Om eierskapet

Prinsipielt mener Human-Etisk Forbund at lovutredningen og den pågående delingsprosessen er basert på en urimelighet, nemlig antagelsen om at Den norske kirke skal ha et slags underliggende latent eller moralsk eierskap til fondet.

• Justisdepartementets lovavdeling har i to utredninger, i 2000 og 2017, konkludert med at det er staten, ikke kirken, som eier fondet. Ingen andre enn staten har sittet med styringsrett over fondet i alle år, noe også denne stortingsbehandlingen er et godt tegn på ettersom staten vel ikke kan gi bort noe den ikke eier.
• Lovavdelingen avviser i utredningen fra 2017 (side 17) påstanden om at kirken skal ha noen «latente», eksklusive og juridisk beskyttede rettigheter til formuesmassen.
• Et viktig argument for at staten både juridisk og moralsk eier fondet, er at Grunnloven tilgodeser to separate formål som fondet kan brukes til, nemlig geistlighetens beste og opplysningens fremme. Dette innebærer, ifølge Lovavdelingen, et prinsipielt skille mellom staten som eier av fondet på den ene siden, og de som mottar penger fra avkastningen på den andre.
• Det andre grunnlovsformålet (opplysningens fremme) har siden 1963 blitt nullet helt ut til fordel for «geistlighetens beste». Vi vil likevel minne om at Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra OVF i 142 år, fra 1821 til 1963. Det vil si at fondet i over 80 prosent av dets levetid har delt ut penger hjemlet i Grunnlovens formål om «opplysningens fremme».
• Det er med andre ord solid presedens for at også andre formål enn Den norske kirke skal kunne få penger fra fondet, noe ikke minst fondets navn er et tydelig tegn på.

Generelt

Human-Etisk Forbund er ikke prinsipiell motstander av at Den norske kirke kan få overført deler av OVFs eiendomsmasse, så lenge dette begrunnes i kirkens behov som trossamfunn.

Vi er imidlertid bekymret for at det foreliggende lovforslaget på enkelte punkter utfordrer likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16, der det står at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Til det foreliggende lovforslaget vil vi kommentere tre forhold:

1. Forbudet mot økonomisk gevinst må sikres

Human-Etisk Forbund er fornøyd med at §5 i lovforslaget presiserer at eiendomsoverføringene ikke skal gi Den norske kirke noen økonomisk gevinst til fordel for deres allmenne virksomhet.

Dette prinsippet undergraves imidlertid av at det ikke legges inn noen sikringer i lovforslaget mot at Den norske kirke kan selge eiendommene, og dermed sikre seg en økonomisk gevinst. Det samme gjelder hvis kirken får overført vedlikeholdsmidler fra staten, men så bruker disse til andre formål.

Loven bør sikre at Den norske kirke ikke kan ta ut gevinst fra eiendomsoverføringene. I høringsuttalelsen vår til departementet (se nederst) lanserer vi forslag til hvordan dette kan gjøres.

2. Det kan ikke være statens ansvar å skaffe boliger til kirkens ansatte

Et annet punkt i lovforslaget som klart utfordrer likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, er § 6, der det står at presteboliger som fondet eier kan leies ut som tjenesteboliger for prester i Den norske kirke til en pris under markedsleie. Hvis det som tradisjonelt har blitt regnet som lokal prestebolig eies av fondet (og som ikke er tilgjengelig for utleie, får vi anta), forplikter denne paragrafen fondet til å gi et tilskudd til Den norske kirke slik at man kan finne en annen prestebolig.

Dette er en åpenbar verdioverføring fra staten til Den norske kirke som utløser krav om kompensatoriske utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene, i tråd med likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16 og trossamfunnslovens § 5, 4. ledd.

Vi er klar over at paragrafen skyldes utleieforpliktelser fondet har tatt på seg overfor et utvalg prester, men dette må løses på annet vis enn å lovfeste en slik urimelig særbehandling uten utløpsdato. Human-Etisk Forbund vil oppfordre Stortinget til å fjerne hele §6 fra loven. Det er ingen grunn til at staten skal ha et spesielt ansvar for å skaffe boliger til ansatte i Den norske kirke. Det er kirken selv som er arbeidsgiver og som dermed har ansvar for eventuelle bostøtteordninger til sine ansatte.

3. Gravplassarealer bør beholdes i offentlig eie

Med de endringene i gravplassloven som gjelder fra nyttår, har det blitt mulig for kommunene å be om å få overta ansvaret for gravplassforvaltningen fra Den norske kirke. Den norske kirke har ikke som før noen lovfestet enerett til å utføre denne oppgaven.

En offentlig fellestjeneste som forvaltning av gravplasser for alle innbyggere bør utføres av det offentlige, ikke av et utvalgt trossamfunn. Da bør prinsippet være at kommunene eier gravplassarealene og alt av tilhørende parkeringsplasser mv. Formuleringen i den foreslåtte § 5 om at gravplasser kan overføres til vedkommende kirkesogn bør derfor strykes.

Vennlig hilsen

Lars-Petter Helgestad                                                           
leder av politisk avdeling

Even Gran
politisk seniorrådgiver

-------------
For videre innspill fra Human-Etisk Forbund til den nye loven om Opplysningsvesenets fond, henvises det til vår skriftlige høringsuttalelse til departementet:

https://human.no/contentassets/5394fbecb8354cf98c08716d9025bcb3/avgitt-horingssvar-om-ovf.pdf/