Høringsinnspill fra Virke ideell og frivillighet

Bakgrunn

Virke ideell og frivillighet organiserer hoveddelen av de ideelle aktørene som driver tilbud innenfor barnevernet i Norge. De siste årene har det vært stor politisk oppmerksomhet knyttet til ideelle aktørers posisjon i det norske velferdssystemet. Stortinget vedtok i mai 2018 at 40 % av institusjonsplassene i barnevernet skal være drevet av ideelle aktører innen 2025.

Barne- og familiedepartementet har uavhengig av dette arbeidet med en barnevernreform og en gjennomgang av bruken av private aktører i tjenestetilbudet, særlig når det gjelder institusjoner og fosterhjem. Velferdstjenesteutvalget har arbeidet med økonomiske sider ved kommersielle og ideelle aktørers deltakelse i velferdssystemet, og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har arbeidet med en ny forsyningsstrategi.

Proposisjon 133 L setter retning for flere svært viktige spørsmål i forlengelse av disse og andre saker.

Drøfting

Virke ideell og frivillighet mener det er beklagelig at regjeringens saksframlegg ikke i større grad peker på de positive effektene av at myndighetene samarbeider med ideell sektor om å drive tjenester i barnevernet. Det er også en stor svakhet at proposisjonen, tross omfattende høringssvar til sakene nevnt over, i liten grad anerkjenner behovet for en egen politikk for ideelle aktører, men omtaler dem under samlebetegnelsen «private». Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) gjør på sin side rede for en rekke positive særtrekk ved ideell sektor, blant annet knyttet til nyskapende tjenesteutvikling og lavere styringskostnader. Et mindretall i utvalget mente derfor at det er særlige grunner til at myndighetene bør samarbeide med ideell sektor om barnevernstjenester spesielt. Vi ber komiteen vedta følgende merknad:

Stortinget bemerker at ideelle aktørers drift av barnevernstilbud bidrar til å engasjere sivilsamfunnet i å drive velferdstjenester, styrke det faglige og metodiske mangfoldet og til å styrke befolkningens tillit til tjenesten. Særtrekk ved ideelle aktører i barnevernet gjør det ønskelig og nødvendig med en egen politikk og egen tilnærming fra forvaltningen overfor dem. Det er i større grad rom for å bruke tillitsbasert styring, det er grunn til utvidet samarbeid om mer komplekse oppgaver, og det er viktig at handlingsrommet i anskaffelsesregelverket og andre samarbeidsformer utnyttes fullt ut.

Det er snart gått tre år siden Stortingets vedtak om at 40 % av institusjonsplassene i barnevernet skal drives av ideelle aktører innen 2025. Bufdir har ført dialog med aktørene og deres organisasjoner, men en videre konkretisering av hvordan opptrappingen skal skje har avventet den foreliggende proposisjonen. Det er kjent at kapitaltilgang er en særlig utfordring for ideelle aktører,(1) og det er derfor av betydning at aktørene har informasjon om hvordan opptrappingen er tenkt gjennomført, slik at de har et grunnlag for å prioritere sine ressurser og fatte investeringsbeslutninger. Vi ber om at komiteen vedtar følgende merknad:

Stortinget ber regjeringen om så snart som mulig å komme tilbake til Stortinget med en tidslinje som viser hvordan opptrappingen av ideelles andel av institusjonsplassene skal skje, fordelt på landsdel, tiltaksgruppe og år.

Det er betydelige utfordringer knyttet til å sikre tilgang til tilstrekkelig mange fosterhjem i Norge. Ideelle aktører kan gjennom goodwill, nettverk og andre mekanismer bidra til å rekruttere fosterhjem som myndighetene selv ikke er i stand til å rekruttere. I utredningen av forslaget om å forby kommunene å gi barn og unge et tilbud i ordinære fosterhjem rekruttert av private er det ikke skilt mellom ideelle og kommersielle aktører. Likevel er betraktninger knyttet til styringskostnadene ved aktører med fortjenestemotiv tillagt avgjørende vekt. Dette er en stor svakhet som vi har påpekt overfor departementet i våre høringssvar. Vi vil peke på at ideelle aktører i andre sammenhenger utfører myndighetsoppgaver på en rettssikker måte. I lys av at dette ikke drøftes i proposisjonen framstår forslaget uforholdsmessig og unødvendig innskrenkende på myndighetenes samlede tilgang til fosterhjem.

Vi ber komiteen om å innstille på at

• forslaget om å forby kommunene å la seg hjelpe av ideelle aktører i utvelgelse av fosterhjem ikke vedtas
• ordlyden i forslagets §15-8 endres, slik at «privat tjenesteyter» erstattes av «privat tjenesteyter med fortjenesteformål»

Referanser

(1) Jutterström mfl. «Ideella organisationer i välfärden - finansiella förutsettningar vid etablering, expansion och löpande verksamhet». Stockholm: Arbetsgivaralliansen och KFO, juni 2016. https://www.famna.org/wp-content/uploads/2016/06/ideella-organisationer-i-valfarden_juni_2016_webb.pdf