Støyforeningen: Innspill til statsbudsjettet 2022. Etterlyser sammenheng mellom ord og handling

Norsk forening mot støy er en landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager i Norge, sikre bedre livskvalitet for menneske og natur, bomiljø og folkehelse. Foreningen behandler årlig flere tusen henvendelser fra støyplagete nordmenn som spør om rettigheter og handlingsmuligheter. Mange frykter støyens helesrisiko. Spørsmålene  burde egentlig ha vært stilt til kommuner, bl.a til miljørettet helsevern og planmyndigheter.

Nasjonal handlingsplan mot støy - norsk støyklasseskille

Nasjonal handlingsplan mot støy ble avsluttet i 2020. Målet var støyreduksjon, men det motsatte skjedde.  Budsjettdokumentet opplyser (s.32) at referansegruppen av støyplagete har avtatt noe i løpet av 15 år (trolig skyldes reduksjonen at en del av referansegruppen var døde siden 1999). Det totale tallet av støyeksponerte i Norge økte mer enn 60 % mens handlingsplanen pågikk. Det vitner om systemsvikt og at samfunnet ikke benytter tilgjengelig ny kunnskap om støy og helserisiko. Som var klart imot handlingsplanens intensjon.

    Støyklassekille i Norge. Komiteen bør notere seg at i Norge har borgere to hovedregelsett som beskytter oss mot støy: (1) forurensingsforskriften og (2) T-1442 støyretningslinje til Plan- og bygningsloven. Forurensingsforskriften setter grense for innendørs støy og T-1442 setter grenser for utendørs støy.   Støygrensene i T-1442 samsvarer med WHO´grenser for støy og helserisiko. Men man bor dypt inne i rød helsefarlig støysone før forurensingsforskriftens støygrense kommer til unnsetning. Forskjellen på de to standardene er 12-15 dB. Støyvernet for nordmenn er i en av de to kategoriene. Reglene vi praktiserer i dag må beskrives som klasseskille. Nye infrastrukturprosjekter skal oppfylle T-1442. Forurensingsforskriften representerer ingen bærekraftig støystandard. Norge må skjerpe rettighetene for de mest utsatte. Vern mot helseskadelig støy er en menneskerett.  

 

Dokumentasjon av støy er avgjørende for å nå frem overfor støyeier, eller å få hjelp fra det offentlige. Kostnadene ved å etablere dokumentasjon ved støymåling er i praksis en hindring for mange. Støyforeningen erfarer at kommunenes bidrag er utilstrekkelig. Vi ber komiteen sikrer tilrettelegging av en tilgjengelig ordning for at folk dokumentere sitt støyproblem.

Trenger regler for infralyd

Infralyd, lyd i frekvensområdet 0,1 hz - 20 hz, er lyd som det menneskelige øret normalt ikke oppfatter, men som likevel kan påvirke oss. NVE sier om infralyd i en brosjyre «Lyd i frekvensområdet under 20 Hz kalles infralyd og kan ikke direkte høres av mennesker. Infralyd kan likevel påvirke balanseorganet i øret, og andre organer, bl.a. øyet og innvollene. Kraftig infralyd kan medføre betydelig ubehag.

Infralyd genereres bl.a. av store ventilasjonsanlegg, kjøretøy, fly og fartøy, eksplosjoner m.m.» http://publikasjoner.nve.no/oppdragsrapportA/2006/oppdragsrapportA2006_10.pdf 

Men om infralyd fra vindturbiner har virkning på mennesker har NVE vært avvisende. 

     Infralyd er typisk vindturbinplage. Det er sterke indisier om negativ helseeffekt. Men definitiv epidemologisk dokumentasjon mangler. Fordi støyproblemet passer ikke til det epidemologiske verktøyet. Inntil videre besvares spørsmål om dette basert på manglende kunnskap, av myndigheter, industri og aktivister. Men føre var prinsipp bør gjelde også i dette spørsmålet. Danmark har grenser for lavfrekvent lyd, andre europiske land har grenser for infralyd. Norge har ingen av delene. 

