Høringsinnspill fra HLF til høring Utdannings- og forskningskomiteen

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) er en organisasjon for landets hørselshemmede med rundt 67 000 medlemmer. Hørselshemmede barn går i vanlig skole, men har behov for universell utforming og tilrettelagt undervisning. Viktig for disse når det gjelder læring er lærerens kompetanse og holdning, teknisk tilrettelegging, fysiske og psykososiale forhold samt universell utforming.

 

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kapittel 227 Tilskott til særskilde skolar o.a. –

Post 78 Tilskott til Signo og Briskeby. Briskeby videregående skole as (Briskeby)

Briskeby er eid av HLF, ligger i Lier i Viken, og har inntak fra hele landet. Skolen er tilrettelagt spesielt for hørselshemmede elever. Undervisningen skjer etter talespråklig metode kombinert med hørselsteknisk utstyr. Skolen har svært gode resultater og meget god gjennomføring. Vi er takknemlige for tilskuddet, men siden summen har stått stille siden 2020 fører dette til en gradvis dårligere økonomi for skolen. I tillegg er det en økonomisk utfordring at skolen har deltidselever som kun kompenseres prosentvis, samtidig som skolen har mange ressurser knyttet til oppfølgningen. Dette dreier seg om skoleadministrasjon, vitnemål, oppfølgning av fravær, elevtjeneste, og koordinator. Alt dette må til for å gi eleven et godt og forsvarlig tilbud, og innebærer at skolen benytter langt flere ressurser per deltidselev enn det kompenseres for, dette utgjør rundt 100 000 kr per elever.

 

HLF ber komiteen om:

• At tilskuddet til Briskeby videregående skole økes for å ta høyde for prisvekst, beløpet har stått stille siden 2020.
• Videre ber vi om en økning for fellesutgifter til elever som er deltidselever på Briskeby

 

Programkategori 07.20. Kapittel 230. Post 01 

HLF Briskeby får over denne posten, sammen med Stiftelsen Signo, fra 2022 tilskudd til kompetansetjenester som kompletterer tjenester fra Statped.

HLF Briskeby har med sin samlokalisering med Briskeby skole en unik kompetanse. De gir tjenester over hele landet til elever med nedsatt hørsel i videregående opplæring, som baserer sin kommunikasjon på talespråk.

• HLF takker for posten, og ser frem til at vi sammen kan videreutvikle tjenestene. Dette for å sikre at sårbare grupper får mulighet til en likeverdig utdannelse på linje med andre uten et hørselstap.

 

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kap 226, post 21. Oppfølgning av flertallsvedtak i «Tett på» om fylkesaudiopedagog (koordinator)

HLF ber om oppfølging av flertallsvedtaket i forbindelse med Stortingsmelding 6 «Tett på» om å få på plass audio- og synspedagoger i fylkene: «Flertallet viser til at det tidligere var eksempelvis syns- og audiopedagoger ute i regionene som bidro til en bedre, tidligere og mer systematisk støtte til disse ulike elevgruppene. Flertallet mener mulighetene som åpnes gjennom omorganiseringen og oppbygging av regional og lokal kompetanse bør forsøke å ivareta tilsvarende kompetanse og tett oppfølging».

Frem til 2000 hadde man fylkesaudiopedagoger som fulgte opp hørselshemmede barn.

Etter avvikling av ordningen er det flere hørselshemmede barn som går under radaren, de får ikke den nødvendig oppfølgning, og foreldre ender opp som barnas koordinatorer.  Dette er også dokumentert i ny rapport: https://www.hlf.no/aktuelt/2020/ny-rapport-om-horselshemmede-barn-og-unge/

 HLF ber komiteen om:

• HLF ber om at det øremerkes midler for å sikre flertallsvedtak om å få på plass en syns- og audiopedagogtjeneste

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa. Kap 225. Veikartet. Universell utforming. Nærskolen for alle barn

Mange skoler er ikke tilgjengelige for elever med funksjonsnedsettelse i dag. Det er diskriminerende.

I 2017 lanserte Bufdir «Veikart Universelt utformet nærskole 2030» mens Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge Veikartet. Veikartet har foreløpig ikke fått politisk gjennomslag. I en kartlegging av status for universell utforming med svar fra 535 skoler sier 35 % av skolene at de er universelt utformet, 55 % at de er tilgjengelig mens 8 % anser at de ikke er tilgjengelige. 

Solberg-regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2022 ikke foreslått midler for å finansiere Veikartet. Imidlertid har den nye Støre-regjeringen i sin regjeringsplattform gått inn for å Gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innan 2030, blant anna ved å gjeninnføre rentekompensasjonsordninga for skulebygg og svømmeanlegg.

• HLF støtter FFO sitt budsjettkrav om å realisere Veikartet ved å sette av 200 mill. kroner i friske midler for å stimulere kommunene, øremerket universell utforming av eksisterende skoler, samt be regjeringen komme med en forskrift med tidsfrist 2030 for oppgradering av skolebygg.