Høringsinnspill, Den norske Forfatterforening

Høring i Familie- og Kulturkomiteen om statsbudsjettet 2022

 Den norske Forfatterforeningens budsjettinnspill vil i all hovedsak omhandle følgende

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2022

Kap, 320, post 55, Norsk kulturfond

Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Rådet søkte om 100 millioner friske midler, i tillegg ble det søkt om pris- og lønnsjustering men her ble det gitt kun en økning på kun 1.9 %. Hvis fondet i år, som i fjor, knapt nok kompenseres for lønns- og prisvekst, og ingen friske midler kommer til, rammes og svekkes samtlige kunstfelt.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Prop 1S slår fast at det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. I samme avsnitt understrekes det at de fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger. Dette avspeiles ikke i fremlagte budsjett. Innkjøpsordningene er under sterkt press, økt påmelding til ordningene har ført til at budsjettet har blitt kraftig utfordret. Innkjøpsordningene er verdens beste litteraturpoltikk. Men de krever at norske politikere ønsker å satse på dem og gjennom dem fortsette å styrke litteratur i alle sjangere utgitt på norsk.

Forslag til merknad:

Familie- og kulturkomiteen ber om at budsjettrammen til Norsk kulturfond øker i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad, videre 50 millioner til styrking av innkjøpsordningene, herunder sakprosaordningen og de øvrige innkjøpsordningene.

 

Kap 320, post 72 Kunstnerstipend m. m

For å oppnå et mangfold av litterære uttrykk må forfatterne gis tid og økonomisk rom for fordypning. Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at forfatternes tid kan brukes til å skape. Stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Forfatterforeningen setter pris på at bevilgningen til statens kunstnerstipend økes med 6,6 mill. kroner til etablering av 20 nye arbeidsstipendhjemler. Men det må sies å være en beskjeden økning. Av de skjønnlitterære forfatterne som søker statens kunstnerstipend innvilges kun rundt 9 prosent stipend.  Over 90 prosent av søkerne får avslag. Det er flere kvalifiserte søkere enn det er stipend og Forfatterforeningen har, alene, og sammen med Kunstnernettverket understreket betydningen av en kraftig opptrapping av antall kunstnerstipend. Stipend er helt avgjørende for at det blir skrevet frem en variert og mangfoldig litteratur. Det skjønnlitterære feltet har ikke fått noen økning i antall stipendhjemler på mer enn15 år.

Forfatterforeningen setter pris på at stipendstørrelsen øker med 7 360 kroner, fra 283 210 kroner til 290 570 kroner, men ber om at stipendene reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Vi vil ellers påpeke realnedgangen i summen avsatt til diversestipend og ingen økning hva gjelder de langvarige stipendene. 

Forslag til merknad 1: Familie- og kulturkomiteen anser kunstnerstipendene å spille en viktig rolle for å sikre nyskaping, frie ytringer og demokratisk deltagelse i kunstneryrket. Komiteen ber regjeringen om en gradvis opptrapping av varige stipendhjemler i tråd med budsjettsøknaden fra utvalget for statens kunstnerstipend, 350 nye hjemler.

Forslag til merknad 2: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet endre Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Dette må formuleres i forskriften slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

 

Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

Ulike mål er lagt til grunn for bevilgningen under kapittel 326, deriblant følgende:

• - Nasjonalbiblioteket skal sikre og bevare pliktavlevert materiale og andre samlinger, og arbeide for økt bruk av og interesse for samlingen.

Dette er tilsvarende Nasjonalbibliotekets mål referert til i statsbudsjettet.

Vi mener at ordlyden i budsjettet er uklar og ber om at denne presiseres i tråd med hensikten med det pliktavleverte materialet, nedfelt i pliktavleveringsloven, som er bevaring og tilgjengeliggjøring som kildemateriale til forskning og dokumentasjon.

Digitaliseringen av pliktavlevert materiale ble påbegynt i 2020, og det digitaliserte materialet er tilgjengeliggjort gjennom bokhylla/Nasjonalbibliotekets nettsider. Forfatterforeningen er bekymret for en bruksendring, i strid med loven som legitimerer avleveringen. Den utvidede tilgangen til verk kan svekke opphavernes økonomi og kontroll over verk. Det er verdt å merke seg at ingen andre land har gitt seg inn på noe tilsvarende.

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber Kulturdepartementet sette et tydelig skille mellom ansvaret for å sikre og bevare pliktavlevert materiale, fra arbeidet for å øke bruk av og interesse for Nasjonalbibliotekets samlinger og at det presiseres at Nasjonalbibliotekets formidlingsarbeid ikke skal omfatte pliktavlevert materiale. 

 

Kap 337, post 70 Kompensasjon til kopiering til privat bruk

Retten til privatkopieringskompensasjonen er fastsatt i åndsverkloven for å sikre allmennheten tilgang til kultur. Rettighetshaverne får økonomisk kompensasjon gjennom en årlig bevilgning i statsbudsjettet. Ordningen ble i 2018 utvidet til å omfatte nye rettighetshavergrupper, litterære og visuelle verk. Norwaco har i sine søknader til departementet redegjort for hvorfor det vil stride mot intensjonen ved utvidelsen av denne kompensasjonsordningen dersom utvidelsen ikke medfører økt økonomisk kompensasjon. Men heller ikke årets statsbudsjett har tatt hensyn til at ordningen er utvidet. Vi viser til Norwacos budsjettnotat.

 

Forslag til merknad: Familie- og kulturkomiteen ber om 20% økning til de nye verkskategoriene.  

 

Kap. 320, post 74

Norsk Forfattersentrums arbeid er viktig for å sikre forfatteres økonomi. Norsk Forfattersentrum bidrar til litteraturformidling av høy kvalitet over hele landet til alle. Norsk Forfattersentrum bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Kap 326, post 80

Foreningen !les sprer leselyst og arbeider for å sikre barn og unge tilgang til gode litteraturopplevelser og mulighet til å oppleve at lesing har verdi i seg selv. Bevilgningen til Foreningen !les bør styrkes over statsbudsjettet i henhold til deres søknad.

Et reelt løft av Leser søker bok vil sikre og styrke det viktige arbeidet organisasjonen gjør for å sørge for et litteraturtilbud til alle, og for at boken åpnes opp for flere lesere.