Merknad til Prop. 1 S (2021-2022) Samferdselsdepartementet fra FFO
FFO sender med dette våre merknader til Transport- og kommunikasjonskomiteen knyttet til deres behandling av statsbudsjettet for 2022 og ovennevnte proposisjon.
Satsing på universell utforming av kollektivtransporten
FFO vil innledningsvis minne om at undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at offentlig transport er en utfordring i deres hverdag. Et kollektivtransportsystem som er universelt utformet er essensielt for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, for at de skal kunne reise og bevege seg fritt i samfunnet. Det er også bra for andre grupper som eldre, småbarnsforeldre med barnevogn, reisende med trillekoffert – og generelt for et punktlig, effektivt og sømløst transportsystem. For eksempel går av- og påstigning mye raskere med universell utforming.
Dessverre er det er mange utfordringer i kollektivtransporten som ikke er løst, både for universell utforming av infrastruktur, materiell og likeverdige ombordstigningsløsninger. For automater og reiseinformasjon mangler også talegjenkjenningsteknologi.
I artikkel 9 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) står det:
«For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport….»
Vi viser også til bærekraftsmålene, spesielt 9 og 11, som omhandler industri, innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Flere av målene omhandler funksjonshemmede direkte. Universell utforming må på plass for at ingen skal være «left behind». For å bruke en transportmetafor: Ingen må stå igjen på perrongen når bærekraftstoget går. FNs medlemsland har vært tydelige på at funksjonshemmede og andre utsatte grupper skal løftes først.
FFO har merket seg at ny handlingsplan for universell utforming 2021-2025 skal ta tak i de store utfordringene. For at dette skal skje innen samferdselsfeltet må det samordnes Nasjonal Transportplan (NTP). Men våre forventninger om og innspill til dette ble ikke tatt inn i NTP 2022-2033. De var:
- - Status for arbeidet med universell utforming per i dag. Hvilke mål er nådd?
- - Hvilke konkrete planer er det for det videre arbeidet med universell utforming i de ulike transportetatene i kommende NTP 2022-2033?
- - Hvilke mål skal være oppnådd i 2033?
Vi er likevel glade for at Samferdselsdepartementet nå har gitt Transportøkonomisk institutt i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget for og arbeidet med universell utforming av transportsystemet. Resultatet skal foreligge våren 2022. Det er også oppløftende at den nye Støreregjeringen sier den skal jobbe for et universelt utformet samfunn, selv om ingen tidsfrist settes.
FFO ber komiteen om å sikre at den nye regjeringen setter 2035 som endelig frist for universell utforming av kollektivtransporten og 2025 som frist for tilgjengelig kollektivtransport. Tiltak og bevilgninger må settes inn for å oppnå dette.
Kapittel 1330 Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtiltak
Nasjonal TT-ordning
Selv om universell utforming av transportsektoren realiseres, vil det være en mindre gruppe funksjonshemmede og kronisk syke som ikke kan reise kollektivt. For å sikre disse også likestilling og mulighet til et aktivt sosialt liv må de tilbys gode alternative transportløsninger.
Nasjonal TT-ordning er et eksempel på en slik god alternativ ordning. Utrullingen av den til hele landet skulle fullføres i 2020, men noen av de mest folkerike fylkene er fortsatt ikke med. Det er derfor viktig at ordningen nå utvides til å omfatte alle fylkene.
Nasjonal TT-ordning har til nå vært særlig innrettet mot to grupper, sterkt synshemmede og rullestolbrukere. Som paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner er FFO opptatt av at ordningen skal være tilgjengelig også for andre grupper yngre funksjonshemmede med stort behov for en TT-ordning, som lever aktive liv og ikke kan reise kollektivt eller kjøre egen bil. Det kan for eksempel være mennesker med sterk epilepsi eller alvorlige rygglidelser.
Når ordningen er blitt nasjonal, og alle fylkene er med, må departementet tydeliggjøre prinsippet om individuell behovsprøving på grunnlag av funksjonsgrad for å motta utvidet TT-transport, uavhengig av hvilken gruppe av funksjonshemmede man tilhører.
En overføring til fylkeskommunens rammetilskudd vil kunne medføre at midlene brukes til andre formål, og at ordningen smuldrer opp. For å sikre ordningen, og at de riktige brukerne får tilgang til den, må den rettighetsfestes. Den bør forvaltes av NAV, tilsvarende ordningen med Arbeids- og utdanningsreiser.
FFO ber komiteen sikre fullfinansiering av nasjonal TT-ordning i budsjettet for 2022. Videre ber vi komiteen gjennom et anmodningsvedtak pålegge regjeringen å utrede en løsning for å rettighetsfeste ordningen og at forvaltningen skjer av NAV.