Høringsinnspill Huseierne

Huseiernes innspill til St. 22 (2020-2021) – Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon. 

I stortingsmelding 22, Data som ressurs, under punkt 4.3.7, Energibransjen, står det at den økte mengden informasjon som følger av innføringen av Elhub, kan legge til rette for at sluttkunder kan forbruke strøm mer effektivt. Videre står det at Elhub er en viktig brikke på veien mot et lavut­slippssamfunn, og at det å bruke strøm på nye og smarte måter vil være vik­tig for å sikre en effektiv utnyttelse av eksis­terende nett.  I lys av dette mener Huseierne det er viktig å gjøre oppmerksom på utfordringer med Elhub Web Plugin for godkjenning av tredjepartstilgang for privatpersoner, og hvordan denne prosessen kan forenkles for å sikre at forbrukere, borettslag og sameier får merverdi av sine smarte strømmålere og strømdata.

Betydelig kostnad for forbrukerne

NVEs egne tall viser at totalkostnaden for installeringen av 2,9 millioner AMS-målere landet på ni milliarder kroner. Gjennomsnittlig investeringsutgift for AMS ble dermed på 2936 kroner per målepunkt. Utgiftene inkluderer kjøp av AMS-måler, arbeid, kommunikasjon og innsamlingssystem. I praksis betyr dette en økning i nettleien på rundt 300 kroner i året per husholdning.

Den smarte måleren er det som kobler forbruker til Elhub. Men foreløpig har folk flest ingen kunnskap eller formening om hvordan dette kan hjelpe dem til å bli smartere strømkunder, eller hvordan borettslag og sameier kan bruke data for bedre energiforvaltning. Informasjonen er mangelfull, og begrensninger i Elhub gjør at det foreløpig er for komplisert for tredjeparter å hjelpe kundene med å dra nytte av egne strømdata. Mange aktører dropper derfor integrasjon mot Elhub.

For komplisert å gi tilgang i dag

De fleste privatpersoner som logger inn i Elhub gjør det for å godkjenne tredjepartsaktører. Dataene som ligger der vil kunne gi verdi til den enkelte kunde, men også være nyttig med tanke på kraftsituasjon, nett og utslipp. Derfor det viktig at tjenesten er enkel og oversiktlig slik at kunden faktisk gjennomfører godkjenningsløpet.

I dag krever Elhub at tredjepart må inngå direkte juridisk avtale med sluttkunden for å få tilgang til måleverdier. En typisk tredjepart vil være noen som driver med energirådgivning eller tilrettelegging for energibesparende tiltak. Siden godkjenningen krever separat innlogging gjennom ID-porten, vil mange brukere falle fra i onboardingsløpet fordi det blir for mange steg og plattformer å forholde seg til. Brukerne må ut av applikasjonen de er i og logge inn i Elhub ved hjelp av BankID. I tillegg er det slik at når man først er inne i Elhub, så er knappen for godkjenning av tredjepartstilganger vanskelig å få øye på. Den er ikke uthevet, og det er heller ingen varslingsfunksjon som hjelper forbruker på veien. Tilsvarende mangler en tydelig kundereise for borettslag og sameier.

Dette er bekymringer og problemstillinger som vi og flere har diskutert i gode dialogmøter med NVE/RME, Elhub/Statnett og resten av bransjen over år, men ingenting skjer. Det er bekymringsverdig når vi vet hvor viktig det er med hjelp til fortolkning av disse strømdataene hvis forbrukerne skal klare å spare energi, kutte effekttopper og jevne ut forbruket.

Må konkurrere på like vilkår

Elhub må også tilrettelegge for velfungerende konkurranse. Det kan sees som konkurransevridende når man har to ulike akseptløsninger for kraftleverandører og tredjepartsaktører. Kraftleverandørene er ikke i en monopolsituasjon, og betingelsene burde derfor være like for disse.

