Høringsinnspill fra Stiftelsen KRAFT

Høring: Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Innspillsdato: 25.10.2021

Høringsinnspill fra Stiftelsen KRAFT

Kort om Stiftelsen KRAFT: KRAFT står for kristen rehabiliteringsarbeid og forebyggende tiltak, og er en paraplyorganisasjon for flere kristne institusjoner og organisasjoner som driver avrusning, rehabilitering, omsorgstilbud, ettervern, arbeidstrening, forsoningskurs i fengsel,  café på gateplan, samtale tilbud m.m. Disse er: Maritastiftelsen(Oslo, Mjøndalen), Stiftelsen P22(Oslo), Shalam (Kristiansand), Mercy House(Kjeller), Stiftelsen 22 B (Trondheim), FOS (Kristiansand), Storstua Omsorgs- og konferansesenter (Røyken), Prison Fellowship (fengselsarbeid) og Winge senter (Øyer).  Disse utgjør tilsammen ca 190 ansatte og 660 frivillige. Vi er også i dialog med flere aktører som ønsker medlemskap hos oss. KRAFT jobber med kvalitetssikring, kompetansebygging, rådgivning og informasjonsarbeid, samt å sikre godt samarbeid med kommuner, fagmiljøer og politikere.  

Vi vil takke for bevilgningen som Stiftelsen KRAFT fikk tildelt for 2021, og for det som er bevilget for 2022. I 2018 startet KRAFT, en underavdeling; Det Nytter, bruker- og pårørendeorganisasjon, som ble en selvstendig organisasjon 1.september 2021 med eget organisasjonsnummer, styre og vedtekter. Midlene som var øremerket på statsbudsjettet i 2021 har vært fordelt likt mellom KRAFT og Det Nytter, og har hatt en dialog med H.dir og HOD om dette. Det tar vi høyde for kan skje i 2022 også.

Det er foreslått en økning i Kap 765, post 72 noe vi anser som positivt. Det er viktig å ta i betraktning at det offentlige hjelpeapparatet ikke kan sørge for å løse alle utfordringer i samfunnet alene. Her tenker vi at de ideelle og frivillige aktørene kan tette sårbare hull i overganger og bidra til bedre samhandling samt gi et inkluderende fellesskap fremfor sterke, vanedannende medikamenter.

Heroinassistert behandling: Vi stiller oss undrende til de faglige begrunnelsene for bevilge millioner til Heroinassistert behandling. Helge Waal, professor som har rusmisbruk og avhengighet som fagfelt, har jobbet mange år ved SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning), er medforfatter i : «Heroinassistert behandling- et svar på dagens utfordringer i Norge?». Studien som ble lagt frem i 2017 konkluderer med at forsøksprosjekt med heroinassistert behandling (HAT) frarådes. Waal mener at det er kostbart og tungvint, at behandlingen ikke er helbredende samt krever mye av brukeren. Se link:  https://www.aftenposten.no/norge/i/P3Gwwz/rusprofessor-mener-bent-hoeie-lar-seg-presse-til-aa-dele-ut-gratis-heroi

Vi anser at sårbare og syke mennesker blir satt i et prøveprosjekt som tidligere ikke har hatt dokumentert effekt. Vi stiller oss undrende til regjeringens bruk av midler til rusmidler når det brukerne trenger er hjelp til å komme ut av sin avhengighet. 

Økning av overdoser: Overdoser har økt. Tallet er det høyeste siden 2001 med 324 overdoser i 2020. Tilgjengelighet av heroin og opioider under pandemien ble antydet som årsak. Alkoholforbruket økte med 20 prosent under pandemien. Flere barn og ungdom sliter som følge av foreldrenes alkoholforbruk. Antall alkoholrelaterte dødsfall økte også fra 309 til 386 i 2020. Pandemien har stengt ned viktige tilbud imens det har vært en økt tilgjengeligheten av rusmidler. Dette har fått katastrofale følger for de som allerede er sårbare. Vi har lenge ropt varsko om lite fleksibilitet og for få tilbud for de som ber om hjelp. Se link: https://www.verdidebatt.no/innlegg/11755627-nar-alt-svikter-i-rusomsorgen

Medikamentfrie tilbud og fokus på brukermedvirkning: Mange blir trigget av medikamenter og ønsker å være i rusfrie miljøer med tanke på å kunne bli helt fri fra rusmidler selv.Vi vet om flere brukere som ikke får innvilget omsorgsplass eller rehabiliteringstilbud etter endt avrusning. Det kan få alvorlige konsekvenser. Det er behov for bedre sammenheng i tjenestene, at kommuner samarbeider med ideelle aktører når de ikke har egne omsorgstilbud eller når brukere selv ønsker det. Dette kommer også frem i en erfaringsunderøkelse blant ansatte i rusbehandling. Se link: https://www.actis.no/files/docs/erfaringsundersokelse_blant_ansatte_i_rusbehandlingen_notat_2_2016.pdf

Vi mener at det bør sikres bedre rammevilkår til kommuner for å sikre bedre brukermedvirkning. Det bør sikres bedre fleksibilitet og bedre mulighet for kommunene å ha direkte tilgang til private private (og offentlige) døgnklinikker.  Særlig sårbare overganger bør sikres, og man bør se på mulighetene ved en statlig finansieringsmodell for omsorgsplasser, som hadde kunnet bidratt til tette huller i overganger.  Stortinget samlet seg om et vedtak som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon (vedtatt 24.april i 2018). Det er viktig at det sikres en bevisstgjøring på dette også i rusbehandling.

Opprettelse av rådgivende enheter for russaker i kommuner: For at rådgivende enhet for russaker i kommunene skal fungere, er det av betydning at politiet fortsatt avdekker bruk og besittelse som hindrer økt tilgjengelighet og salg av rusmidler i samfunnet. Dog er det viktig med god nok kompetanse i rådgivende enheter, tverrfaglig samarbeid og at brukere som ønsker behandling får tilbud om det raskt samt sikres fleksibilitet og tilstrekkelige medikamentfrie tilbud. Det er også nødvendig at ungdom blir fanget opp raskt, noe Tiur- modellen har vist har hatt effekt. Se link: https://www.rus-ost.no/uploads/TIUR-modellen%20Ringsaker%20(Evaluering%202017)__orig.pdf

Noen av suksessfaktorene ved Tiur-modellen var tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, involvering av foresatte, ukentlige møter, rask reaksjon og tidlig innsats etter avdekking. Det er av betydning at rådgivende enheter bør være effektive, målrettet, sikrer bred kompetanse og har gode rutiner utarbeidet før oppstart, for å forhindre forvirring rundt lovverk og tiltak. 

Legemiddelassistert rehabilitering: Det er viktig å sikre god oppfølging av mennesker i LAR, det inkluderer psykososial oppfølging og aktivitet (arbeid, inkludering, nettverk, IP).  Samt at mennesker som vil ut av LAR, får hjelp og tilbud om dette. Det er foreslått at det skal bli lettere å komme ut av LAR i de nye retningslinjene, gjenstår det nå at det sikres bedre oppfølging av de som ønsker dette. Vi vil anbefale Naltrekson som depotsprøyte hver 4.uke, som vil kunne støtte pasienter som ønsker å avslutte LAR eller som ønsker seg alternativ behandling med varig medikamentfrihet.

Takker for mulighet til å komme med innspill. Lykke til i videre arbeid. 

Med vennlig hilsen

Marte Yri Evensen (Daglig leder) 

Odd Arvid Stykket (Påtroppende daglig leder).