Høringsinnspill fra Den norske jordmorforening

Høring: Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Innspillsdato: 25.10.2021

Statsbusjettet 2022, kapitler fordelt til helse-og omsorgskomiteen, prop.1 S (2021-2022)

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Det øremerkes 60 millioner til jordmor årsverk. Vi er fornøyde med en fortsatt satsning på jordmødre på helsestasjonene. Likevel mener vi at det her må ytterligere midler til for å få en dekning på jordmor i hele landet. I de store byene må gravide fortsatt vente på time hos jordmor, flere steder får de først time i uke 24. Kostra tall fra 2020 viser at kun 40% fikk hjemmebesøk av jordmor, selv om dette nå er et tilbud som kommunene skal gi alle. I distriktene sliter de med å få søkere til jordmorstillinger, mye av grunnen er at det lyses ut små stillingsbrøker. Kommunene må se verdien av å bruke jordmødre i hele kvinnehelsefeltet, det må satses på hele jordmorstillinger også i distriktene.

Vi registrer at 15 millioner av midlene til helsestasjonen skal omdisponeres til et kompetansesenter for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi vil understreke at et slik senter ikke må gå ut over kompetanseutviklingen i kommunene. Tidlig livstilsamtale er viktig for å avdekke rus, vold og ha fokus på psykisk helse hos den gravide. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere behovet for innføring av screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide og barselkvinner. Dette skal sees i sammenheng med det nordiske samarbeidsprosjektet barnets 1000 første dager. Den norske jordmorforening vil i den sammenheng understreke at for å avdekke depresjoner trengs det mer tid til konsultasjoner og midler til kompetanseheving. I en spørreundersøkelse vi gjorde blant noen av våre jordmødre kommunen i juni 2021, svarte kun 30% at mer screening var veien å gå. Ca 50 % mente det var behov for mer avsatt tid til konsultasjoner, faglig oppdatering og helsepersonell med videreutdanning innen psykisk helse.

 

Følgetjenesten Til tross for at regjeringen har gitt helseforetakene i oppdrag å se på følgetjenesten har vi ikke sett noen bedring på dette feltet. Helseforetakene må sikres økonomiske midler som gjør dem i stand til å etterkomme kravet om at gravide med mer enn 90 minutters reisevei skal ha følgetjeneste.

 Utdanningskapasitet på jordmorutdanningen: Den norske jordmorforening har foreslått at det settes ned et utvalg som ser på hvordan vi kan utdanne flere jordmødre. Det er ikke realistisk å øke utdanningskapasiteten med 100 jordmødre i året pr nå, pga for få praksisplasser. Det må være en tett dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisstedene for å få til en økning i antall studenter. De må sammen vurdere hvor mange flere jordmødre som kan utdannes pr år.

 Når utdanningen i Stavanger åpnet i 2019 var det et godt tiltak, som løste noe av jordmor mangelen lokalt. Men det totale antallet utdannete jordmødre på landsbasis økte bare med 4, fordi utdanningen i Bergen mistet praksisplasser og måtte redusere sitt antall studenter. Med den prekære mangelen på jordmødre som Stavanger har og har hatt skulle en tro at alle de nyutdannete fikk 100 % stilling, men det fikk de ikke. 

Til nå i år er det utdannet 59 jordmødre fordelt på UIS, HVL og UIT.

 

Spesialisthelsetjenesten

 Rapporten fra Helsedirektoratet endringer i fødepopulasjonen og konsekvenser for bemanning og finansiering som kom i 2020 viser at bemanningen på fødeavdelingene må styrkes. Vi har ikke fått tilbakemelding på at noen av helseforetakene har gjort noe med bemanningen til tross for oppdraget fra helseministeren i juni 2020. I statsbudsjettet står det følgende:

 Anbefalingene i rapporten er omfattende, og flere helseregioner opplyser at det er behov for å bruke lengre tid på å følge opp arbeidet. Eksempler på tiltak er ekstra ressurser, flere stillinger og utdanningsstipend for jordmødre.

