Statsbudsjettet 2022: Brann- og redningstjenesten etterspør ny stortingsmelding

Samfunnsbedriftene Brann og redning representerer større og mindre brann- og redningstjenester fra hele Norge.

 På vegne av våre medlemmer ber vi om:

• Ny Stortingsmelding for brann- og redningstjenesten
• En utredning av konsekvensene av en ny nasjonal og regional styringsstruktur for brann- og redningstjenesten.

 Ny stortingsmelding

Brann- og redningstjenesten i Norge har vært gjennom større endringer siste tiåret, endringer som er gjennomført uten en helhetlig gjennomgang av konsekvensene for lokal beredskap. Samtidig er det gjennomført reformer både i spesialisthelsetjenesten og i politiet som har fått konsekvenser for brann- og redningstjenestene lokalt.

 Det er 13 år siden sist struktur og organiseringen av tjenesten var gjennom en helhetlig vurdering i form av en stortingsmelding (nr 35 (2008-2009)). Det er derfor nødvendig med en analyse av hvilken rolle brann- og redningstjenesten skal spille i lokal, regional og nasjonal beredskap. Terrorangrepet 22. juli 2011 fikk store konsekvenser for hvordan samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet planlegges og utføres. Særlig politiet fikk stor oppmerksomhet i årene som fulgte. Brann og redningstjenesten derimot har vært behandlet mer stykkevis og delt i de påfølgende samfunnssikkerhetsmeldingene uten at det har vært gjennomført en helhetlig gjennomgang og vurdering av hva brann- og redningstjenesten skal ha av oppgaver, hvilken struktur tjenesten skal ha, hvilken kompetanse som er nødvendig, hvordan den finansieres.

 I en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten er det viktig at følgende temaer adresseres:

 

• Hvilken rolle skal tjenesten ha i organiseringen av norsk beredskap og hvilke kjerneoppgaver innen forebygging og beredskap skal tjenesten ha?
• Hvor skal grensesnittet mellom nødetatene være?
• Fortsatt trykk på nødvendige strukturendringer i brann og redningstjenesten
• Hvordan få på plass nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann og redning

 

Hvordan finansiere nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer?

 I påvente av en stortingsmelding for brann- og redningstjenesten er det et særlig behov i statsbudsjettet for 2022 og få på plass en utredning om hvordan vi kan finansiere og organisere nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann- og redningstjenesten.

 Både politiet og helse med ambulansetjenesten har slike strukturer og styringslinjer på plass når de store ulykkene skjer. I politi og helse er det definerte funksjoner regionalt og nasjonalt som kan koordinere og styre ressursene dit hvor behovet er størst. For brann og redning er disse funksjonene mer eller mindre fraværende. Dette ble på nytt aktualisert i den tragiske skredulykken på Gjerdrum i nyttårshelgen 2020/2021. I fraværet av slike styrings- og støttesystemer må brann og redningstjenesten i mye større grad støtte seg på kjennskap, vennskap og dugnadsånd når store og tunge ressurser skal identifiseres, utalarmeres og koordineres.

 Eksempler på slike støttesystemer kan være en nasjonal koordinator med fullmakter til å styre ressurser på tvers av kommuner og regioner ved større hendelser. En slik funksjon kan også ta en koordinerende rolle ved flere større og samtidige hendelser som for eksempel større skogbranner. Det ville ikke være unaturlig at DSB tok en slik rolle.

 På Gjerdrum var USAR-ressurser (Urban Search and Rescue) svært viktige i leting etter overlevende og omkomne i skredgropen. Dette er ressurser som med fordel kunne vært finansiert og koordinert i en nasjonal kontekst. I dag er dette et løft som de lokale brann- og redningstjenestene gjør selv basert på lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Tilsvarende gjelder for CBRNE-beredskap (er en fellesbetegnelse som omfatter kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver med høyt farepotensiale, som kan forårsake tap av liv og/eller skade). Slik beredskap krever høy kompetanse, mye dyrt utstyr og mye tid til trening og øvelser. En nasjonal finansiering og koordinering av slike ressurser ville vært hensiktsmessig i et nasjonalt beredskapsperspektiv.

 Tilsvarende på regionalt nivå er det behov for koordinering og en mer hensiktsmessig finansiering av kostnads- og kompetansekrevende ressurser som eksempelvis droneberedskap og redningsdykking. I dag er det litt tilfeldig hvilke brann- og redningstjenester som utvikler slike spesialtjenester. Disse tjenestene bør sees i en regional sammenheng hvor kostnadene med å utvikle og drifte disse i større grad kunne deles mellom kommunene og staten.

   

Vennlig hilsen,

Samfunnsbedriftene brann og redning

 

Øistein Gjølberg Karlsen

Direktør