Høringsinnspill fra Norsk kritikerlag

Det er gledelig at den nye regjeringsplattformen slår fast at 1% av statsbudsjettet på sikt skal gå til kultur. Det er også gledelig at regjeringen anerkjenner at mediene er «en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati». Kritikken nevnes ikke, men er en betydelig faktor i dette bildet. Kritikken sikrer kunstfeltets kvalitet og profesjonalitet ved å melde tilbake til kulturprodusentene, og det gjør den til et viktig ledd i kulturens kretsløp. Men i en tid der kunst og virkelighet stadig oftere krysser hverandre ser man tydelig den avgjørende betydningen kritikken har også i en bredere offentlighet.

Debatten rundt Ways of Seeing, statuene som rives ned fra sokler i forbindelse med Black Lives Matter, protestene mot minnesmerkene etter 22. juli og mot rivningen av Y-blokka er bare noen eksempler. Disse sakene er uoversiktlige og komplekse, og viser hvorfor vi trenger profesjonelle kritikere som både tar den tiden som behøves for å sette seg inn i sakene, og som leverer uavhengige vurderinger av dem. I dagens digitale ordskifte kan hvem som helst ytre seg om kunst og kultur, men det er kritikerne som forankrer ordskiftet i kunnskap og gjør det tilgjengelig for en bred allmennhet, og derfor er den viktig.

I en situasjon der man trenger kritikk mer enn noen sinne, er det nedslående at svært mange kritikere faller fra fordi de økonomiske vilkårene deres er for dårlige. Denne tendensen bekreftes både av Kritikerlagets medlemsundersøkelse 2017 https://kritikerlaget.no/saker/kritikerundersøkelsen-2017 og av Frilansundersøkelsen 2019 https://frittord.no/attachments/9d5d24998697471792def294b3c0fad3e71e2794/126-20191220154923245001.pdf. Kritikere flest er frilansere, og lave honorarer over tid gjør det vanskelig å kjøpe forsikringer og å spare til pensjon og ferie. Som frilansere har kritikerne også dårligere rettigheter enn fast ansatte i det offentlige velferdssystemet, og står uten rett til arbeidsledighetstrygd. Sykepenger kommer først etter 17. fraværsdag, i form av 80% av inntekt. I tillegg betaler kritikerne, som andre selvstendig næringsdrivende, mer i trygdeavgift enn fast ansatte: 11,4 prosent mot lønnsmottagernes 8,2 prosent.

I denne situasjonen er det positivt at den nye regjeringen ønsker å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring. I tillegg er vi glade for at regjeringsplattformen varsler en forbedring av sykelønnsordningen også for selvstendig næringsdrivende. Men for å løfte et felt som har vært underfinansiert i lengre tid, kreves flere tiltak – blant annet en vesentlig økning i stipendordningene. Riktignok er det i budsjettforslaget foreslått en økning på 6,6 mill. kroner til Statens kunstnerstipend, som vi selvfølgelig ønsker velkommen. Men de 20 nye arbeidsstipendhjemlene økningen vil dekke er bare en brøkdel av de 100 nye arbeidsstipendene Arbeiderpartiet tidligere har uttalt at behøves. Gitt den prekære situasjonen kritikken befinner seg i, bør også flere av stipendene øremerkes kritikk.

Ved siden av Statens arbeidsstipender er Kulturrådets ordning for tidsskrift og kritikk den viktigste ordningen for å løfte kritikkfeltet. Budsjettforslaget innebærer en økning av denne ordningen med en million kroner, som ledd i et større scenekunstløft. Med dette anerkjennes kritikken som en sentral del av kunstfeltet, og det er vi glade for. Samtidig er det viktig å presisere at behovet for friske midler ikke bare gjelder scenekunstkritikken, men kritikkfeltet som sådan. Dette behovet kan ikke dekkes inn via omdisponering av Kulturrådets midler så lenge Kulturrådet i budsjettforslaget avspises med en økning på rett under 2%. Forhåpentligvis ser avsetningen til Kulturrådet annerledes ut når den nye regjeringen har behandlet kulturbudsjettet, i og med at Arbeiderpartiet i fjor uttalte at de ønsker en styrking av kulturfondet med 90 millioner kroner. Av disse midlene bør 15 millioner kroner gå til en styrking av ordningen for tidsskrift og kritikk.

For øvrig er vi glade for at det i budsjettforslaget er satt av 410.000 kroner til Norsk kritikerlag for 2022, i tråd både med beløpet vi mottok fra Norsk kulturfond i fjor og med søknaden vår til departementet i år. Søknadsbeløpet speiler første trinn i Kritikerlagets plan om å gradvis utvide lagets virksomhet, slik at vi på sikt kan ta en større del av ansvaret for det løftet kritikkfeltet trenger. Den foreslåtte overføringen av Kritikerlaget til post 74 i budsjettforslaget gir håp om at vi kan forvente forutsigbarhet i fremtiden, noe som er viktig for en liten organisasjon med et stort ansvar.

Heidi Bale Amundsen

Styreleder i Norsk kritikerlag