Høringsinnspill til ny barnevernslov fra Fokus på Barnevernet

Fokus på Barnevernet setter alltid barnet først, uansett hvor barnet er. Målet for vårt arbeid er

RETT HJELP TIL RETT BARN TIL RETT TID

Den nye barnevernloven sikrer ikke, etter vår mening, barnas rettssikkerhet, altså vern mot uriktig eller vilkårlig inngrep fra myndighetenes side. 

Loven inneholder for mange begrep som ikke har noen definisjon og som dermed kan brukes etter forgodtbefinnende: «Barnets beste», «ta tilstrekkelig ansvar for barnet», «skade barnets helse eller utvikling» m.fl. Også lovens inngrepskriterium «alvorlig omsorgssvikt» er det betydelig uenighet om. Lærebøkene til barnevernspedagogene presenterer definisjoner som ikke er omforent gjennom behandling i det offentlige rom med innspill fra andre fagfelt og fra beslutningstakere, men som språklig foregir å utlede lovgivers intensjon og grensedragninger i lovtekstene, men hvor vi tror innholdet er helt forskjellig.

Vi ser mange eksempler på forestillinger om forhold og personer som ikke stemmer overens med virkeligheten. Noe av dette undervises det i. Eksempelvis inneholder lærebøker formuleringer som «Foreldrene erkjenner sjelden, verken overfor seg selv eller andre, at de utsetter sine barn for overgrep eller vanskjøtsel.» Med den setningen fratas enhver forelder i barnevernets søkelys enhver troverdighet, enhver respekt og enhver vurderingsevne, man avgrenser utvalget til å gjelde nøyaktig de personene som er i dette søkelyset, inkluderer alle i den gruppen og ekskluderer alle utenfor uavhengig av de faktiske forhold, altså om personene faktisk har begått det de beskyldes for. Fenomenet generaliseres ikke til også å gjelde for eksempel blindhet for egne vurderinger og holdninger hos barnevernsarbeideren selv.

Et uttrykk som "barnets beste" brukes for å overstyre både barnet og foreldrene, og dermed blir det i realiteten Barnevernets beste, og ikke barnets beste. 

Vi ser at de barnevernsansatte ofte ikke kjenner eller ikke respekterer yttergrensene for sin egen kompetanse. Et eksempel er å ikke formelt, men de facto, tillegge et barn en diagnose ved å argumentere og handle i samsvar med en slik. Dermed fremstår barnets behov som mye større enn det faktisk er. Samtidig trekker man frem og forsterker negative egenskaper ved foreldrene. På denne måten fremstilles gapet mellom barnets behov og foreldrenes evner langt større enn hva det er. På den annen side fremstilles ofte både barnevernet og fosterforeldrene som atferdsspesialister, hvilket sjelden er tilfelle.

Vi lurer på

• Har lovgiver ønsket å endre loven til å lovfeste etaten i stedet for tjenesten?
• Har lovgiver ønsket å stanse all tjenesteinnovasjon?
• Har lovgiver ønsket å utvide tjenestens grunnlag for inngrep?
• Har lovgiver ønsket å fjerne hjemmel for straff for brudd på taushetsplikten?

Hva loven ikke sikrer

• Ingen hjemmel for overprøving av barnevernfaglige vurderinger og beslutninger
• Ingen hjemmel til å få rettet feil i barnevernstjenestens dokumentasjon og rapporter i enkeltsaker
• Ingen sanksjonsmulighet når barnevernstjenesten gjør feil og med det påfører barn eller familie skade
• Ingen transparens og mulighet for utenforstående til å dokumentere systemfeil gjennom innsyn i enkeltsaker

Hva som kan føre til bedre rettssikkerhet for barnet

• Rett til en second opinion på alle faglige vurderinger og beslutninger slik man har i helsevesenet
  Sikker saksbehandling:
  •    En klarere definisjon på hva som kan føre til omsorgsovertakelse
  •    Fri rettshjelp og rett til egen barneadvokat for barnet uansett alder fra undersøkelsessak starter i saker som kan medføre omsorgsovertakelse 
  •    Sikkert referat etter samme prosedyre som brukes ved avhør hos politiet: Ved føring av møtereferater, samværsrapporter el.l. skrives referatet ut, gjennomgås med alle tilstedeværende, feil korrigeres og omforent utgave signeres av alle tilstedeværende
• Rett for barnet til tverrfaglig helsekartlegging som utløses ved opprettelse av undersøkelsessak
• Rett for foreldrene til å få saken behandlet i samtaleprosess med faglært megler som prosessleder, før nemndsbehandling besluttes.

Videre ønsker vi

• Egen lovhjemmel for private parter for å kunne ta lydopptak og video for å dokumentere møter, samvær og hendelser
• Pressen får adgang til nemnds- og domstolsforhandlinger med samme referatbetingelser som ved straffesaker
• Plikt til å ta videofilm av alle avhør, samtaler og møter med barn som senere brukes som grunnlag for beslutninger eller dokumentasjon i nemnd eller domstol. Skriftlig referat gir ikke tilstrekkelig informasjon om barnets meningsuttrykk.
• Lovhjemmel for forsøksvirksomhet og tjenesteinnovasjon

I respekt for Stortingets vedtak om å sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, ber vi om at barne- og familiekomiteen utsetter behandlingen av loven til etter at utvalget har fått levert sin NOU. I mellomtiden håper vi politikerne i større grad enn nå tar imot en invitasjon om konstruktiv dialog rundt vern av barn og tjenesteinnovasjon, slik at både kompetansen økes og vi utvikler en felles forståelse for utfordringene.