Innspill til statsbudsjettet 2022 fra Kunstsentrene i Norge (KiN)

Statsbudsjettet 2022, høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen fra Kunstsentrene i Norge

KiN ble etablert i 2010 og er en landsdekkende medlemsforening, et kunstfaglig nav og institusjonsnettverk for landets 15 regionale kunstsentre. Vi har vårt utspring i kunstpolitiske tiltak fra 1970-årene (Kunstneraksjonen 1974), der målet var å styrke kunstfeltet gjennom etablering av regionale sentre for visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk. 

Vi ønsker å fremheve KiNs dialog og tette samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthånvderkere (NK): Vårt felles mål er å bedre rammebetingelsene for kunstnerne, for produksjon, visning og formidling av samtidskunst i hele landet. De regionale kunstsentrene spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å produsere, vise og formidle billedkunst og kunsthåndverk. Kunstsentrene utvikler kunstnerskap, bygger kunstkompetanse og driver en aktiv kunstformidling til et sammensatt publikum. Kunstsentrene styrker ytringsmangfoldet i alle landets regioner. 

Vi fungerer i dag både som visningssteder og som regionale ressurssentre, fra Kristiansand i sør til Svolvær og Karasjok i nord. Vi formidler utstillinger av høy kvalitet for et bredt publikum, vi er regionale kompetansesentre for kunst i offentlig rom, vi arbeider med Den Kulturelle Skolesekken, og vi styrker og utvikler fagmiljøene innen billedkunst- og kunsthåndverk ute i alle landets regioner. Dette forholdet gjenspeiles i vår organisering der de regionale grunnorganisasjonene til billedkunstnerne, NBK, og kunsthåndverkerne, NK, sitter i våre styrer og faglige organer.

Kunstsentrene i Norge har to viktige innspill til et revidert statsbudsjett for 2022, og har store forventninger til en ny kunst- og institusjonspolitikk for kommende regjeringsperiode: 

1. Vi gjentar vår forventning om en varig økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst til 10 millioner årlig. Dette vil påvirke kunstnerøkonomien direkte, båder hva angår produksjon av utstillinger og formidlingsarbeidet i kunstinstitusjoner i hele landet.
2. Kunstsentrene i Norges administrasjon må styrkes. Vi har i dag kun én ansatt. Ambisjonene er høye og utfordringene er mange, både i KiN og hos våre 15 medlemsinstitusjoner. Særlig etter at vi overtok ordningen som tidligere het «Statens utstillingsstipend» og nå heter «Regionale prosjektmidler for visuell kunst» opplever vi at våre ressurser er under sterkt press. Vi ser tydelig behovet for å utvide administrasjonen, slik at daglig leders mange administrative oppgaver ikke står i veien for de institusjonelle utviklingsmuligheter og fagpolitiske behov KiN skal imøtekomme gjennom eksterne møter rundt om i hele landet, men også sentralt i hovedstaden hvor administrasjonen vår ligger. Vi beklager at vår søknad om en økning i driftstøtten for 2022 til å etablere en 50% administrativ stilling knyttet til bla Regionale prosjektmidler ikke ble prioritert i statsbudsjettet lagt frem den 12. oktober. 

I tillegg til disse to kravene er et helt sentralt mål for KiN at de 15 kunstsentrene kommer inn på statsbudsjettet fra og med 2023. Med dette vil den regionale tilstedeværelsen– og og de regionale fagmiljøene innen visuell kunst styrkes i hele landet.

Over lang tid har kunstsentrene fått stadig nye oppgaver uten at finansieringen via fylker og vertskapskommuner har gjenspeilet dette. Det har utviklet seg et gap mellom oppgavene vi utfører, og ressursene vi besitter. En statlig grunnfinansiering av de 15 kunstsentrene er derfor essensiell for å sikre den landsdekkende infrastrukturen kunstsentrene representerer innen visning og formidling av billedkunst og kunsthåndverk.

KiN har i brev til Familie- og kulturkomiteen i juni i år beskrevet Kunstsentrenes 5 viktigste ansvarsområder og her begrunnet hvorfor våre kunstnerstyrte kompetansesentre må sikres gjennom en statlig grunnfinansiering: 

1. Visning av samtidskunst og kunsthåndverk i hele landet. Kunstsentrene er viktige visningssteder for kunst og kunsthåndverk som skapes i dag av nålevende kunstnere. Sentrenes utstillingsprogrammer gir befolkningen i alle landets regioner tilgang til kunst av høy kvalitet. Kunstsentrene er åpne for alle og viktige møteplasser for barn og unge, skolen, utdanningsinstitusjoner, kunstinstitusjoner, lokalt og regionalt næringsliv, billedkunstnere, kunsthåndverkere, andre profesjonelle på kunstfeltet og et øvrig sammensatt og kunstinteressert publikum. Vi jobber for økt mangfold på kunstfeltet gjennom integrering av nye publikumsgrupper i alle aldre. Vi utvikler våre utvekslingsprogrammer, internasjonale residencies, og er kreative og kunstfaglige møteplasser hvor samtidens kunstproduksjon og har en sentral rolle.
2. Styrke kunstnerøkonomien. Kunstsentrene skaper arbeidsplasser for kunstnere gjennom utstillingsvirksomhet, formidling, Den Kulturelle Skolesekken og Kunst i Offentlige Rom. KiN samarbeider med kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK) i det strategiske arbeidet med å styrke kunstnerøkonomien og samtidskunstens posisjon i samfunnet. Dette innebærer blant annet å implementere reform for utstillingsøkonomi (vederlag, honorar og produksjonsmidler) og som nevnt ovenfor: øke stipendandelen til Regionale prosjektmidler for visuell kunst. 
3. Produksjon og formidling via Kulturelle Skolesekken (DKS). Kunstsentrene jobber med produksjon for og formidling av kunst i Den Kulturelle Skolesekken. Vi driver profesjonell og institusjonell formidling av visuell kunst til barn og unge i hele landet. KiN samarbeider også tett med Kulturtanken.
4. Kompetansesentre innen Kunst i Offentlige Rom. Kunstsentrene er regionale kompetansesentre som kvalitetssikrer offentlige kunstprosjekter på regionalt og lokalt nivå, og er en støttespiller både for kunstnere, kunstkonsulenter, fylkeskommunene, og kommunene i sine regioner. KiN samarbeider også med KORO.
5. Bygge sterke og vitale fagmiljøer. Alle kunstsentrene har egne fagprogrammer som bidrar til å utvikle det visuelle kunstfeltet i sin region. Programmenes innhold er individuelt utformet av det enkelte senter og består av kunstnersamtaler, seminarer, foredrag og andre former for faglig aktivitet innen billedkunst og kunsthåndverk-feltet.

Vi håper at den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som nå har kulturminister Anette Trettebergstuen i spissen, tar tak i kunstnerøkonomien og sørger for at kunst kan skapes og vises av et mangfold av kunstnere over hele landet. Det innebærer også at Kunstsentrene i Norge, 15 i alt, kommer på statsbudsjettet og blir omfattet av de statlige forpliktelsene som ligger i utstillingsvederlagsavtalen og ordningen for utstillingshonorar når den kommer på plass. 

Oppsummert vil våre tre hovedmål for den kommende regjeringsperioden være:

• Økning av Regionale prosjektmidler for visuell kunst 
• Styrking av Kunstsentrene i Norges administrasjon sentralt
• 30 millioner i Statlig grunnfinansiering av de 15 regionale kunstsentrene, 2 millioner til hvert senter.