Vi minner om at rollen til kraftleverandører har endret seg med digitaliseringen. AMS har åpnet for at de kan tilby flere og andre tjenester enn før, og de kan på mange måter konkurrere mer direkte med tredjepartsleverandørene enn det som har vært tilfelle før. Strømselskaper kan nå tilby energieffektiviseringstjenester uten å måtte gå gjennom den trøblete akseptløsningen hvor mange kunder faller fra. I praksis vil det kunne gi et stort konkurransefortrinn til aktører som eksempelvis Tibber i privatmarkedet, mens en uavhengig, gratis energiveiledning ikke slipper akseptløsningen.

Løsning må på plass raskest mulig

At tredjeparter sliter med å få nødvendige tilganger for å kunne yte sine tjenester til private sluttbrukere, borettslag og sameier, er en problemstilling som bør tas alvorlig. Derfor må vi sikre mulighet for samtykke gjennom løsning hos tredjepart. Det bør være mulig å tilby eksternt grensesnitt som bygges inn i tredjepartens løsninger for å droppe ekstrapålogging for sluttbruker. Det å gi eksplisitt tilgang til tredjepart er ikke en unik handling for Elhub, og er overkommelig å få på plass raskt. Det bør være like enkelt å godkjenne tredjepartaktører som det er å bytte strømleverandør.

I tillegg bør det være mulig å få på plass enklere navigasjon og bedre utforming i Elhub, slik at sluttbruker får beskjed på sms eller e-post når man må godkjenne tredjepart.

Viktig at kundene ser nytteverdien

Det er viktig å få på plass en løsning her raskest mulig slik at de nye strømmålerne får en verdi for strømkundene, borettslag og sameier. I dag er det ikke tilrettelagt godt nok for forbrukere som vil nyttiggjøre seg av egne strømdata, slik at de kan bli smartere strømkunder som belaster nettet mindre og sparer energi. Hvis vi fortsetter å miste brukere i onboardingsløpet, blir dette en stor barriere for å gjennomføre miljø- og energitiltak. Vi er helt avhengig av at dataene settes i system, slik at forbrukerne hjelpes til å kutte effekttoppene og jevne ut forbruket. Fortolkning av data er da helt avgjørende.

En slik endring vil ha mye å si for tredjeparter som ønsker å hjelpe forbrukerne til å bli smartere strømkunder, og for kunder som ønsker å ta gode energivalg fremover. Det vil øke strømkundenes tillit, forståelse og omslutning rundt de smarte strømmålerne som et nyttig og godt verktøy, men da er man avhengig av tredjepartsaktører som tilbyr ulike former for tjenester. Vi har alle felles interesser av at brukergrensesnittet forbedres og at man raskt forenkler tilgangen til dataene i Elhub.

4.2.2 Digital infrastruktur og standarder for datautveksling

I tillegg vil Huseierne påpeke at hvis Norge skal lede an i dataøkonomien, så trenger vi en digital infrastruktur som er fremtidsrettet og robust. EU og blant annet Sverige, har allerede satt seg ambisiøse mål og laget strategier for hvordan man skal kunne realisere Gigabitsamfunnet. Her hjemme skryter vi av at åtte år gamle ambisjoner om 100 Mbit/s internettdekning til 90 prosent av husstandene er i ferd med å nås, så vi trenger et skikkelig løft ved å få på plass tilstrekkelig ambisiøse bredbåndsmål for 2025.

Stortingsmeldingen om Digital Grunnmur legger dessverre ikke opp til nye mål og virkemidler med et ambisjonsnivå som er tilstrekkelig. For at Norge skal være i front av dataøkonomien og den digitale samfunnsomstillingen har Huseierne og 17 andre organisasjoner den 8. april 2021 formidlet våre forventninger til nasjonale bredbåndsmål som må ligge til grunn i kommende stortingsperiode:

• Ambisjonen er at alle, men minimum 95 % av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.
• Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.

Huseierne håper på drahjelp fra komiteen, slik at ambisiøse og forpliktende mål nå kommer på plass.