WWF Verdens naturfonds Innspill til Finanskomiteens behandling av Meld. St. 24 (2020-2021)

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St. 24.

WWF mener klimarisiko ikke er godt nok håndtert alene gjennom Norges Banks arbeid og at finanskomiteen bør foreslå at:

• Klimarisiko integreres i utformingen av mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, herunder hvordan referanseindeksene blir utviklet.
• Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland håndterer klimarisiko i sammenheng med naturrisiko.
• Norges Bank systematisk måler og rapporterer på hvorvidt investeringsporteføljen og referanseindeksene er i tråd med målene i Parisavtalen som del av den årlige rapporteringen til Stortinget.

Norges Bank har pekt på at de rammene departementet har satt «begrenser handlingsrommet vi som forvalter har til å tilpasse oss finansielle konsekvenser av klimaendringer.»[1] Dagens håndtering av klimarisiko i fondet er stort sett på selskapsnivå, til dels bransjenivå. Dessuten er det slik at alle de tiltakene Norges Bank har til rådighet, trekker på rammen for avvik fra referanseindeksen, noe som betyr at det er banken som forvalter som tar risikoen for å håndtere klimarisiko og ikke eieren av fondet. WWF mener at dette peker på behov for en strukturell endring i mandatet, dersom man ønsker en reell håndtering av klimarisiko.

Klimarisiko er en strukturell problemstilling og bør derfor håndteres som en del av investeringsstrategien på fondsnivå og på tvers av aktivaklasser. Valg av referanseindeksen for fondet er et sentralt styringsverktøy. Dagens valg tar utgangspunkt i en antagelig om at «finansmarkedene er velfungerende og sørger for en effektiv allokering av kapital og risiko». Dette «medfører at avkastningen av SPU i stor grad speiler utviklingen i verdens finansmarkeder». Sammensetningen av fondet følger i stor grad av referanseindeksen som for aksjeporteføljen er bygd på FTSE Global All Cap. Selv om indeksen er justert basert på geografiske kriterier, og kull- og en del av petroleumssektoren er ekskludert fra investeringsuniverset, er den ikke videre justert for verken de internasjonale klimamålene eller klimarisiko. Tvert imot gjenspeiler referanseindeksen en verden hvor klimaendringene er på en ukontrollert og uforutsigbar vei mot en gjennomsnittlig global oppvarming på minst 3,2°C og som ikke er i tråd med de internasjonale klimamålene. En analyse gjennomført på vegne av WWF bekrefter at fondets aksjeportefølje er like lite i tråd med Parisavtalen som referanseindeksen til tross for eksklusjonene.[2]

WWF mener en referanseindeks som gjenspeiler markedet som det er, medfører en betydelig klimarisiko siden dagens finansmarkeder ikke priser inn klimaendringene i tilstrekkelig grad. Dette er støttet av blant annet Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem. NGFS har vist at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations».[3]

Finansaktører tar stadig mer hensyn til hvordan hele porteføljen, og referanseindeksene, forholder seg til klimamålene. Dette anses som en av de viktigste måtene å minimere både fysisk risiko og omstillingsrisiko og for å sikre finansiell stabilitet på sikt, siden både fysisk risiko og omstillingsrisiko øker i tråd med den globale oppvarmingen. Et økende antall finansinstitusjoner [4] har sluttet seg til å skulle tilpasse investeringsporteføljen i tråd med Parisavtalens artikkel 2.1c, hvor partene forplikter seg til å gjøre «finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development». Parallelt er det tekniske arbeidet med hvordan porteføljene kan tilpasse seg klimamålene i utvikling.[5] Som følge av den siste oppdateringen av EUs benchmarkforordning[6] er indeksleverandører som MSCI, FTSE og S&P i gang med å tilby såkalte «Paris-Aligned indekser».

Vi ønsker til slutt å påpeke at den sterke sammenhengen mellom klimakrisen og naturkrisen betyr at en adekvat håndtering av klimarisiko for Statens pensjonsfond utland også må inkludere en mer systematisk integrering av naturrisiko, siden tap av natur forsterker, og forsterkes av, klimaendringene. Blant andre World Economic Forum og NGFS viser at tap av natur og naturforringelse kan utgjøre en finansiell risiko.[7] Samtidig er naturen helt avgjørende for å nå klimamålene og dermed redusere klimarisikoen globalt. De såkalte naturbaserte klimaløsningene som er knyttet til hvordan vi bruker skoger, våtmarker, beiter og dyrket mark, kan bidra med en tredel av utslippskutt verden trenger før 2030 [8].

Vennlig hilsen
WWF Verdens naturfond 

Karoline Andaur                                                                                         Stefano Esposito     
Generalsekretær                                                                                           Rådgiver bærekraftig finans
kandaur@wwf.no                                                                                          sesposito@wwf.no

REFERANSER

[1] NBIMs brev til Finansdepartementet, 21 februar 2018. Statens pensjonsfond utland – rapportering om klimarisiko.

[2] Organisasjonen InfluenceMap har analysert SPUs portefølje og referanseindeks basert på Vanguard FTSE Global All Cap ETF. Analysen dekker sektorene Automotive, Coal, Oil & Gas, Power. Resultatene viser at begge porteføljer er -15% av sporet i forhold til IEAs Beyond 2 Degrees Scenario, som gir en 50% sjanse til å begrense oppvarming til 1.75°C. I praksis betyr dette at alle selskapene i de overnevnte sektorer har planer som er 15% av sporet sammenlignet med det som trengs for å nå klimamålene (e.g. redusere andel kullkraft, redusere andel bensinbiler, osv). Resultatene viser at eksklusjonen av kullselskaper og oppstrøms oljeselskaper ikke utgjør en betydelig forskjell i denne typen analyse fordi selskapene utgjør en lite andel av verdien i porteføljen.

[3] NGFS (2019). A call for action: climate change as a source of financial risk.

[4] Initiativet “The Glasgow Financial Alliance for Net Zero” samler over 160 finansinstitusjoner som forpliktet seg til klimatilpasning.

[5] Det vises til Institut Louis Bachelier (2020). The Alignment Cookbook.

[6] Forordningen krever at alle indeksleverandører skal rapportere innen slutten av 2021 om hvorvidt referanseindeksene er i tråd med Parisavtalen.

[7] The Network for Greening the Financial System (NGFS) (2020). Overview of Environmental Risk Analysis by Financial Institutions

[8] https://nature4climate.org/