Amnesty Internationals høringsinnspill Prop. 1 S (2021-2022) - kapitler fordelt Justiskomiteen

Oslo, 08.11.2021 

Amnesty International Norge takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til Justiskomiteen. Vi viser til våre innspill til statsbudsjettet 2022 datert 17. desember 2020 og 15. mars 2021, der vi foreslår (1) å øke antallet påtalejurister i politiet  med 120 stillinger i forhold til 2020-nivå under programkategori 06.40 Kap. 440 for å styrke den strafferettslige forfølgelsen av blant annet voldtekt og andre alvorlige seksuelle overgrep, og (2) å bevilge 10 millioner kroner under programkategori 06.20 Kap. 410 i øremerkede midler til Domstolsadministrasjonen til opplæring av lek- og lagdommere som dømmer i saker om seksuallovbrudd inkludert voldtekt.   

Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. En forekomstundersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2014) viser at nesten 1 av 10 kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet, halvparten før fylte 18 år. Også gutter og menn er usatt for voldtekt, men i langt mindre omfang. Voldtekt og andre seksuallovbrudd må derfor betraktes som en form for kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner. Voldtekt har alvorlige konsekvenser både for den enkeltes liv og helse, og for jenters og kvinners generelle opplevelse av trygghet og sikkerhet i samfunnet. 

Amnesty har de siste ti årene påpekt at straffelovens voldtektsbestemmelse verken setter en tydelig norm, eller er i overenstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Amnesty er derfor svært fornøyd med at regjeringen i Hurdalsplattformen fastslår at den vil legge fram forslag om en samtykkebasert voldtektslovgivning for Stortinget. Etter Amnestys vurdering er dette et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at alle faktiske tilfeller av voldtekt kan etterforskes og straffes. 

1. Styrking av påtalekapasitet- og kompetanse i politiet 

Mens Justis- og beredskapsdepartementet i Prop 1 S (2021-2022) viser til en kraftig økning i antallet anmeldte seksuallovbrudd, og hevder at dette sannsynligvis skyldes at offer for seksuallovbrudd melder fra til politiet i større grad enn tidligere, er realiteten at det i 2019 ble anmeldt 10 prosent færre voldtekter av personer over 14 år enn i 2018 (Kripos: Voldtektssituasjonen i Norge 2019).  Den utviklingen har holdt seg i 2020. Uten sammenlignbare nasjonale omfangsundersøkelser er det vanskelig å være sikker på hva som er årsaken til denne nedgangen, men Kripos skriver i sin rapport: «En annen årsak kan imidlertid også være at økt oppmerksomhet rundt politiets lange saksbehandlingstid og hyppige henleggelser har påvirket anmeldelsestilbøyeligheten i disse kategoriene».  

Amnesty International deler Kripos’ frykt for at årsaken til nedgangen i antallet voldtektsanmeldelser de siste to årene skyldes en lavere anmeldelsestilbøyelighet heller enn en lavere forekomst av voldtekt. Det kan bety at en større andel av de mest alvorlige seksuallovbruddene skjer ustraffet, noe som både svekker den generelle rettstryggheten i samfunnet og straffelovens individuell- og allmennpreventive effekt.   

Amnesty har i en rapport om den strafferettslige håndteringen av voldtekt i de nordiske land synliggjort hvordan manglende etterforskningskapasitet hos politiet bidrar til at viktige etterforskningsskritt ikke blir tatt, eller blir tatt for sent, og hvordan dette er en medvirkende årsak til at voldtektsanmeldelser henlegges (Amnesty International, Time for Change 2019). Amnesty er derfor fornøyde med at Justis- og beredskapsdepartement i statsbudsjett for 2021 bevilget 39 millioner for å heve kvaliteten og effektiviteten ved etterforsking og påtalearbeid hos politiet. I årets budsjett blir det foreslått å bevilge 10 millioner kroner for å styrke påtalearbeidet i politiet. I tillegg blir 10 millioner kroner foreslått prioritert til påtalearbeidet innenfor politiets gjeldende budsjettrammer. Amnesty mener likevel det er behov for en ytterligere satsing på å styrke påtalejuristane i politiet.  

Det er fremdeles vanskelig å få oversikt over hvor mange påtalejurister som jobber i politiet, og dermed også vanskelig å få vite hvor mange flere stillinger de siste års bevilgninger har ført til, men både tidligere justisminister Mæland og Politidirektoratet anslår at fjorårets bevilgning på 39 millioner NOK tilsvarer 30 stillinger.  

Amnesty forslår derfor følgende:   

• Antallet påtalejurister i politiet økes med 120 stillinger ift 2020-nivå under statsbudsjettets programkategori 06.40 Kap. 440 for å sikre en effektiv etterforskning av alvorlige straffesaker inkludert alvorlige seksuallovbrudd, og få ned eksisterende straffesaksrestanser.  
•  Påtalemyndighetene i politiet skilles ut som egen budsjettpost i statsbudsjettets programkategori 06.40 Kap. 440, slik at det er mulig å få en reell oversikt over og kontroll med hva det koster å drifte påtalemyndighetene i Norge.  

2.  Motvirke fordommer knyttet til kjønn og seksualitet i domstolene   

I forslag til statsbudsjett skriver Departementet: «Sakene som kjem til domstolane blir stadig meir tidkrevjande og komplekse. Dette inneber at det blir stilt nye krav og forventningar til dei faglege kvalifikasjonane til dommarane og evna til effektiv prosessleiing» (Prop 1 S 21021-2022 JBD side 79). Domstolsadministrasjonen har ansvar for å legge til rette for en systematisk kvalitetsutvikling av domstolene, og for å sikre en systematisk og målretta kompetanseutvikling hos ledere og medarbeidere. Amnesty foreslår at det avsettes midler til at Domstolsadministrasjonen kan utvikle og gjennomføre målrettet opplæring for å motvirke fordommer og forutinntatte holdninger rundt kjønn og seksualitet, såkalte voldtektsmyter, som kan hindre en objektiv vurdering av bevis i saker som omhandler seksuallovbrudd. Slik opplæring er en nødvendig oppfølging av anbefalingene fra både FNs Kvinnekomité (CEDAW 2017), FNs Menneskerettighetskomité (HRC 2018) og FNs Komité mot tortur (CAT 2018).  

Amnesty foreslår derfor følgende:  

• Domstolsadministrasjonen får i 2022 10 millioner NOK i øremerkede midler under programkategori 06.20 kapittel 410 til opplæring av lek- og lagdommere som dømmer i saker som seksuallovbrudd inkludert voldtekt.  

 3. Tiltak mot alvorlige seksuallovbrudd bør være hovedsatsing  

Amnesty foreslår at i tillegg til tiltak mot vold i nære relasjoner bør også tiltak mot alvorlige seksuallovbrudd gjøres til en hovedsatsing for Justis- og beredskapssektoren i 2022. Det vil være i tråd med Riksadvokatens sentrale prioriteringer, og med Norges menneskerettslige forpliktelser i henholdt til Europarådets Konvensjon for forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).  

I tillegg er fornærmedes partner eller ekspartner den anmeldte i nesten én av fem voldtektsanmeldelser (Kripos 2019), noe som viser hvorfor det er viktig å tenke helhet og sammenheng framfor avgrensning når det gjelder å forebygge og bekjempe ulike former for kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner.  

 Med vennlig hilsen  

 Tale Hungnes, Politikk- og samfunnssjef, Amnesty International Norge

Patricia Kaatee, Politisk rådgiver, Amnesty International Norge