Finansmarkedsmeldingen 2021 - innspill fra Finans Norge

Finansmarkedsmeldingen og representantforslaget om sparebanker berører en hel rekke problemstillinger avgjørende for norsk finansnæring. Finans Norge har sendt mer utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Finansmarkedsmeldingen behandles som i fjor i en krevende tid. Krisen viser oss at en solid, effektiv og teknologidrevet finansnæring er en viktig nøkkel i veien ut av krisen, og i de store samfunnsomstillingene vi står overfor, knyttet til det grønne skiftet, videre digitalisering av samfunnet og behovet for et kompetanseløft.

Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet. God regulering må balansere mellom soliditetshensyn og næringens betydning for virkeevnen i samfunnet.

Bankregulering
Solide banker har vært en styrke gjennom pandemien. Bankfinansiering er den viktigste finansieringsformen for norske bedrifter. God likviditet og finansieringsstruktur i bankene er viktig både for den enkelte bank og for å redusere systemrisiko. Norske banker har god margin til gjeldende krav til likviditetsreserve og kommende krav til stabil og langsiktig finansiering.

Kapitalkravsinnretning og pilar 2-prosessen
Finans Norge mener at:

• innretningen av kapitalkrav i Norge må harmonere fullt ut med EUs kapitalkravsregler, i tråd med Norges EØS-forpliktelser;
• ved anvendelse av nasjonale handlingsrom i EU-regelverket, må krav innrettes i samsvar med identifisert risiko, og omfatte alle aktører i samme marked. Utenlandskregulerte banker står for om lag 35 prosent av utlånene til norsk næringsliv;
• samsvaret med EU-regelverket må også omfatte tilsynspraksisen for bankindividuelle pilar 2-kapitalkrav og de større bankenes beregningsmetoder for kapitalkrav (IRB);
• reguleringen av bankene må være forutsigbar og transparent, og det er nå behov for en nærmere regulering av rammene for Finanstilsynets praksis for fastsettelse av pilar 2-kapitalkrav, blant annet for å styrke bankenes rettssikkerhet;
• EU-reglenes nasjonale handlingsrom innen standardmetoden for beregning av kapitalkrav, som benyttes av mindre og mellomstore banker, bør kartlegges.

Risikovekting av utlån til eiendomsutvikling
Finans Norge mener at praktiseringen av kapitalkrav til høyrisikoengasjementer må samsvare med det som er en fullharmonisert bestemmelses intensjon og innhold. Dette er en viktig sak for standardbanker og for aktører i byggenæringen.

EUs bankpakke
Finans Norge mener at:

• prinsippet om proporsjonalitet må følges ved innføring av bankpakken i Norge, slik at de minste bankene skal unngå uforholdsmessige høye kostander med etterlevelse av regulatoriske krav.
• prinsippet om proporsjonalitet også må gjelde ved fastsettelse av bankenes minstekrav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL).
• endringer i krisehåndteringsdirektivet (BRRD2) ikke gir rom for høyere krav til etterstillelse enn det som fremkommer av takbestemmelsene. Det bør fremgå av norsk regelverk, slik det gjør av EU-regelverket, at kapital som benyttes til å oppfylle det kombinerte bufferkravet skal medregnes ved vurdering av krav til etterstillelse.

Innskuddsgaranti- og krisetiltaksfondet
Midlene i innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet er bygget opp over mange år gjennom bidrag fra bankene og avkastning fra kapitalforvaltningen. Som andel av garanterte innskudd, er fondene i dag langt større enn det som kreves etter EUs regler. Finans Norge mener at det bør settes ned en arbeidsgruppe med deltakere fra banknæringen og relevante myndigheter for å vurdere videre bidrag etter at målnivået i fondene er nådd.

Kontanter
Finans Norge mener det er positivt at kontantenes rolle i samfunnet vurderes i et større perspektiv. Norge har i dag den laveste andelen av kontantbruk i verden. Bankene leverer kontanthåndteringen i samsvar med kundenes forventninger og behov. 

