Innspill fra NAF (Norges Automobil-Forbund)

Innspill til Energi- og miljøkomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2022
(Prop. 1 L 2021-2022)

NAF, Norges Automobil-Forbund                                                                                  Oslo, 19.10.2021

 

Til komiteen

NAF er Nordens største forbrukerorganisasjon, med nærmere 500 000 medlemmer.  Det er tre ting vi vil ta opp med komiteen, og alle er knyttet til elbiler og lading.

 

BYGG UT HURTIGLADENETTVERKET

NAF har dokumentert en kraftig underdekning av hurtigladere, og at brukeropplevelsen ofte er svært dårlig; manglende skilting, manglende prisinformasjon, kø og ladere ute av drift. På strekningen Oslo-Kristiansand mangler det eksempelvis 240 hurtigladere på 150 kW, på strekningen Oslo-Trondheim mangler det 118 hurtigladere på 150 kW. Lademangelen langs disse strekkene og flere andre strekk er dokumentert i rapporten «Skal alle med – må noe skje» (2021)[1].

Solberg-regjeringen stolte på at markedet skulle bygge ut i en takt som fulgte den massive veksten i elbiler. Det har ikke skjedd. Med bakgrunn i dette har Stortinget to ganger denne våren gitt regjeringen beskjed om å ta tak i ladeutfordringen langs norske veier.

• I behandlingen av Klimaplanen i mars 2021 vedtok stortingsflertallet «Stortinget ber regjeringen sikre utbygging av en helhetlig infrastruktur for null- og lavutslippskjøretøy».
• I behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) i juni 2021 vedtok stortingsflertallet «Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022 for å sikre koordinering mellom offentlige myndigheter og sikre nok ladeinfrastruktur. Ladestrategien må være forbrukervennlig.»

I Hurdalsplattformen heter det derfor at Støre-regjeringen vil «Sørge for utbygging av et nødvendig antall ladestasjoner for elbil i hele landet. Regjeringen skal som minimum sikre en hurtigladestasjon i kommuner som ikke har dette i dag innen 2023. Vi vil utarbeide en nasjonal ladestrategi hvor Statens Vegvesen får en rolle i å planlegge et sammenhengende ladeinfrastrukturnett og identifisere strekninger som trenger statlig drahjelp for å bygge ut ladenettet».

Vi er positive til dette. Når denne plattformen skal realiseres, er de tre viktigste rådet fra NAF til komiteen og flertallet dette:

• - Med tanke på volum haster det mer med å bygge ut langs de mest trafikkerte strekkene enn å få på plass én lader i hver kommune. Samtidig kan tall som Norstat har samlet inn på vegne av NAF peke mot at innbyggerne i nord oftere enn andre ser ut til å oppgi manglende hurtiglading som et hinder for å skaffe seg elbil[2].
• - Vi er positive til å gi Statens Vegvesen oppdraget, men ikke glem at Nye Veier også bygger nye veier.
• - Hva som er «statlig drahjelp» trenger ikke være penger, men like gjerne tilgang til areal, tilgang til strøm, saksbehandlingstid. Statens Vegvesens arbeid må skje i tett dialog med ladeoperatørene for å avdekke hva som er de største hindrene hvor.

  
FORBRUKERVENNLIGHET

Når Stortinget har vedtatt at «Ladestrategien må være forbrukervennlig» så er dette en tydelig referanse til flere punkter som NAF har fått tilbakemeldinger på fra våre medlemmer. Noen av våre erfaringer:

- Skilting til ladestasjoner er nærmest unntak snarere enn regelen. Det bør skiltes bedre ved avkjøring til ladestasjoner. Her vil vi vise til at Både Ap, SV, Sp og MDG skriver i klimameldingen at «Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere å få innvilget søknader om plassering/bruk av skilt 609 Hurtiglading av motorvogn i tilknytning til ladetilbud etablert langs riks- og fylkesveier». Disse partiene har i dag flertall, og bør følge dette opp i denne innstillingen.  

- Informasjon om pris på ladestasjonene er mangelfull, og betaling er vanskelig. De færreste ladestasjonene viser pris, og de færreste viser pris per kWh. Det siste er fordi prising på lading er i dag ofte en minuttpris og ikke en kilowatt-timepris. Det betyr at du betaler for tiden du lader, ikke for hvor mye strøm du faktisk får. Det kan i mange tilfeller gjør at du betaler svært mye per kWh. Kombinasjonsprising gjør at prisen framstår lite oversiktlig. NAF har lenge bedt bransjen om å innføre en prisstandard på hurtiglading som i større grad er knyttet til hvor mye strøm man faktisk får. Vi ser at noen få operatører nå har startet med dette. Dette går for langsomt. Nå bør det innføres krav om kilowattimepris.

- Mange opplever ladestasjoner med ladepunkter som ikke virker. Tilbyderne av hurtiglading bør innføre en selvpålagt maksgrense for nedetid på ladepunkter. Hvis ikke bransjen gjør dette selv, bør de pålegges et slik krav.

 

STØTTE TIL HJEMMELADING

Én av fem oppgir at hjemmelading for elbil er et viktig hinder for å skaffe seg elbil, ifølge NAFs trafikantbarometer 2021 (Kantar, 4000 respondenter). Det tilsvarer om lag 435 000 husholdninger[3].

For å bøte på dette var Frp, Venstre, KrF og Høyre enige i Granavolden-plattformen om å etablere en støtteordning for lading i borettslag og garasjeanlegg. Dette har både SV og Ap senere sluttet seg til, i Stortingets behandling av klimaplanen våren 2021. Ordningen har imidlertid aldri blitt realisert, til tross for at det er et stort flertall på Stortinget som ønsker en slik ordning. En slik ordning bør nå komme på plass.

 

[1]https://nye.naf.no/elbil/lading/naf-laderapport

[2] Vi spurte til sammen 221 av 1000 personer som hadde oppgitt at de ikke vurderte elbil som sin neste elbil om hva som var de største hindrene for dette. Rundt halvparten av respondentene i Nord-Norge oppgir at manglende hurtiglading er et hinder for å skaffe seg elbil, mot rundt hver tredje på Sør- og Østlandet. Antall respondenter er imidlertid svært lave, og enda lavere når de brytes ned på landsdeler (antall respondenter i Nord-Norge var 32) og må derfor brukes som en foreløpig indikasjon.

[3] Det finnes rundt 2,5 millioner husholdninger (2020, SSB tabell 11092), hvorav 87 prosent har tilgang til bil (13 prosent av husholdningene oppgir at de ikke disponerer bil (kilde: NAFs trafikantbarometer 2021).