Samarbeidsrådet for etter- og videreutdanning i psykisk helsevern - presentasjon

Budsjetthøring, oktober 2021

Kap. 765 Psykisk helse og rus, post 73 utviklingstiltak. Institutter og foreninger

Stortingets Helse- og omsorgskomite 2021

Samarbeidsrådet for etter- og videreutdanning i psykisk helsevern representerer 12 institutter/stiftelser/foreninger som alle er ideelle organisasjoner.

Vi ønsker å presentere følgende:

Etter- og videreutdanning innen forebygging og behandling av psykiske vansker; herunder ulike psykoterapitradisjoner, foregår i regi av ulike foreninger og ideelle institutter. Mange av disse har drevet utdanning lenge og inngår i gode, solide psykoterapitradisjoner. Flere av utdanningene vi representerer har helt fra midten av 80-tallet mottatt statlig støtte ut fra et grunnleggende politisk ønske om å gi psykisk helsevern en bred og solid fagkompetanse. Denne støtten gis i form av en tilskuddsordning lagt under kapittel 765 post 73.

Dette tilskuddet har ligget i underkant av 30 millioner siden 2019. Konsumprisindeksen har økt med 7,5% i samme periode som tilsier at verdien av tilskuddet har sunket med 7,5% (2,25 millioner) i samme periode. Etablerte psykoterapi institutter har de siste årene fått store prosentvise kutt i bevilgning og enkelte har hatt problemer med å opprettholde driften. Kuttene vil måtte føre til svekket kompetanseutvikling innen psykisk helsevern og rus. Vi synes det er tid for å øke satsningen på kompetansehevende tiltak innen psykisk helsevern og rus ved blant annet å øke denne posten på statsbudsjettet. Alternativet kunne være at vi som utdanningstilbydere kunne få et fast tilskudd.

Vi har dannet en sammenslutning og samarbeider om å styrke psykoterapiutdanningen og veilederutdanningen i Norge. Vi har også i fellesskap arrangert en konferanse – psykoterapibiennalen. Dette er et unikt samarbeid mellom vidt forskjellige terapitradisjoner, fundert på en gjensidig respekt for ulik kompetanse og et felles engasjement for betydningen av psykoterapikompetanse innenfor psykisk helsevern.  Samlet sett har vi ca. 1900 kandidater i utdanning i året, og blant psykologer og psykiatere er det en høy andel som tar sin spesialisering ved våre institutter. Vi har erfarne undervisere og veiledere fra alle deler av offentlig helsevesen, som sikrer en nødvendig klinikknærhet. Til sammen utgjør vi som institutter, med våre forelesere, veiledere og kandidater et betydelig ekspertnettverk innen forvaltningen av psykisk helse feltet i Norge.

Samarbeidsrådet består av:

1. Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP)
2. Institutt for Barne- og Ungdomspsykoterapi (IBUP)
3. Institutt for Gruppeanalyse og Gruppepsykoterapi (IGA)
4. Institutt for Mentalisering
5. Institutt for Psykoterapi
6. Institutt for Spiseforstyrrelser
7. Moreno Instituttet
8. Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT)
9. Norsk Institutt for Kunstuttrykk og Kommunikasjon (NIKUT)
10. Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI)
11. Norsk Psykoanalytisk Institutt (NPI)
12. SEPREP (Senter for psykoterapi og psykosial rehabilitering ved psykose)

Det er i dag et stort kompetansebehov både i spesialisthelsetjenesten og i førstelinjetjenesten, der sistnevnte både må tilby bredde og forebygging i tilbudene. Riksrevisjonen har nylig påpekt omfattende utfordringer innen psykisk helsevern. En av utfordringene er å tilse en bred nok kompetanse til at de ulike pasientene skal kunne få behandling tilpasset den enkelte. Ikke bare tilpasset en diagnose, men tilpasset deres måte å fungere på. Derfor er det behov for bredde også i utdanningstilbudet. Å skape pasientens helsetjeneste krever altså høy og bred kompetanse hos de som skal tilby disse tjenestene.

Forskning fastslår at psykoterapi er en effektiv behandling for de fleste psykiske lidelser. Forskning viser også at milde til moderate plager er effektivt avhjulpet av de fleste psykoterapeutiske tilnærminger så lenge behandler virker trygg og får til en god, og tillitsfull relasjon med pasienten. Men, dess mer sammensatte og alvorlige lidelser, dess høyere krav til metode og til relasjonell kompetanse hos terapeuten.

Yrkesutdanningene alene gir ikke helsepersonell tilstrekkelig utdanning til å kunne mestre de sammensatte psykiske vansker vi møter i arbeidshverdagen som behandlere og psykoterapeuter.

Instituttene vi representerer er etablert nettopp for å sikre grundig og systematisk opplæring i psykoterapi og arbeid med barn, ungdom, voksne og familier i krise. Utdanningstilbudene våre dekker et behov for opplæring av helsepersonell som ikke gis andre steder og sikrer at terapeuters utvikling ikke stagnerer etter grunnstudium. Videreutdanning i psykoterapi er ledd i spesialistutdanningene for leger og psykologer og er kompetansehevende også for annet helsepersonell, så vel som for ferdige spesialister. Vi sikrer også at nødvendig veilederkompetanse innen helseforetakene er på plass. Slik sørger psykoterapi instituttene for nødvendig kompetanse hos behandlere som samfunnet trenger, både for barn, ungdom, voksne, familier og eldre. Det er nødvendig med grundig utdanning for å lære måter å møte og hjelpe mennesker med svært ulike utfordringer. Trygghet og mestringsfølelse hos behandlerne er viktig for god behandling. I tillegg bidrar økt kompetanse til å forebygge ustabilitet i bemanning og utbrenthet blant behandlere.

Instituttene representerer ulike faglige ståsted og legger alle vekt på en kunnskapsbasert praksis. Psykoterapiforskning viser at det ikke finnes en metode som hjelper alle og erfaring alene er ikke tilstrekkelig for at terapeuter skal være gode behandlere. Det er behov for et mangfold av psykoterapiformer, for de korte og symptomfokuserte, til de lengre og relasjonsorienterte, fordi pasienter har ulike behov og meningsdannelser, og fordi terapeuter er forskjellige. Instituttene i samarbeidsrådet utfyller hverandre derfor godt.

Utdanningene vi representerer drives svært kostnadseffektivt med mye dugnadsarbeid. Det er godt utdannede fagfolk som drifter instituttene, drevet av faglig interesse og engasjement for pasientene og av et ønske om å sikre utdanning av gode behandlere og veiledere. At etter- og videreutdanning i stor grad er lagt til ideelle institutter og foreninger er et politisk valg. Så lenge ordningen er organisert på denne måten er det å gi tilstrekkelig tilskudd til utdanningsinstituttene en lønnsom investering for det offentlige, det gir høy og nødvendig kompetanse til lave kostnader. Økonomisk forutsigbarhet er helt avgjørende for at instituttene skal kunne ivareta sitt ansvar for kandidater og ansatte og for det samfunnsansvaret vi ønsker å fortsette å ta, ved å opprettholde og heve kvaliteten på arbeidet og behandlingen som må tilbys for psykiske lidelser og rus problemer.