Kontonummerportabilitet
Finans Norge mener at nummerportabilitet ikke vil være et avgjørende tiltak for å gjøre bankbytte enklere. Som finansmarkedsmeldingen peker på, har det blitt enklere å bytte banke de siste årene, blant annet fordi norske banker har samlet seg om bransjeregler, som nå i stor grad lovfestes i ny finansavtalelov. I tillegg gjør Finansportalen, nye tjenester og EUs nye betalingsregelverk PSD2 det enklere å bytte eller bruke flere banker samtidig.

Digitale sentralbankpenger
Finans Norge ønsker en utredning av digitale sentralbankpenger velkommen. DSP er potensielt en dispruptiv innovasjon i det finansielle systemet som vil kreve grundige vurderinger, knyttet særlig til finansiell stabilitet, tilsynsansvar, regulatoriske forhold, arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor, og konkurransevilkår blant private tjenesteleverandører. Finans Norge ønsker å konstruktivt engasjere oss i videre diskusjoner og prosesser.

Digital Samhandling Offentlig Privat
DSOP-programmet fortsetter å utvikle digitale løsninger som gir store samfunnsøkonomiske gevinster. Prosjektene møter ofte på regelverksutfordringer, for eksempel knyttet til datadeling, som forsinker eller stopper opp prosjekter. Finans Norge ber Stortinget bidra til at slike juridiske hindringer fjernes.

Gjeldsbelastning
Det er ikke grunnlag for innskjerpelser av utlånsforskriften. Husholdningenes gjeldsvekst er stabil og både låntakere og långivere har behov for forutsigbarhet. Det må gjennomføres andre tiltak rettet mot tilbudssiden i boligmarkedet for å sikre en bærekraftig gjeldsutvikling i husholdningene.

Mens forbrukslånsmarkedet har stabilisert seg, øker andel misligholdte lån som forventet. Det forventes å føre til økt antall saker til gjeldsordning. Finans Norge ber Stortinget påskynde regjeringens arbeid med en ny og modernisert gjeldsordningslov. Finans Norge ber også Finanskomiteen om å anmode regjeringen om å gjennomføre den varslede utvidelsen av gjeldsregistrene så raskt som mulig, og å inkludere folkefinansieringsplattformene, som tidligere støttet av et flertall på Stortinget. På sikt bør andre typer gjeld vurderes omfattet.  

Finans Norge er positiv til nærmere utredning av bruk av tilleggsfordeler til kredittkort. Vi mener at et generelt forbud vil være for inngripende, men at slike fordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføring av kredittkort.

Bærekraftig finans
Vi er svært fornøyd med at det nå er etablert en referansegruppe for bærekraftig finans, i tråd med vårt forslag.

Nasjonale og internasjonale interessenter vil etterspørre god bærekraftsinformasjon fra norsk næringsliv og finansnæring. Finans Norge er derfor bekymret over at loven om opplysninger om bærekraft ikke ser ut til å bli behandlet av Stortinget i vårsesjonen.

For å kunne realisere mulighetene taksonomien gir til bedre kapitaltilgang, vil bedrifter trenge veiledning med rapportering, klimascenarioanalyser og stresstesting fremover. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å prioritere dette arbeidet.

Verdien av klimaforebygging
Gode skadedata er viktig i forebyggingsarbeidet, noe forsikringsselskapene deler gjennom Kunnskapsbanken under DSB. Denne vil være et viktig verktøy i planprosesser og tilpasningsarbeid, men det forutsetter at den gjøres kjent og faktisk tas i bruk av blant annet kommunene. Det må satses mer på forebygging. NVEs etterslep er foruroligende. Verdien av forebygging må tydeliggjøres gjennom forskning og gode analyser. I tillegg trengs bedre insentiver til forebygging. Finans Norge ber komiteen om å anmode regjeringen om å se på hvordan insentivstrukturen i de ulike naturskadeordningene kan styrkes.

EØS-etterslep
Finans Norge ber Stortinget bidra til at etterslepet på finansområdet reduseres ytterligere. Etterslepet skaper stor rettslig usikkerhet for finansnæringen både i Norge og de andre EØS-landene.

Finansklagenemdas mandat
Finans Norge er enig i at en eventuell utvidelse av Finansklagenemdas mandat reiser spørsmål som må utredes nærmere, og at dette i første omgang er noe relevante avtaleparter og næringslivsorganisasjonene bør ta stilling til.