Meld. St. 29 (2020-2021) Notat fra Ørland kommune

Meld. St. 29 (2020-2021)

Notat fra Ørland kommune til høring i «Energi- og miljøkomiteen» i Stortinget, 27.04.2021.

Et større areal i Ørland kommune er omfattet av forslag til marine verneplaner fra 2004. Ørland kommune ble først involvert i 2017. Fylkesmannen i Trøndelag la fram sin tilrådning for marint vern av Kråkvåg og Bjugnfjorden i april 2020. Miljødirektoratet jobber nå med verneforslaget som oversendes til Klima og Miljødirektoratet i løpet av Juni 2021. Ørland kommune mener at en bærekraftig forvaltning må skje gjennom plan- og bygningsloven heller enn gjennom marint vern. Dettet gir gode muligheter til å balansere vern og vekst på en bærekraftig måte, og ivareta både lokalt selvstyre og nasjonale føringer.

Parallelt med prosessen med marint vern i Ørland kommune er det utarbeidet forslag til en ny stortingsmelding om marint vern, som bl.a. omhandler hva som ligger i internasjonale avtaler om vern. Dette er Ørland kommune har vært svært opptatt av, og frykter at stortingsmeldingen ikke tar hensyn til demokratiske prosesser og legger føringer for et enda strengere vern av Kråkvåg og Bjugnfjorden.

Verneprosess – lovanvendelse

Ørland kommune har hele tiden fremhevet at plan- og bygningsloven er et godt redskap for å beskytte naturverdiene. Loven styrer arealutviklingen i en kommune og gjennom dette lovverket tar vi vare på våre naturverdier.

Plan- og bygningsloven tar hensyn til alle samfunnsinteresser i kommunenen. Dette gjelder f.eks. samordning mellom viktige naturverdier, kulturminner, landbruksinteresser, næringsinteresser og luftforsvaret med tilhørende støysoner og skytefelt.

Det er viktig å gjennomføre planprosesser med bruk av plan- og bygningsloven parallelt med verneprosesser etter naturmangfoldloven. Dette gir en totaloversikt over konsekvensene av vern. I pågående verneprosess opplever vi at plan- og bygningsloven ikke vurderes og at beslutning om vern er tatt lenge før kommunen involveres i prosessen.

Staten verner store areal, så kan staten gjennom muligheter for innsigelser også pålegge kommuner i etterkant å utvide vernet med hensynsoner og bestemmelsesområder. Kommunen har ingen tilsvarende innsigelsesmulighet overfor vern i henhold til naturmangfoldloven.

Erfaringer fra utvikling av andre sentrumsnære næringsarealer, gjør at kommunen stiller spørsmål om ulike typer vern får meget stor betydning for utvikling av arealer i kommunen som ikke er vernet.

I mars 2021 ble Havforskningsinstituttets ekspertvurdering lagt frem. Her er det en omtale av at marine verneområdene er ofte klassifisert i henhold til kategorier for marint vern utviklet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Her er det beskrevet at Norge har rapport inn disse områdene i en kategori som har følgende krav: «all types of fishing, including recreational, are not compatible)». Videre står det at «Dette indikerer at mange marine verneområder i Norge kan bli oppfattet som såkalte “paper-parks”». Forslag til tiltak er: «Følgelig er det enten behov for justeringer i individuell IUCN-kategori for marine verneområder i Norge, eller et behov for å tilpasse reguleringene i hvert enkelt marint verneområde for å tilfredsstille de respektive IUCN-kategoriene verneområdene er meldt inn som.» Ørland kommune er derfor meget bekymret for at opprettelsen av flere marine verneområder uten en full gjennomgang i realiteten medfører langt strengere vern innenfor verneområdet enn forutsatt.

I samme rapport fra Havforskningsinstituttets ekspertvurdering står det følgende: «For å beskytte de marine verneområdene for utslipp i vannmassene fra industri bør man vurdere å innføre en buffersone rundt verneområdene på 2–3 km, hvor utslipp av forurensende stoffer i vannmassene ikke er tillatt.» Dette vil effektivt ha meget store konsekvenser for all næringsutvikling i sentrumsnære områder i Ørland kommune. Konsekvensene av denne utvidelsen av verneområder må gjennomgås. Blant annet må dette vurderes meget nøye i forskrift om konsekvensutredning der spesielt krav til utredninger rundt sentrumsområder og områder for næringsutvikling, inkludert landbruksareal, blir revidert.

