Høringsinnspill fra ICAN Norge

Høring: Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - utenriks)
Innspillsdato: 22.10.2021

Budsjettinnspill fra ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen

ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen takker for muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å komme med innspill på kapittel 118 og 151, samt behovet for støtte til arbeid med fredspolitiske saker.

Kapittel 118 Utenrikspolitiske satsinger

Vi foreslår at:

  • Det opprettes en ny post på kapittel 118 på minst 20 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen. 
  • Midlene på den nye posten bør forvaltes av Multilateral avdeling i UD, og ikke av Avdeling for sikkerhetspolitikk. Dette for å ivareta det humanitære perspektivet i forvaltningen.

Det humanitære initiativet, som ble startet under Stoltenberg-regjeringen, viste at strategisk bruk av norske midler kan skape ny dynamikk i det internasjonale arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Kjernen i initiativet var forskning og kunnskapsformidling som bidro til en alternativ diskurs; en diskurs om risiko og om atomvåpens humanitære konsekvenser istedenfor det tradisjonelle fokuset på strategisk stabilitet. Solberg-regjeringen gjennomførte imidlertid en systematisk nedprioritering av all norsk støtte til slikt arbeid. Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har derfor fortsatt et stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer status quo på atomvåpen; ikke bare om risiko og atomvåpens humanitære konsekvenser, men også om atomvåpens konsekvenser for helse, utvikling, miljø og klima. Dette kan bidra til fremdrift innen alle relevante multilaterale forumer for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

Kapittel 118, post 72. Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Vi foreslår at:

  • Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Det skal settes av 9 millioner kroner til tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet.»
  • Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt».
  • Både midlene for tilskuddsordningen og midlene til Oslo Nuclear Project (ukjent beløp) kan med fordel overføres fra 118.72 til den nye posten for det humanitære initiativet, men da som et tillegg. 

Norsk støtte til sivilt samfunnsengasjement mot atomvåpen har blitt kraftig redusert de siste årene, og bør nå opp på et høyere nivå. Økningen til 9 millioner kroner er mulig ved å omdisponere 3,5 millioner kroner internt på kapittel-posten, som også omfatter midler til arbeid med verifikasjon og midler til Oslo Nuclear Project. I tillegg er det særs viktig med en merknad som sikrer at tilskuddsordningen kan støtte tiltak både i Norge og internasjonalt. I sitt statsbudsjett for 2022 snevret Solberg-regjeringen nemlig inn formålet med tilskuddsordningen, til følgende: «Ordningen skal i 2022 bidra til økt kunnskap i den norske befolkningen om slike våpen og om norsk politikk på nedrustningsfeltet.» Dersom dette blir stående vil det utelukke søknader fra for eksempel ICAN og Norsk Folkehjelps Nuclear Weapons Ban Monitor (https://banmonitor.org/).

Kapittel 151, post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Vi foreslår at:

  • Reduksjonen på 20 millioner, reverseres. Eller at følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal ikke berøres av reduksjonen».
  • Følgende merknad vedtas til kapittel-posten: «Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal utlyses i 2022, og det aksepteres at ikke alle tiltak som innvilges støtte nødvendigvis vil kunne klassifiseres som ODA».

Under Solberg-regjeringen har den mangeårige og viktige tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning gradvis blitt nedprioritert, til fordel for to nye tilskuddsordninger innførte på samme kapittel-post, mot henholdsvis organisert kriminalitet og for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prop. 1 S (2021-2022) foreslår en reduksjon på 20 millioner kroner på 151.71, og varsler at reduksjonen hovedsakelig vil tas av tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning, «fordi det er utfordrende å finne prosjekter som kan ODA-godkjennes». Dette til tross for at departementet ikke har utlyst tilskuddsordningen ennå i 2021, og til tross for at statsbudsjettet for 2021 presiserte at OECD/DACs regelverk praktiseres «på en så restriktiv måte at tilskudd til kjernefysisk nedrustning, herunder verifikasjon, ikke godkjennes som offisiell utviklingsbistand (ODA). Derfor vil ikke alle tiltak under denne posten nødvendigvis klassifiseres som ODA i henhold til OECD/DAC, under gjeldende tolkning av regelverket». Det var altså akseptert på forhånd at ikke alle kostnader på posten ville kunne rapporteres inn som bistand. Dersom innsatsområdet utvikling og nedrustning nå ikke skal utraderes helt, må det foreslåtte kuttet reverseres, eller det må sikres at reduksjonen tas av de andre tilskuddsordningene. Tilskuddsordningen må også utlyses. Til slutt må det må aksepterer at ikke alle tiltak som støttes nødvendigvis kan godkjennes som ODA. Hvis ikke må Regjeringen og Stortinget ta konsekvensen av dette og flytte tilskuddsordningen til programområde 02.

Opplysningsarbeid for fred

Vi foreslår at:

  • Tilskuddsordningen opplysningsarbeid for fred reetableres, med et budsjett på minst 5 millioner kroner.

Solberg-regjeringen avviklet i 2018 tilskuddsordningen opplysningsarbeid for fred. Som resultat av dette er tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet på kapittel-post 118.72 den eneste tilskuddsordningen som norske fredsorganisasjoner i dag kan søke om midler på. De kan dermed kun søke om støtte til tiltak som omhandler atomvåpenspørsmål. De kan altså ikke lenger få støtte til å drive informasjonsarbeid med et bredere fredspolitisk fokus enn atomvåpen, for eksempel om internasjonal våpenflyt, autonome våpen, ikke-voldelig konflikthåndtering, kvinner-fred-og-sikkerhet eller beskyttelse av freds- og menneskerettighetsforkjempere. Som resultat ser vi med bekymring på at de norske fredsorganisasjonene har blitt sterkt svekket de siste årene. 

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ønsker Utenriks- og forsvarskomiteen lykke til med det viktige arbeidet. Innspillet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Folkehjelp.