Statsbudsjettet for 2022 – Sabimas notat til Energi- og miljøkomiteen

Vi trenger et statsbudsjett for mer natur

Tap av natur er en akutt utfordring for livet på kloden, også i Norge. Naturpanelet og Klimapanelet er tydelige på at det er livsnødvendig og lønnsomt å ta bedre vare på naturen, slik at den fortsetter å gi oss gratistjenestene vi er avhengige av.

Når vi investerer i naturen, investerer vi i vårt eget livsgrunnlag. Natur og klima må være rammen for all politikk, og forvaltningen må i budsjettet bli gitt kapasitet til å sette disse rammene. Sabima mener vi trenger 1,6 milliarder til et krafttak for naturen. Gjennom en bred satsing på en rekke områder, kan vi få et statsbudsjett som tar naturkrisen på alvor.

En fullstendig oversikt over Sabimas budsjettinnspill med forslag på mange kapitler og poster er oversendt partiene og kan finnes på Sabimas nettsider. Vi trekker her fram tre særlig aktuelle satsinger for 2022.

 

Et arealnøytralt Norge

Vi må slutte å overforbruke natur, og bli arealnøytrale. Tretten kommuner og en fylkeskommune er allerede i gang, og flere er i løypa. Prinsippet om arealnøytralitet må gjennomsyre planleggingen på alle nivåer og sektorer. Kompetanse og kapasitet til å ta gode naturvalg må særlig økes hos naturens førstelinjeforsvarere: kommunene.

Kap. 1420, post 60. Øke tilskot for varetaking av naturmangfald i kommuneplanlegging med 22 mill.

Kap. 1420, post 61. Opprette tilskudd til Natursats i kommunen med 100 mill.

Hovedårsaken til naturkrisen er tap av artenes leveområder. Skal vi stoppe denne utviklingen, må Norge bli arealnøytralt og statsbudsjettet må understøtte dette. I hovedsak betyr arealnøytralitet at forbruket av areal flater ut ved at bygging skjer primært der det er bygget fra før, eller der det rammer naturmangfoldet minst. Der natur blir påvirket må tilsvarende naturverdier restaureres, og dårlig planlagt bit-for-bit nedbyggingen stoppes.

Tilskot for ivaretaking av naturmangfald i kommuneplanlegging

Gjennom et pilotprosjekt i 2016-2018 ga Miljødirektoratet støtte til 10 kommuner for å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold. En evaluering av prosjektet viste at kommunene som deltok mente arbeidet bidro til økt kunnskap om naturmangfoldet i kommunen og bidro til at mer naturmangfold ble sikret i plansystemet.

I 2020 og 2021 lyste Miljødirektoratet ut nye midler til formålet, fra og med 2021 gjennom ordningen “Tilskudd for varetaking av naturmangfold i kommuneplanlegging”, Så langt har nærmere 100 kommuner søkt, og under halvparten har fått støtte. Miljødirektoratet har dessuten senket tilskuddet fra 250 000 kr. til 125.000 til hver kommune, noe som er alt for lite. Sabima mener alle kommuner bør ha en slik plan, da den gir lokalpolitikerne og innbyggere en unik kunnskap om naturen i sin kommune og et godt verktøy for å stanse arealendringer. Vårt forslag legger opp til at alle kommuner skal få tilskudd til en kommunedelplan for naturmangfold innen 2027, med 50 kommuner i året. Vi har hatt tett dialog med en rekke kommuner som utvikler en slik plan, og vi ser det som nødvendig at tilskuddet økes til 500 000 kr pr kommune for å sikre kvalitet og gjennomslag.

Natursats

Vi trenger et kunnskapsløft for naturmangfold i kommunene. Natursats vil være en tilskuddordning der kommunene kan søke om midler for å gjennomføre tiltak som bidrar til å stanse tapet av natur og biologisk verdifulle arealer. En slik ordning ble foreslått av Ap, Sp, SV og MDG i deres merknader til revidert nasjonalbudsjett så sent som i mai i år.

På samme måte som til Klimasats, vil initiativene komme fra kommunen selv, som sikrer god forankring lokalt. Tilskuddsordningen kan blant annet brukes til å påbegynne arbeid med naturregnskap for naturtyper i planer, jobbe fram mål om arealnøytralitet i kommuneplanen, restaurere natur og iverksette kompetanseløft.

