Budsjettforslaget mangler ambisjoner for utslippskutt i industrien fram mot 2030

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Fastlandsindustrien har gjort formidable miljø- og energiframskritt de siste tiårene. Siden 1990 er klimagsssutslippene redusert med 40 prosent, samtidig som produksjonen ar økt med 37 prosent. Dette skyldes store investeringer og kontinuerlig forbedringsabeid i bedriftene. Enova har hatt en svært viktig rolle i å gjøre dette mulig ved å bidra til at bedriftene har vært i stand til å ta i bruk miljøteknologi og lavutslippsløsninger raskt. Men fastlandsindustrien står fortsatt for klimgassutslipp som tilsvarer 11-12 millioner tonn CO2, hvorav 10-11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. I Finansdepartementets framskrivninger vil utslippene i industrien ikke reduseres de neste ti årene.

Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldende mandaet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi. Dette er tiltak som har et potensial på opp mot halvparten av de totale utslippene i fastlandsindustrien. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse dette potensialet. Det er derfor et stort gap mellom Solberg-regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030.

Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som først kan tas i bruk om noen tiår. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Dette dreier seg også om norske bedrifters konkurranseevne.

Det må derfor etableres tiltak rettet mot å realisere utslippskutt med tilgjengelig teknologi, i og utenfor Enova.

Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

Miljøteknologiordningen har siden etableringen for over ti år siden utløst et stort antall svært virkningsfulle miljøinvesteringer i bedriftene, totale investeringer på 3,2 milliarder kroner siste år.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår Solberg-regjeringen at bevilgningene til ordningen reduseres med 50 millioner kroner i forhold til bevilningen for 2021. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjketer. Bevilgningene må økes til minst 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer - Stortingets ambisjoner må oppfylles

Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har en rekke andre i sikte. Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider forslaget om kapitaltilførsel på 900 millioner kroner. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskpapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov. I tillegg forutsetter Nysnøs troverdighet som langsiktig investeringspartner at Stortinget bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner etter hvert som selskapets portefølje av prosjekter materialiseres.

FFM er av den oppfatning at det ikke er behov for tapsavsetninger knyttet til Nysnø. Foretatte tapsavsetninger er mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet.

InvestEU

FFM er tilfreds med at Stortinget før sommeren vedtok deltakelse i InvestEU. Deltakelse i InvestEU vil gi norske bedrifter tilgang til et kraftfullt sett av finansielle virkemidler. Dette vil være svært viktig for å kunne realisere investeringer i det grønne skiftet i årene framover, både innen energisektoren, byggenæringen og i industrien. InvestEU vil være et viktig virkemiddel for realisering også av store industriprosjekter. Uten en omfattende norsk deltakelse i InvestEU vil norske bedrifter mangle en finansieringsmulighet bedrifter i EU har.

For å delta i programmet må Norge stille en garanti for en andel av investeringene som planlegges under ordningen. I tråd med hva EU gjør, foreslår departementet å utgiftsføre 40 prosent av den garantien som stilles. Den foreslåtte avsetningen på 192 millioner kroner tilsvarer deltakelse i kun 50 prosent av programmet. Ikke alle deler av InvestEU er relevant for Norge. Men vi mener 50 prosent av programmet er altfor lavt. Det gjenstår en del konkretisering av programmet og norsk deltakelse. FFM mener Stortinget bør legge til rette for at garantiavsetningen (som ikke er faktiske utbetalinger) ikke bør begrense norsk deltakelse i ordningen, og ber Stortinget vedta en maksimal garantiavsetning til InvestEU.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara  - Selvaag Gruppen -  Fellesforbundet  - Elkem -  Hellefoss Paper -  Alcoa Norge - Norsk Hydro -  Borregaard -  Glencore  - TerraWatt  - Energi Norge