Kreftforeningens høringsnotat til Helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet 2022

En tydeligere helseprofil i statsbudsjettet 
Det er kjent at helsen ikke skapes i helsesektoren, men der vi alle bor og lever livene våre. Derfor må alle sektorer bidra. Alle departementer bør ha egne kapitler om satsinger og betydningen politikken som føres har på folkehelsen. Helse- og omsorgsdepartementet bør, etter modell fra Klima- og miljødepartementet når det gjelder miljø- og klimapolitikken, ha et eget kapittel som oppsummerer satsingene og folkehelseeffekten av politikken som føres i de andre departementene. Dette vil sørge for et mer helhetlig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, og bidra til at vi oppfyller prinsippet som ligger til grunn i folkehelseloven om å tenke “helse i alt vi gjør” (Health in All Policies). 

Forebygge for et bærekraftig samfunn   

Stadig flere får kreft, og dette tallet vil fortsette å øke markant i tiden som kommer – både som et resultat av at vi lever lenger, men også som følge av levevanene våre. Så mange som ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og kan forebygges. Det er derfor svært gledelig at man for første gang på 10 år i forslaget til nytt statsbudsjett har valgt å øke tobakksavgiftene ut over prisstigning. Vi viser til vårt innspill til finanskomiteen om avgiftspolitikken. Det er god dokumentasjon på at vi kan forebygge og møte utfordringene når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer og sosiale ulikheter ved å i større grad ta i bruk økonomiske virkemidler som sunn skatteveksling og avgifter. Å verne om arbeidsplasser er viktig, men vi trenger ikke ofre folkehelsen på veien. Å gjøre noe med alkohol- og tobakkskvotene for grensehandel og taxfree er treffsikre grep som umiddelbart vil redusere grensehandelen, samtidig som vi sikrer staten nødvendige inntekter.  

Offentlig finansiert røykeluttilbud 

Hver dag dør i snitt 18 mennesker av røykerelatert sykdom i Norge, eller om lag 6000 årlig. Røyking er den levevanen som tar flest liv – i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Røyking er også en hovedårsak til sosiale helseforskjeller. Selv om relativt få unge begynner å røyke i Norge i dag, er det fortsatt over en halv million mennesker som røyker daglig. Tobakksskadene vi ser i samfunnet nå er et resultat av flere tiårs røykevaner. Forsterket innsats for røykeslutt er ikke bare svært god folkehelsepolitikk, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Helsedirektoratet har tidligere beregnet samfunnsgevinsten til 2-3 milliarder kroner per prosentpoeng nedgang i andelen røykere.   

Helsedirektoratet har anslått at de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking utgjør 80 mrd. kroner per år. Helsetjenestekostnader (utenom pleie- og omsorgskostnader) per lungekreftpasient utgjør alene langt over en halv million i året, samtidig som vi vet at røyking er årsak til rundt 85 prosent av lungekrefttilfellene. Kreftforeningen er skuffet over at den avtroppende regjeringen ikke foreslår å utvide prøveprosjektet fra Vestre Viken med et landsdekkende røykesluttilbud til alle som ønske å slutte å røyke.  

• Kreftforeningen ber Stortinget sørge for et offentlig røykesluttilbud til alle som ønsker det, inklusiv gratis røykesluttmedisiner.  

Sektoravgift for å betale røykeslutt 

I vårt innspill til Solberg-regjeringen har Kreftforeningen foreslått å innføre en ny sektoravgift som belastes tobakksindustrien. Avgiften kan brukes til å finansiere et offentlig røykesluttilbud, slik vi anbefaler ovenfor. Begrunnelsen for å innføre en ny sektoravgift er at tobakksnæringen bør bidra til å betale for helseskadene tobakksprodukter påfører individer og samfunn. I dag er det røykerne som betaler den høyeste prisen gjennom byrden som følger av dårlig helse. I tillegg må samfunnet bære kostnadene forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av røykeavhengighet.  

• Vi ber Stortinget om å bidra til å innføre en ny sektoravgift som belastes tobakksindustrien. Avgiften skal finansiere tobakksforebygging, som for eksempel et offentlig finansiert røykesluttilbud til alle som ønsker hjelp til røykeslutt.  

Etterslepet etter pandemien 

I Norge har vi lykkes godt med å sikre de aller fleste kreftpasienter en god behandling gjennom pandemien, men på enkelte områder ser vi dessverre et betydelig etterslep. Et av disse områdene er i brystkreftscreeningen, og mammografiprogrammet sliter med å hente inn det som er et betydelig etterslep. Kreftregisteret anslår at nær 2000 kvinner kommer til å få en forsinket brystkreftdiagnose som følge av pandemien.  

En av hovedutfordringene er at mammografiprogrammet drives på it-systemer fra 1995(!) - og i praksis arbeider Kreftregisteret med penn og papir og manuelt produserte SMSer for å kalle inn kvinner til screeningprogrammet. Dette har blitt påpekt i mange år, men blir nå satt på spissen når krisen rammer oss. Dette er en del av beredskapen vår, og vi kan ikke risikere at vi står i samme situasjon når den neste krisen rammer oss. Kreftregisteret har beregnet kostnadene for å oppdatere systemene til 30 millioner kroner over to år. Det understrekes også at dette ikke vil være et vanskelig IT-prosjekt, men en enkel overføring fra et gammelt til et nytt system. 

• Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av 15 millioner kroner i året de to neste årene for å oppdatere IT-systemene til mammografiprogrammet. 

Persontilpasset medisin og gentesting 

Kreftforeningen er svært glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen har lovet å komme med en ny kreftplan, og at det pekes på behovet for å sikre at flere alvorlig syke kreftpasienter får tilbud om en gentest tidlig i behandlingsforløpet. Kunnskap om pasientens og kreftsvulstens genetiske profil gjør det mulig å stille mer presise diagnoser, og gir muligheter for mer persontilpasset behandling. Dette kan gi store gevinster i form av flere leveår og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Presisjonsmedisin er et politisk satsingsområde, men det må følges opp med nødvendige investeringer.  

• Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av tilstrekkelig med midler til investering i utstyr, drift og analysekapasitet for å sikre at alle kreftpasienter med spredning kan tilbys en gentest tidlig i behandlingsforløpet sitt.  

Implementeringen av pakkeforløp hjem for kreftpasienter

Det er de siste årene gjort et betydelig arbeid i HOD og i Helsedirektoratet for å få på plass pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Pakkeforløp hjem har den siste måneden vært på høring, og skal etter planen rulles ut i hele Norge i januar 2022. Dette skal bidra til bedre overganger og bedre oppfølging i kommunene av kreftpasienter som beveger seg mye inn og ut av sykehuset gjennom sitt behandlingsforløp.

Den viktigste suksessfaktoren for pakkeforløpet i sykehusene har vært forløpskoordinatorene, og koordineringsfunksjonen i kommunene vil også bli helt avgjørende. Svært mange kommuner har i dag en kreftkoordinator, men det gjelder ikke alle kommuner.

• For å sikre et best mulig tilbud i hele landet ber Kreftforeningen derfor Stortinget om at det settes av midler gjennom en tilskuddsordning for kommuner som ikke har en kreftkoordinator i dag, men som ønsker å skaffe seg dette for å lykkes med implementeringen av pakkeforløp hjem.