UNICEF Norges innspill til statsbudsjettet

UNICEF er FNs barnefond, og er verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF jobber for å styrke barns rettigheter, både i Norge og globalt. UNICEF Norge takker for anledningen til å gi innspill til komitéens behandling av statsbudsjettet for 2022. Vi har følgende innspill:  

Barnefattigdommen øker 

Det er ikke noe tvil om at barnefattigdom øker i Norge. SSB meldte tidligere i år om at selv om lavinntektsfamiliene har begynt å få en positiv, men svak, inntektsutvikling i 2019 øker antall barn i lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser altså at 115 000 barn i Norge lever i vedvarende lavinntektshusholdninger. Dette var altså situasjonen før pandemien inntraff Norge. Det er tøft for barn å vokse opp i lavinntektsfamilier og som ikke får samme muligheter som andre barn. I tillegg vet vi også at pandemien har rammet skjevt her i Norge og det gjør oss i UNICEF bekymret for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Pandemien har forsterket de allerede eksisterende ulikhetene i samfunnet.  

Vi viser her til at det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 27 at Staten er forpliktet til å gi barn «en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling». Når Staten skal arbeide med offentlige budsjetter er staten forpliktet til å "treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon", artikkel 4 i FNs barnekonvensjon. En slik plikt fremgår også av Grunnloven § 104 siste ledd, som lyder følgende; «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie". Videre skal alle beslutninger som berører barn være til barnets beste ifølge FNs barnekonvensjonens artikkel 3 og a. Dette inkluderer også beslutninger og avgjørelser som gjelder budsjettering.¹ FNs bærekraftsmålene gir alle stater felles mål i arbeidet for å styrke barns oppvekstvilkår. For oss i UNICEF er det viktig at vi bruker denne muligheten. Skal Norge nå bærekraftsmålene må barn og barns utvikling settes i sentrum både i norsk politikk og i oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål.  

UNICEF ser at det i forslag til statsbudsjett blant annet er lagt opp til nasjonal utrulling av fritidskortordning for barn mellom 6-18 år, gratis SFO for lavinntektsfamilier og skoleloser. Dette er positivt, men UNICEF mener at det foreligger forbedringspotensial i forslag til Statsbudsjett for 2022.  

Barnetrygden øker ikke tilstrekkelig  

Kontantoverføringer som barnetrygden er viktig tiltak for å bekjempe barnefattigdom, og barnetrygden spiller en viktig rolle i mange barnefamiliers liv. Derfor mener vi at det er viktig å styrke denne – både fordi det vil komme alle barn i Norge til gode, og fordi det vil bidra til å løfte flere ut av fattigdom.   

UNICEF foretok i 2015 en utregning i samarbeid med SSB, som viste at å justere barnetrygden etter grunnbeløpet i Folketrygden (lønnsvekst), ville kunne redusere barnefattigdom med 27 prosent. En fortsatt økning i barnetrygd er en viktig start for å få barn ut av barnefattigdom, og UNICEF mener at forslaget til statsbudsjettet ikke følger opp denne utvikling tilstrekkelig – sett i lys av økende antall barn i lavinntektsfamilier og hvordan pandemien har bidratt til økt ulikhet. For det første mener at UNICEF at barnetrygden må økes for alle barn mellom 0-18 år og ikke bare for barn opp til seks år. Eksempelvis viser UNICEF til at fritidskortordningen er øremerkede midler til betaling av kontingent og medlemsavgift. Dette er viktig og bra lavterskeltilbud, men det er viktig å huske at de fleste fritidsaktiviteter forutsetter riktig utstyr for deltakelse eller at alle fritidsaktiviteter krever kontingent eller medlemsavgift. Øvrige tiltak som fritidskortordningen er imidlertid ikke et strukturelt tiltak som jobber med årsakene til barn som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Slike tiltak må derfor suppleres med tiltak som vil kunne redusere barnefattigdommen direkte. Dette eksempelet illustrere blant annet hvorfor økning i barnetrygden for aldersgruppen 6-18 år er høyest nødvendig for at barn i lavinntektsfamilier skal få like muligheter. Videre mener UNCIEF at økning av barnetrygden må være reell. I statsbudsjett er det foreslått en økning på kr 22 per måned. Grunnet prisveksten er dette ikke i realiteten en økning barnefamilier vil merke.   

Dersom komitéens medlemmer har spørsmål eller kommentarer til høringsinnspillet bes disse rettes til fagansvarlig for barns rettigheter Uzma Sarwar på epost: uzma.sarwar@unicef.no eller på telefon: 456 88 546, og direktør for barns rettigheter og bærekraft Kristin Oudmayer på epost: kristin.oudmayer@unicef.no eller på telefon: 902 51 866. 

1) CRC/C/GC/19 III avsnitt 45-47