Huseiernes innspill til Stortingets finanskomité om statsbudsjettet 2022.
Huseierne mener budsjettforslaget fra den avtroppende regjeringen Solberg i hovedtrekk er et godt forslag i den situasjonen vi er i nå. Huseierne mener det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet som er viktig for norske boligeiere. Vi mener likevel det er forbedringspunkter for både formuesbeskatningen og BSU.
Huseierne representerer boligeiere over hele landet og er til for alle som eier sitt eget hjem – uansett boligtype. Huseierne er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten kommersielle interesser og politiske bindinger. Vi er 243.000 medlemmer.
Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Vi i Huseierne støtter dette. Vi mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet. Det er viktig å eie egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Et godt bomiljø kan være avgjørende for å komme ut av dårlige mønstre i livet. Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.
Formueskatten
Budsjettforslaget innebærer at formuesverdsettelsen av primærboliger med verdi over 15 mill. kroner økes. Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner. Huseierne er skuffet overrasket over at Solberg-regjeringen endrer formuesskatten på primærboliger uten noen større utredning.
Huseierne frykter at dette er starten på å økt skatt på vanlige folks hjem. Vi mener at endringer i prinsippene for beskatning som dette forslaget er, må komme som en konsekvens av en bredere utredning hvor elementene i boligbeskatningen ses i sammenheng.
Huseierne mener også at det bør tas initiativ for å forbedre formuesverdifastsettelsen for boliger som gjøres av SSB for Skatteetaten. Dagens system er for grovmasket. Med bedre bruk av moderne teknologi vil man kunne få mye mer nøyaktige formuesverdier for boliger og fritidsboliger i formuesskatten – og eiendomsskatten.
Huseierne er opptatt av at norske boligeiere får stabile skatte- og avgiftsregler over tid, slik at de har forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging.
I den norske selveiermodellen er det viktig for Huseierne at boligen er til å bo i, og at hjemmet til folk ikke behandles som et investeringsobjekt.
Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press
Kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kommer til å bli mye høyere i årene fremover. Bokostnadene vil trolig øke med 35 prosent fra 2020 til 2024.
Det viser prognosene i Bokostnadsindeksen som er laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne. Rapporten «Bokostnadsindeksen for norske husholdninger» viser utviklingen i kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig for perioden 2010-2020. Den inneholder også en prognose for husholdningenes bokostnader for 2021-2024.
Bokostnadsindeksen gjør det mulig å følge bokostnadene til en gjennomsnittlig husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter over tid og sammenligne utviklingen i bokostnader med utviklingen i husholdningenes inntekter og prisutviklingen i samfunnet. Den viser hvordan bokostnadene varierer mellom kommunene: www.huseierne.no/bokostnad
Samfunnsøkonomisk Analyse har også laget en bokostnadsindeks for leiligheter i byene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.
Bokostnadene inkluderer:
• Eiendomsskatt
• Kommunale gebyrer
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikeholdskostnader
Dersom prognosene slår til, vil gjennomsnittlig bokostnad for en standard enebolig på 120 kvadratmeter være 136.992 kroner i gjennomsnitt i 2024. Dette er 35 prosent høyere enn i 2020. Til sammenligning var samlede bokostnader 101.389 kroner i gjennomsnitt i 2020. Årsaken til den kraftige økningen er først og fremst økning i rentekostnader, energikostnader og kommunale avgifter.
Huseierne mener de største utfordringene når det gjelder bolig fremover ikke nødvendigvis er inngangsbilletten i boligmarkedet, men kostnaden ved å bo i eget hjem.
BSU
I budsjettforslaget er det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen 27 500 kroner, slik som i 2021. Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn i boligmarkedet, og da er det viktig å ha egenkapital og å kunne vise spare- og betalingsevne. BSU er et godt tiltak for dette. Men i tråd med boligprisstigningen hadde vi ønsket at det maksimale sparebeløpet også ble endret, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G.
Eiendomsskatt
Statsbudsjettet viser at kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 14,8 milliarder kroner i 2020, hvorav 7,2 milliarder kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer.
Huseierne påpeker at til tross for at mange kommuner har satt ned skattesatsen, har kommunene til sammen budsjettert med høyere eiendomsskatteinntekter fra bolig- og fritidsbolig i alle årene i perioden 2021-2024 sammenlignet med 2020. Det viser Huseiernes undersøkelse. Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter.
Den nye regjeringen vil videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå. Metoden for verdsetting av dyre eiendommer gjennom SSBs sjablongmodell må oppdateres for å reflektere eiendommenes reelle verdi. Øvrige eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene.
Huseierne hadde gjerne sett at eiendomsskatten går ned, men det er i alle fall positivt at den nye regjeringen ikke åpner for økning.