Norske kalkyler øker støykostnader 6 - 15 ganger

Mange norske utbyggingsplaner bygger på beregninger som viser at trafikkstøyens eksternkostnader utgjør 1,9 % av trafikkens totale eksternkostnader. Sveits har beregninger som viser at støyens andel av samfunnskostnadene er nær 10 ganger høyere. https://www.oal.at/images/ft_downloads/2016/OEAL_2016_Walker.pdf England beregner at støyens samfunnskostnader er på linje med samfunnskostnadene for trafikkulykker.  https://www.gov.uk/guidance/noise-pollution-economic-analysis. Vinteren 2019/20 leverte TØI en rapport om transportens eksternkostnader som økte beregningen av støyens samfunnspris 6-15 ganger! Avhengig av lokasjoner og omstendigheter. Særlig helsebyrden av støy økte anslagene. https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=52408  

Kap 3. Resultatområde og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken, 

3.4 Forureining (s 30 - 21)

Helseskadelig støy har store konsekvenser for samfunnet og statens og kommunenes helsetjenester. Barn og unge er spesielt utsatt for helseskadelig støy, og særlig barn av ressurssvake familier. 

-  I dag er ca. 2,1  millioner mennesker i Norge plaget av støy. SSB juni 2021

           -   Støy fører til alvorlige sykdommer og til slutt for tidlig død. Støyplagen øker mest i de større byene. 72 000 barn i Oslo vokser opp i gul eller rød oppvekstsone. De våkner hver morgen med lit mer kortisol i blodet (= mer stress) enn kameratene i grønn sone.  

-  Hvert år går 15 000 DALY (friske leveår) tapt på grunn av støy - pga høy støyplage og søvnforstyrrelser. https://www.fhi.no/publ/2012/helsebelastning-som-skyldes-veitraf/
       Det er godt dokumentert at også ville dyr, fugler og livet i havet lider pga. støy. Genetikken endres.

           - En internasjonal kongress i juni (ICBEN 2021) drøftet 160 forskningsrapprter om sammenheng mellom støy og ulike sykdommer.     

    Jfr. « Forureining skal ikkje skade helse og miljø» 

P-kategori 12.20 Resultatområde. Tabell 8.2  (s. 98)

Se punkt om støyplager. Målet er under revisjon. Støyforeningen foreslår at støykravet i forurensingsforskriften skjerpes med 3 dB som et skritt mot T-1442 nivå. Skjerpningen gjennomføres ved å endre målekriteriene så støy inne i bolig måles med åpne lufteventiler, ikke lukket som i dag. 

           

P-kategori 12.20  Støy (s. 114)

Beskrivelsen av rammen for støyutfordringene virker relevant. Ny måleindikator er positivt. Men den norske systemsvikten og handlingslammelsen mht. støy skyldes ikke mangel på ny måleindikator. Men mangel på prioriteringer, bevilgninger og ambisjoner. Skrivebordsplaner er ikke tilstrekkkelig. Landskapet er fylt av skinnmanøvre, symbolhandlinger og handlingsplaner mot støy som er uten midler til handling. Konkrete tiltak er mangelvare. Den fortsatte innsatsen mot støy bør ha en skjerping av støygrensene i forurensingsforskriften, forskriftfeste T-1442, innarbeide krav om at alle infrastrukturtiltak innen samferdsel skal oppfylle T-1442. 

Kap 1420, post 77 Ymse organisasjoner ( s. 143)

Norsk forening mot støy er en av organisasjonene som mottar grunnstøtte til sin virksomhet. Vi er takknemlig for støtten. Den er viktig for vår virksomhet med å fremme informasjon om gode lydmiljøer, forebygge støy, yte rådgiving og praktisk lavkostnads støydokumentasjon. Om gunnstøtten kan nevnes at med Norges Banks kalkulator for kronas kjøpekraftutvikling gis det en indikasjon på at den faktiske verdien av grunnstøtten i inneværende år har sunket med 135 000 kr i forhold til siste gang beløpet ble justert. Vi takker for påplussing på ca 30 000 kr som nåværende budsjett signaliserer.    

Del III   Kap 8.1.13 Samferdselsdepatementet  (s 264)

Ett hovedmål i Nasjonal transportplan er at transportpolitikken skal medvirke til…å redusere miljøskadelige virkninger av transport… Vår påstand er at trafikkstøy hvert år fører til for tidlig død for flere pesoner enn dem som dessvere dør i trafikkulykker. 

Årlig mister også 15 000 mennesker sine friske leveår pga. støy.

    Departementet tidligere meldt at støyarbeidet har tatt pause mens man samler kompetanse.(!) Budsjettet for 2022 vitner ikke om noe opphør av «pausen». Vekslende utredninger om støy i ny og ne har vært departementets innsats de siste ti årene. Uten at det har hjulpet på kompetansen. 

   NTP-perioden 2022 - 2033 med 1200 milliarder kr innsats for samferdsel, inneholder nytt uansvarlig budsjettlavmål for faktisk innsats for å redusere støyforurensing. I NTP-perioden vil samfunnskostnadene i Norge pga. støy beløpe seg til 120 - 180 milliarder kroner uten at dette adresseres.