Økt kjernebidrag til FNs utviklingsprogram
Ekstrem global fattigdom øker nå for første gang på en generasjon. COVID-19-pandemien anslås å presse opp til 150 millioner flere mennesker enn tidligere antatt ut i ekstrem fattigdom innen 2021.
Budsjettforliket i Stortinget i fjor førte til en reduksjon i kjernestøtten til FNs Utviklingsprogram (United Nations Development Programme – UNDP) på totalt 217,6 millioner kroner (reduksjon på 16 millioner ved budsjettfremlegg, og ytterligere 201 millioner som følge av forlik). I årets forslag til statsbudsjett ligger det inne en ytterligere reduksjon på 33 millioner. Til sammen utgjør dette en reduksjon på hele 40% på to år. Dette får konsekvenser for FNs arbeid med flere sentrale utviklingsspørsmål, herunder responsen på en akutt og drastisk forverret fattigdomskrise som følge av Covid-19. Samtidig øker gapet med mellom øremerket støtte og kjernestøtte såpass raskt at skulle trenden fortsette så vil det utgjøre en risiko for effektiviteten, reformevnen og leveranseevnen til hele FNs utviklingssystem.
Reduksjonen i 2021 var politisk omstridt. I merknad til budsjettbehandlingen skrev det daværende mindretallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet følgende: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at UNDP selv nylig meldte om at covid-19-pandemien kan føre til antallet ekstremt fattige i verden overstiger 1 milliard innen 2030. Disse medlemmene stiller seg derfor svært kritisk til at regjeringen legger opp til en massiv reduksjon på hele 201 mill. kroner i kjernestøtten til UNDP gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.»
I forslaget til statsbudsjett for 2022 ser vi at utviklingsbudsjettet fortsetter sin dreining fra langsiktig, utviklingsarbeid til humanitær innsats. Reduksjonen i kjernebidraget får konsekvenser for organisasjonens evne til å fungere på en effektiv måte. UNDP er satt til å håndtere en forverret fattigdomskrise som hovedansvarlig for FNs langsiktige og helhetlige utviklingsarbeid. I praksis betyr dette at FNs totale leveranseevne reduseres i takt med UNDP sin evne til å finansiere sine kjernefunksjoner. Organisasjonen skal også iverksette en ambisiøs strategisk plan, godkjent av blant annet Norge som medlem i UNDPs styre i september i år. FNs medlemsland ber gjennom denne planen UNDP om å blant annet hjelpe mer enn 100 millioner mennesker med å slippe unna flerdimensjonal fattigdom, støtte 500 millioner mennesker for å få tilgang til ren energi og bidra til at 800 millioner mennesker får delta i valg. UNDP jobber på tvers av hele bærekraftsagendaen for å sikre en helhetlig tilnærming til utvikling, både som FNs ledende utviklingsorganisasjon globalt, og i form av direkte tiltak på bakken gjennom UNDPs 170 landkontor.
Siden UNDP ble grunnlagt for å takle verdens fattigdomsutfordringer i 1965, har Norge vært en av organisasjonens viktigste partnere for å løse de store utfordringene i utviklingspolitikken. Det har vært et tydelig sammenfall mellom prioriteringene til Norge og UNDPs hovedinnsatsområder. Samtidig har det vært erkjent fra norsk side, på kryss av skiftende flertall, at UNDPs rolle i FNs globale utviklingsinnsats er unik og avgjørende for hele den internasjonale innsatsen for å bekjempe fattigdom, finne gode svar på klimaendringene og motvirke økende ulikheter.
En langsiktig utviklingsinnsats er avgjørende for å nå våre felles mål om fattigdomsreduksjon, klima, godt styresett, kvinner og utdanning. Om man lar en økt humanitær innsats gå på bekostning av det langsiktige utviklingsarbeidet, vil man risikere å undergrave investeringene og framgangen innen menneskelig utvikling de siste tiårene og berede grunnen for langt større kostnader senere. Beregninger fra Verdensbanken i rapporten "Pathways for Peace" viser at hver krone investert i forebygging av naturkatastrofer og konflikt medfører 7 kroner spart i humanitær bistand. Studien viser videre at forebyggende tiltak kan spare mellom 5 til 70 milliarder dollar brukt på håndtering av humanitære kriser. Dette er penger som igjen kan investeres i å redusere fattigdom og å forbedre velferden til verdens befolkning.
På denne bakgrunn ber vi komiteen om å øke bevilgningen til UNDP mot samme nivå som i 2020 (over Kap. post 171.70). Dette vil bidra til å gjenreise Norges rolle som en langsiktig og konsekvent partner for FNs utviklingsarbeid. Det vil også sende et positivt signal til andre donorer om viktigheten av å bidra i dugnaden for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.