Innspill fra Utviklingsfondet til statsbudsjettet for 2022. Prop. 1 S
Utviklingsfondet takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022.
Korona-pandemien har satt arbeidet mot sult og ekstrem fattigdom kraftig tilbake, særlig blant allerede sårbare grupper som småbønder, kvinner og urfolk. Koronapandemien har forsterket den økonomiske krisen for de fattigste og økt sulten. Klimaendringene fortsetter å ramme hardest de fattigste på landsbygda som har bidratt minst med utslipp. Det er derfor positivt at budsjettforslaget vil øke innsatsen mot de negative effektene av pandemien, for klimatilpasning og matsikkerhet i de fattigste landene. Det er bra at budsjettet økes til 41,9 milliarder kroner, tilsvarende 1,01% av BNI, etter at det i 2021 ble kuttet med over en milliard fra 2020 nivå.
Rett før pandemien viste internasjonal forskning (bl.a. Ceres2030.org) at det internasjonale samfunnet langt på vei kan få slutt på ekstrem fattigdom og sult, og bekjempe klimakrisa, ved å doble støtten til verdens 540 millioner småskala bønder. Denne forskningen ligger nå til grunn for flere internasjonale initiativer. Det er bra at budsjettforslaget for 2022 utrykker ambisjoner om å øke innsatsen for matsikkerhet og landbruk, særlig fordi Norge er blant de landene i OECD med lavest andel støtte til disse feltene i bistandsbudsjettet. Det er et paradoks at bare 2-3 prosent av norsk bistand har gått til dette formålet, når 60-80 % av befolkningen i de fleste av Norges partnerland lever av landbruket.
Den utgående regjeringen har satt et høyt ambisjonsnivå på feltet med strategiene «Mat, mennesker og miljø – handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019-2023», og «Klima, sult og sårbarhet - Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse». Det er positivt at støtten skal økes med nesten 500 mill. til disse, men beklagelig at det ikke er nok til å redusere etterslepet på den lave andelen til klimatilpasning og landbruk/matsikkerhet.
Forslag til enkelte kapitler og poster i budsjettet
Kapittel 159 Regionalbevilgninger
Utviklingsfondet støtter økningen av Post 75 under regionbevilgningen for Afrika med 450 millioner til ca. 2,627 milliarder. Det er bra at støtten økes også til Asia og Latin-Amerika, selv om den er beskjeden. 185 millioner av den samlede økningen skal «bidra til å dempe de sosioøkonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien, øke innsatsen for klimatilpasning og bekjempelse av sult.». 120 mill. av økningen skal gå til klimatilpasning i norske partnerland i Afrika, og 102 mill. til matsikkerhet fisk og landbruk. 50 millioner av økningen til Asia skal benyttes til klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, og til Nepal skal klima og miljø prioriteres. Den er positivt med en økning, om enn svært beskjeden, til Latin-Amerika, og at urfolk og sivilsamfunnet er en prioritering i Guatemala. Gitt sårbarheten for klimaendringer, bør klima tydeliggjøres som et satsningsområde i Guatemala.
Økningen i Regionalbevilgningene opprettholdes. Klima legges inn som ny prioritering i Guatemala.
Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet og landbruk
Det foreslås å øke bevilgningen under post 71 med 136 millioner kroner i 2022 til 952 millioner. Det bemerkes at «landbruk og fiske sysselsetter millioner av småskala matprodusenter i utviklingsland. Å styrke bærekraftige matsystemer vil kunne bidra til bedret levebrød for produsentene og aktører i hele verdikjeden.» 120 mill. av økningen på 136 mill. går til oppfølging av Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, og 16 millioner går til lokalprodusert skolemat. Dermed er den foreslåtte økningen øremerket og det gis ikke rom til økt innsats for andre tiltak som landbruk, utover en svært beskjeden satsning på lokalprodusert skolemat. Selv om det er en økning til matsikkerhet, fisk og landbruk under regionbevilgningen til Afrika, og at noe av økningen til klimatilpasning kan gå til feltet, er den samlede effekten ingen reell økning i den lave andelen til feltet av det totale budsjettet (2-3 %). Det står i motsetning til argumentasjonen for landbrukets betydning for bekjempelse av sult og fattigdom.
Post 71 Matsikkerhet og landbruk under Kapittel 162 økes med ytterligere 200 mill. kroner til matsikkerhet og småskala landbruk.
Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima
Det er positivt at budsjettet vil øke støtten til klimatilpasning med nesten 500 millioner, og at dette skal bidra til oppfølgingen av regjeringens Strategi for klimatilpasning, sult og sårbarhet og Handlingsplanen for bærekraftige matsystemer. Som nevnt kommer 185 mill. av denne økningen over regionbevilgningene. Under Post 70 Miljø og klima skal 216 millioner av den totale økningen på 356,2 mill. kroner gå til klimatilpasning, hvorav 90 mill. til Tilpasningsfondet. Øvrig økning til feltet gis som en del av støtte til sivilt samfunn over Kap. 170, post 70 (43,5 millioner) og Regionale banker og fond over Kap. 172, post 71 (49 mill.). Den samlede økningen på 500 mill. til klimatilpasning er et skritt i riktig retning, men er langt fra nok til å innhente det norske etterslepet på feltet. Norges rettferdige andel til klimatilpasning basert på historiske utslipp og økonomisk kapasitet er beregnet til 15 milliarder kroner årlig, mens den nå er godt under 2 milliarder. Paris-avtalen og FN sier at støtten til klimatilpasning og utslippskutt skal være 50/50, mens Norge kun gir 20-25 % til tilpasning. Budsjettforslaget øker støtten til utslippskutt 2-4 ganger mer enn til klimatilpasning, og forverrer dermed forskjellen. Dette blir helt feil signal å gi i forkant av COP26 i Glasgow, der altfor lave støtten fra rike land til klimatilpasning i Sør en av de største konfliktsakene.
Post 70 Miljø og klima under Kapittel 163 økes med ytterligere 500 millioner til klimatilpasning, forebygging av katastrofer og bekjempelse av sult i de minst utviklede landene, omdisponert fra klimainvesteringsfondet. 200 mill. av disse går til Tilpasningsfondet, og 300 mill. fordeles gjennom øvrige kanaler.
Kapittel 170 Sivilt samfunn post 70
Det er positivt at budsjettet foreslår å øke budsjettposten for å styrke sivilsamfunn i Sør med nær 153 millioner kroner. Dette er viktig for å snu en nedgang over flere år og er en anerkjennelse av at det lokale sivilsamfunnet i Sør har vært helt avgjørende for å opprettholde støtte til sårbare lokalsamfunn under pandemien i tråd med prinsippet om leave no-one behind. Det er også en anerkjennelse av at sivilsamfunnet i Sør står i første rekke i kampen for menneskerettighetene, som er under økende press, og tendensen til at styresmakter bruker pandemien til å kneble og begrense kritiske røster. Økningen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å kompensere for en stillstand i denne budsjettposten over flere år og den bør derfor økes med ytterligere 47 mill. kroner.
Post 70 Sivilt samfunn under Kapittel 170 økes med ytterligere 47 mill. kroner slik at posten økes med til sammen 200 mill. kroner.
Med vennlig hilsen
Jan Thomas Odegard, daglig leder i Utviklingsfondet