Drivkraft Norge - innspill til næringskomiteens behandling av statsbudsjettet 2022
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge, og sørger for at det tilbys drivstoff der det trengs. Bransjens ambisjon er å kutte utslippene fra våre produkter med 50 prosent innen 2030, og være klimanøytral innen 2050. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå en slik målsetting.
Biodrivstoff som en klimaløsning i offentlige anskaffelser
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har tidligere i år endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff. Med bakgrunn i vurderinger fra Miljødirektoratet er det nå uttalt i veilederen at bærekraftig biodrivstoff til veitrafikk ikke regnes som et klimatiltak i en offentlig anskaffelse, da samlet volum med bærekraftig biodrivstoff blir bestemt av omsetningskravet. Dette er senere blitt stadfestet i Solberg-regjeringens handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Det er ikke lagt opp til en ordning der det er mulig å registrere salg av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet. En slik ordning ville ha ført til at offentlige anskaffelser kunne bidratt til ytterligere volum med biodrivstoff ut over omsetningskravet, og dermed ytterligere klimagassreduksjoner. Biodrivstoff er i dag det tiltaket som raskest reduserer klimagassutslippene ved at det kan brukes i eksisterende kjøretøypark.
Beslutningen om å holde biodrivstoff utenfor offentlige anskaffelser er fra regjeringen Solberg også varslet vil gjelde for biodrivstoff til anleggsbransjen og skipsfart når det i løpet av 2022 skal innføres omsetningskrav også for disse sektorene.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen om å endre veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff, ved å legge til rette for en myndighetsstyrt ordning slik at biodrivstoff igjen kan være et klimatiltak i offentlige anskaffelser.»
Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff
Norge bør innføre reduksjonsplikt for å sikre effektiv bruk av alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens omsetningskrav har vært effektivt for å fremme økt bruk av biodrivstoff, men er innrettet slik at det måles opp mot hvor mye biodrivstoff som brukes, ikke opp mot hvor stor reduksjonseffekt det har på klimagassutslippene. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer kostnad- og styringseffektiv innretting for å sikre ønsket reduksjon av klimagassutslipp.
Innføring av reduksjonsplikt mener vi vil legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere. Det vil også bidra til forutsigbare rammebetingelser for økt bruk av på fornybare energibærere.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»
Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet
Ved utgangen av 2020 utgjorde elbiler 13 % av personbilflåten. Innfasingen av elbiler er økende. Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med den økende elbilflåten. For å få til dette må rammevilkårene for etablering av hurtigladetilbud bli bedre tilpasset at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Bransjens hovedbarriere mot godt nok ladetilbud i distriktene i dag er manglende lønnsomhet der trafikkgrunnlaget er lavt. Investeringskostnadene er i mange tilfeller for høye i forhold til inntektsgrunnlaget. For å sikre bedre hurtigladetilbud i distriktene trengs det derfor risikoavlastende virkemidler som reduserer barrierene samt bedre tilrettelagte energitariffer for transportsektoren, ved at myndighetene bidrar med investeringstilskudd og samtidig tar ansvar for at det blir tilstrekkelig strømeffekt tilgjengelig langs strategiske veistrekninger.
Forslag til anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for risikoavlastende virkemidler for å sikre et landsdekkende hurtigladenettverk med god tilgang på strøm og areal for etablering av nye hurtigladestasjoner langs veiene»