshemming går studiespesialisering. Dette er et paradoks, med tanke på at dette er studieretningen som skal forberede elevene til høyere utdanning, men ingen personer med utviklingshemming tar høyere utdanning. Disse elevene får omfattende avvik fra læreplanene, avslutter videregående opplæring uten vitnemål, og kvalifiserer dermed ikke for høyere utdanning.
Rapporten viser at begrunnelsen for at størst andel elever med utviklingshemming går studiespesialisering, har sammenheng med at denne studieretningen har kortere undervisningstid enn yrkesfag. Det er derfor billigere for fylkeskommunene at elevene går denne studieretningen. Rapporten viser samtidig at hvilken studieretning eleven har fått plass på, har liten betydning. Undervisningen blir som oftest organisert slik at elever med vedtak om spesialundervisning blir samlet i én gruppe, og får samme undervisning, uavhengig av hvilken studieretning de opprinnelig fikk plass på. Dette bidrar ikke til lærelyst og skolemotiverte elever.
For at elever med utviklingshemming skal få et godt opplæringstilbud i videregående skole må en begynne å utforme læreplanene i alle fag på en slik måte at alle elever kan benytte læreplanene, ut fra egne evner og forutsetninger. Det må gjøres tilpasninger basert på elevens individuelle behov, men det bør ikke være mulig å gi fullt fritak fra læreplaner. Vi mener at universelle læreplaner vil bidra at alle elever får mulighet til å få faglig relevant utdanning, som en har behov for i videre studier eller arbeidsliv, og samtidig forebygge den utstrakte bruken av segregert opplæring for elever som har vedtak om spesialundervisning.
Samtidig må høyere utdanning eller arbeid være et mål for alle elever, uavhengig av funksjonsevne. For å oppfylle dette målet, må fylkeskommunene og skolene ha et etablert samarbeid med NAV, som kjenner arbeidsmarkedet elevene skal ut i etter videregående opplæring.
Nå som det er foreslått en reform i videregående opplæring, vil vi understreke viktigheten av at reformen omfatter alle elever i videregående opplæring under ett. En egen reform for elever med funksjonsnedsettelser, i ettertid av den foreslåtte reformen i Meld. St. 21, vil ikke sikre et godt og inkluderende opplæringstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne. En vellykket reform er kjennetegnet ved at den ser helheten, og omfatter alle elever.
For å sikre en god og helhetlig reform må funksjonshemmedes organisasjoner involveres aktivt, og samarbeidet med organisasjonene må starte umiddelbart, før det blir gitt føringer knyttet til reformarbeidet. Blir organisasjonene involvert for sent, mister vi muligheten til å skape en god og helhetlig reform for alle elever, allerede før den er kommet i gang.
Med vennlig hilsen
Tom Tvedt Ingvild Østerby
Forbundsleder Juridisk rådgiver