Norsk Eiendoms innspill til åpenhetsloven

Norsk Eiendom er bransjeforeningen for om lag 250 eiendomsutviklere og -forvaltere fra hele landet. Vi er eiendomsbransjens viktigste talerør og pådriver. Vi takker for muligheten til å gi innspill til denne proposisjonen.

Styrking av både sosial og miljømessig bærekraft hod medlemsbedriftene er noe av det viktigste arbeidet vi i Norsk Eiendom gjør til daglig. 

• Vi stiller oss bak hovedlinjene, men håper Stortinget tilføyer et minimumskrav for størrelsen på bedriften og ber regjeringen om å se på utarbeidelse av veiledere som vil sikre en god og forholdsmessig oppfyllelse av regelverket. Dette vil være avgjørende gjennomførbarheten. 

Bakgrunn: Hva er praktisk gjennomførbart for en materialintensiv bransje? 

Utvalget sier selv at det må være praktisk gjennomførbart, men det er ikke det de har skissert i praksis. De har ikke i tilstrekkelig grad satt seg inn i hvordan dette vil slå ut på ulike bransjer. Vi er positive til at forslaget er justert noe, men vi savner likevel en realistisk forståelse av hvordan et slikt forslag vil virke for produkttypene vi jobber med og type bedrifter vi har i vår bransje. 

Det har vært mye fokus på hvordan produkter som tekstil og kaffe omfattes, men ikke eiendom – som har enormt mange komponenter. Det er ikke snakk om å spore én produkttype. I et bygg vil det være snakk om trevirke, stoff til møblene, spikre, lim, batterier til utstyr, maskiner med alle sine delkomponenter osv. 

Vi er den mest materialintensive bransjen, men vi opplever manglende involvering og forståelse for hvordan et slikt regelverk slår ut på denne bransjen versus andre bransjer. Vi opplever også vurderingen av økonomiske konsekvenser som syltynn, da den ikke hensyntar produktkompleksiteten i vår bransje, og det vil kunne medføre betydelige kostnader og konkurransevridning.

Innspill 1: Stille minimumskrav i bedriftsstørrelse

Våre store medlemsbedrifter vil ta utfordringen med strak arm, og vi skal hjelpe dem på veien. Bedriftene vi derimot er bekymret for, er de som i den foreslåtte definisjonen anses som store, men som i realiteten er små (ofte familieeide) bedrifter i distriktene med en håndfull ansatte og kapital som er låst i eiendom, maskiner mv. 

I lovforslaget er større virksomheter definert som:

_{“virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner; 2. balansesum: 35 millioner kroner; 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk. Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.”}

Vi ber Stortinget tilføye følgende i lovteksten: 

• “Virksomheter og morselskaper skal ha gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på minst 10 årsverk.” (Tallet kan ytterligere strammes i antall årsverk dersom Stortinget mener det er hensiktsmessig.)

Ved å knytte det til morselskapet, vil vi unngå omgåelse gjennom omstrukturering av et selskap. Samtidig vil vi skjerme de aller minste bedriftene som kun har en håndfull ansatte og som ikke vil klare de strenge kravene som stilles. 

Innspill 2: rimelighetsvurdering i § 4

Utredningen tar ikke tilstrekkelig hensyn til sammensatte produkter med uendelig mange komponenter. 

Slik det er rimelighetsvurdering knyttet til informasjonsplikten jf. § 6 i forslaget, bør det også være en rimelighetsvurdering for aktsomhetsvurderingen i § 4. I forarbeidet står det referert til OECDs retningslinjer, hvor nettopp det vises til forholdsmessighet. Uten rimelighetsvurdering frykter vi at kravet er urealistisk å oppfylle særlig for den mest materialintensive bransjen. 

Vår bransje skal strekke oss langt og har et enormt ansvar som vi som bransjeforening vil fortsette å være pådriver for å ta. Men vi trenger også realisme. 

Vi ber Stortinget tilføye følgende forslag: 

• “Stortinget ber regjeringen selv, eller gjennom OECD, utforme bransjespesifikke veiledere i samarbeid med næringslivet, som sikrer en god og forholdsmessig gjennomføring av regelverket.”

Vi håper Stortinget tar inn disse to konkrete grepene som ivaretar intensjonen i forslaget, men samtidig sikrer gjennomførbarheten. 

Med vennlig hilsen 

Tone Tellevik Dahl  

Adm.dir. Norsk Eiendom