 

Skogvern og miljøvennlig skogbruk

Kap. 1420, post 35. Skogvern økes med 315 mill.

Kap. 1420, post 01. Økes med 4 mill. til «kapasitetsbygging skogvern» hos Miljødirektoratet og Statsforvalterembetene.

Faglige anbefalinger er klare på at skogvernet må økes vesentlig for å bidra til å stanse tapet av biomangfold, og det haster før den mest verneverdige skogen blir hogd. En rapport fra NIBIO har beregnet at all skog som ikke er vernet eller avsatt som nøkkelbiotoper vil være flatehogd i løpet av 50 år. Den lettest tilgjengelige og rike gammelskogen i lavlandet vil forsvinne først. Dersom vi fortsetter å verne skog tilsvarende tempoet foreslått i budsjettproposisjonen, ville det ta nesten 25 år å nå Stortingets mål om å verne 10 prosent av skogen. Målet må være at Stortingets mål om 10 prosent skogvern nås innen 2030.

Det vil være krevende for embetsverk og øvrig apparat å løfte skogvernet fra 454 mill. kr til 1 mrd. på ett år, men over to år er dette mulig. For 2022 må skogvern­bevilgningen derfor økes med 315 mill. kr over dagens nivå til 749 mill. kr. Også dette krever kapasitetsbygging hos både Miljødirektoratet, Statsforvalterembetene og skognæringen, som vi foreslår å sette av 4 millioner til.

Skogeierorganisasjonen NORSKOG har i sin kommentar til budsjettforslaget fremlagt av Solberg-regjeringen understreket at den lave bevilgningen er et problem fordi mange frivillig foreslåtte og godkjente skogvernområder står i kø, og grunneierne må vente frustrerende lenge på å få erstatning. Det er pr. i dag klargjort områder for 200 mill. som det ikke er penger til å utbetale erstatning for i 2021, men som må "ligge over" til 2022 – og som derfor vil spise svært mye av det som allerede er bevilget for 2022. Det er et godt tilfang av områder også utover de som er klargjort, og forvaltningen vil uten problemer kunne bruke drøyt 700 millioner.

 

Restaurer ødelagt natur

FNs tiår for restaurering starter i 2021. Vi må selvsagt fortsette å verne natur, men Norge har også som mål å restaurere 15 prosent av ødelagte økosystemer innen 2025. Dette må reflekteres i statsbudsjettet for å ta investeringen i restaurering av natur til et helt nytt nivå.

Kap. 1150, post 74. Økt støtte til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram med 19 mill.

Kap. 1400, ny post. Opprettelse av et restaureringsfond på 200 mill.

Kap. 1420, post 01. Økes med 10 mill. kr til utarbeiding av nasjonale restaureringsplaner for hovedøkosystemene.

Kap. 1420, post 38. Se eget kapittel om myr og våtmark.

Perioden 2021-2030 er utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer. Restaurering er avgjørende for å stanse tapet av biologisk mangfold, dempe de negative konsekvensene av klimaendringene, og bedre matsikkerheten. Ifølge Naturpanelet er restaurering også en svært lønnsom investering, som typisk gir tilbake en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 10 ganger investeringen, og vil også vil skape mange nye arbeidsplasser.

Stortingets anmodningsvedtak om restaurering lyder slik: «Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Så langt er norske myndigheter ikke i nærheten av å bevilge tilstrekkelige ressurser til å nå Stortingets mål, som etter Sabimas vurdering vil koste mellom 10 og 20 milliarder kroner. Vi foreslår flere tiltak i regi av Miljødirektoratet for å nærme oss målet:

1. Opprette et betydelig Restaureringsfond for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for både myndigheter, kunnskapsbedrifter, entreprenører og andre i privat sektor, uavhengig av budsjettperioder og svingninger i bevilgninger.
2. Utarbeide og starte gjennomføringen av nasjonale restaureringsplaner for hovedøkosystemene; skog, fjell, arktisk tundra, strandsone, semi-naturlig mark, naturlig åpne områder under skoggrensa og hav – i tillegg til våtmark som så smått er i gang.
3. Utarbeide en nasjonal plan for å styrke naturens evne til å begrense flom- og skredskader, som omfatter en vurdering og prioritering av hvilke områder som bør restaureres først. Hensynet til flomutsatte områder med stort behov for restaurering bør prioriteres.