 

ISF finansiering fungerer ikke for fødselsomsorgen.  De komplikasjonene, premature fødslene og de operative forløsningene som klinikken har et år legges til grunn for neste års budsjett. I flere helseforetak blir ISF inntektene regnet ut helt ned på avdelingsnivå. Det foretas en månedlig gjennomgang av inntekter fra ISF. Dersom det blir reduserte ISF inntekter får budsjettet røde tall og klinikken får beskjed om å redusere kostnadene sine. Dette fører igjen til en nedbemanning. Det som skiller fødselsomsorgen fra andre klinikker, er at det meste vi driver med er akutt, det er derfor vanskelig å planlegge inntektene.  Vi må ha en beredskap hele døgnet i tilfelle komplikasjoner oppstår. De ansatte jobber til enhver tid for å unngå komplikasjoner. Samtidig fører dette til mindre inntekter i ISF systemet. Vi trenger et nytt finansieringssystem for fødselsomsorgen, men vi kan ikke vente på at dette utredes over flere år, derfor må fødeavdelingene skjermes fra kutt i budsjettene for 2022.

Nylig kunne vi lese på Tv 2.no om Ullevål og hvilke konsekvenser store krav til innsparing kan få. Ullevål skal spare 10 millioner inneværende år, et av tiltakene er å stenge en barselavdeling frem til 15 desember. Saken på Ullevål viser at barsel og en familiebasert omsorg ikke blir prioritert. Det er få barselkvinner på Ullevål som i perioden med en stengt barselavdeling vil få familierom.  I februar 2021 gikk alle de politiske partiene på Stortinget inn for at føde og barselavdelingene skulle hurtigtester partner/ ledsager for å øke partners tilstedeværelse i fødsel og barsel. Problemene med kapasiteten på barselavdelingene er ikke knyttet til korona alene, men de ble veldig synlige under pandemien. Med det engasjementet politikerne viste i forhold til hurtigtester for å sikre mer tilstedeværelse av partner så forventer vi et like stort engasjement for barselkvinnene nå når vi ikke har de samme koronarestriksjonene. Den norske jordmorforening mener at det i statsbudsjettet må øremerkes midler til fødsel og barselomsorgen. Det må jobbes for en familiebasert omsorg og alle fremtidige fødeavdelinger må ha familierom til alle og plass til de barselkvinnene som trenger lengre oppfølging på sykehuset.

 Veldig få av jordmødrene får mulighet til kompetanseheving i arbeidstiden. Det må settes av kompetansemidler som sikrer at jordmødre får fri til å gå på kurs/ ta videreutdanning. Slik det er i dag betaler jordmødre i hovedsak kursene sine selv, og vi gjør det på fritiden. Mulighet for fagutvikling vil motivere jordmødre til å bli i offentlig sektor. Jordmødre må inn i kompetanseløftet 2025.

I 2020 sluttet det 17 jordmødre på Stavanger universitetssykehus. Nylig satte Kalnes inn strakstiltak fordi de mangler 14 jordmødre. Fra hele landet får vi tilbakemeldinger om jordmødre som er sliten etter en travel sommer, problemene fortsetter utover høsten. Det er en jordmor krise over hele landet. Strakstiltak må settes inn for å beholde og rekruttere jordmødre. Jordmødre er nøkkelpersonell i svangerskap fødsel og barselomsorgen. Uten oss vil det gå utover pasientsikkerheten.

Det er gledelig at det er satt av 225 millioner til å følge opp  tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT. Det må settes av ytterligere midler for å beholde ultralyd jordmødre i offentlig sektor. De er blitt veldig attraktiv på de private markedet, der de tilbys bedre lønns og arbeidsforhold. Den norske jordmorforening mener at det må et jordmor løft til for å møte jordmorkrisen som nå er over hele landet.