Det foreslåtte marine verneområdet i Ørland omfatter flere Ramsar-områder. Flere pågående initiativ til vern eller revisjon av eksisterende vern innen samme område, må koordineres bedre enn i dag.

Usikkerhet med mange forskjellige prosesser som ikke sees i sammenheng medfører stor usikkerhet. Næringslivet har påpekt at denne usikkerhet knyttet til konsekvenser av vernet skaper en stor utfordring i forhold til etablering og investering i kommunen.

Kommunereformen

Ørland og Bjugn kommuner ble slått sammen ved tvang 01.01.2020. "Nye Ørland kommune" vedtok i september 2020 ny planstrategi der FN’s bærekraftmål er sentrale. og vil i løpet av de kommende 3 årene revidere både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

Kommunen opplever det som særdeles utfordrende at det samtidig pågår mangeårige parallelle marine verneprosesser av store og viktige sjøområder som ikke er koordinert med kommunens behov for en langsiktig bærekraftig samfunns- og næringsutvikling. Dette vanskeliggjør kommunenes mulighet for å foreta en samordnet planlegging bl.a. for å kunne oppnå målene med kommunereformen.

Lokaldemokrati – miljø - bærekraft

I en stortingsmelding om marint vern bør en se på muligheten for en helhetlig vurdering av behov for internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt vern.

Den teknologiske utviklingen innen blå sektor har vært stor. Nye områder med større vanngjennomstrømming, som tidligere ble ansett som en uegnet, er i dag å anse som en miljømessig fordel for etablering av nye oppdrettsanlegg.

Et anslag «Sjømat Norge» viser at |10 nye oppdrettsanlegg i forslåtte vernede sjøområder i Ørland kommune vil kunne gi en økning på ca. 4% av all fiskeoppdrett i Norge. Det kan ikke være vanskelig å forstå de næringsmessige og økonomiske konsekvensene for Ørland kommune hvis dette ikke skal kunne realiseres.

Kommunens rolle er å bygge attraktive lokalsamfunn. Dette må gjøres i nært samspill mellom kommunen og lokalt næringsliv. For å oppnå næringsuitvikling i distriktskommuner, må kommunene være attraktive som bosteder for å tiltrekke og beholde arbeidskraft og dermed oppnå befolkningsvekst.

I marine verneprosesser opplever kommunene nå at næringsinteresser ikke er godt nok ivaretatt og at verneforslagene og foreslått stortingsmelding medfører kraftige begrensninger for både samfunns- og næringsutvikling.

Innhold i stortingsmeldingen

I Stortingsmeldingen legger Ørland kommune spesielt merke til innholdet i følgende kapittel 5.3 og 5.4.

Et viktig poeng for Ørland kommune har vært nettopp at annen lovgiving er effektive arealbaserte bevaringstiltak og at dette må sees i sammenheng med opprettelsen av marine verneområder. Norge må ha en systematisk gjennomgang av vern i henhold til lovgivning og dette har vært et viktig innspill som omtalt i høringsinnspillene våre tidligere.

Ørland kommune mener at det må foretas en gjennomgang av lovgivning som medfører vern i en eller annen form, inkludert krav om konsekvensutredning i konfliktfylte områder, før man går videre med verneprosesser i de resterende områdene som inngår i verneplan fra 2004. Denne føringen i kapittel 5.1 medfører at føringer i kapittel 5.3 og 5.4 i realiteten er lagt døde.

Før en går videre med verneprosesser for områder som inngår i verneplan fra 2004 må man:

• Ha en full gjennomgang av hvordan Norge kan og vil oppfylle internasjonale krav marine verneområde og andre effektive arealbaserte tiltak. Dette inkluderer om eksisterende vern kan  oppfylle internasjonale krav til marine verneområder.
• Ha en full gjennomgang av «andre effektive arealbaserte tiltak» gjennom samlet bruk av for eksempel forurensingsloven, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven til å gi et bedre grunnlag for å vurdere bærekraftig utvikling. 
• Sikre at kommuner og lokale interesser blir ivaretatt i pågående verneprosesser. 
• Ta større hensyn til nye og omfattende planarbeid etter kommunereformen. 

Med hilsen

Ørland kommune