Høringsnotat fra Dommerfullmektigforeningen, til justiskomiteen
1. Innledning
Dommerfullmektigforeningen (DFF) er en medlemsforening i Juristforbundet som representerer omtrent 140 dommerfullmektiger i Norges tingretter.
Vi anmoder juskomiteen om å iverksette konkrete tiltak for å bedre det vi mener er en problematisk lønnssituasjon for landets dommerfullmektiger. Domstolsadministrasjonen har signalisert at de ikke har midler, og det er på deres oppfordring at vi nå søker oss til dere. Vi ber derfor Justiskomiteen om å sette av 11 000 000 kr. i øremerkede midler for å heve grunnlønnen til landets dommerfullmektiger.
2. Lønnsnivået for dommerfullmektigene er problematisk
Etter årets lokale lønnsoppgjør er startlønnen for våre medlemmer 522 900 kr. Etter ett år økes lønnen til 547 900 kr., og etter to år til 571 300 kr. Sammenlignet med andre stillingskategorier, er lønnen svært lav. En tredjedel av landets dommere er altså blant de dårligst betalte juristene i samfunnet vårt.
Det kan ikke aksepteres at staten lønner erfarne ressurser med et såpass tungt ansvar som om de var nyutdannede. Underbetalingen har pågått over lang tid og den er nå i en helt kritisk fase. Dommerfullmektigenes lønnssituasjon medfører at den enkeltes rettsikkerhet er i alvorlig fare. Lønnsgapet til sammenlignbare stillinger medfører dessuten en skjevrekruttering i landet og store opplæringskostnader.
3. Nærmere begrunnelse
3.1 Rettssikkerhet må sikres i hele landet
En dommerfullmektig gjør mye av det samme som en tingrettsdommer. De dømmer både i straffesaker og i sivile saker; idømmer fengsel og avgjør tvister av svært stor velferdsmessig betydning for enkeltmennesker og familier, som barnesaker og arbeidsrettssaker. Dette inkluderer saker der parten møter alene uten advokat. Dette er for eksempel tilfellet i tilståelsessaker, der parten, som ofte er ressurssvak, møter uten profesjonelle aktører som forsvarer og aktorat. Omtrent halvparten av alle dommene som avsies i tingrettene hvert år blir avsagt av en dommerfullmektig. Vi er, sammen med embetsdommerne, rettsstatens førstelinje.
Ansvaret for den enkelte sak blir imidlertid gitt til dommerfullmektigen alene. Lønnen reflekterer imidlertid ikke dette ansvaret. Dommerfullmektiger tjener bare rundt 40 prosent av embetsdommerlønn, til tross for at de i det vesentligste utfører de samme arbeidsoppgavene.
Oppgavene dommerfullmektiger løser hver dag, krever en jurist med høy kompetanse og erfaring fra arbeidslivet. Vi har fått konkrete tilbakemeldinger fra domstolledere om at det har blitt betydelig færre kvalifiserte søkere over de seneste år. Det er distriktene som rammes hardest av dette, ikke storbyene. Vi mener at problemene med rekrutteringen kan spores direkte til dårlige lønnsbetingelser. Domstolene konkurrerer med et vell av spennende juriststillinger i staten som gir prosesserfaring og faglig utvikling, til høyere lønn og med bedre arbeidsvilkår.
Våre medlemmer har høy integritet, men lav lønn og midlertidig ansettelse. Dette står i et spenningsforhold til den uavhengigheten alle dommere skal ha.
3.2 Skjevrekruttering: Hvem har «råd» til å være dommerfullmektig?
Det er et viktig mål at dommere i størst mulig grad speiler befolkningen, og at dommerkorpset består av mennesker med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og livserfaring. Våre medlemmer går i snitt ned 220 000 kroner i lønn når de starter i domstolen. Søkerne til dommerfullmektigstillinger må først vurdere om de kan bære et slik lønnstap, for de søker på stillingen. Det gir betydelig fare for skjevrekruttering.
3.3 Bedre lønn vil kutte opplæringskostnadene, sikre kontinuitet og gi økt effektivitet
Det er høy turnover blant dommerfullmektigene. Gjennomsnittlig tjenestetid er bare 18 måneder av de tre årene man kan ha jobben. Av de av våre medlemmer som vurderer å slutte før utløpet av den alminnelige dommerfullmektigperioden på to år, svarer ni av ti at lav lønn er grunnen. Domstolene mister kompetente, effektive og erfarne ressurser utelukkende på grunn av lav lønn. Det gir høyere kostnader til opplæring og lavere effektivitet i den enkelte tingrett. Et anstendig lønnsløft vil bidra til økt kontinuitet og effektivitet, siden flere vil bli lenger i stillingen. Anstendig avlønning er også en investering i fremtidens dommere – og rettsstaten som helhet – ettersom 80 prosent av nye dommere har vært dommerfullmektig.
3.4 Lønnsnivået i sammenlignbare yrker
Når dommerfullmektigstillinger utlyses, stilles det høyere krav til faglige resultater og erfaring enn for mange sammenlignbare stillinger i staten. Det søkes kandidater med 2-5 års relevant erfaring. De fleste dommerfullmektiger har flere år med relevant yrkeserfaring bak seg. Det kan ikke forsvares at staten utnytter unge og ambisiøse jurister ved å lønne dommerfullmektigene betydelig lavere enn jurister i sammenlignbare stillinger som har mindre ansvar.
Selv om DA ikke tar grep for å heve dommerfullmektiglønnen, ser de behovet for skikkelige lønnsvilkår for andre jurister i domstolene. DA har fremmet satsningsforslag for å etablere utrederkorps i samtlige av landets lagmannsretter og i Oslo tingrett. Utredernes startlønn er mellom 590 000 og 670 000 kroner, i en stilling der ansvaret ikke kan sammenlignes.
Dommerfullmektigene tjener mindre enn politifullmektiger, kommuneadvokatfullmektiger, jordskiftedommerfullmektiger, rådgivere i staten, utredere i Oslo tingrett og lagmannsrettene og yngre politiadvokater. Flere av de nevnte stillingene kan også kategoriseres som «opplæringsstillinger», og samtlige bærer et mindre ansvar enn oss, uten at staten nedprioriterer dem på samme måte som for våre medlemmer.
I lønnspolitikken for domstolene står følgende i punkt 2.4: «Stillinger med noenlunde samme oppgaver, skal som hovedregel avlønnes tilnærmet likt.» Dagens dommerfullmektiglønn bryter klart med lønnspolitikken.
4. Hva vi ønsker: Et forsvarlig lønnsnivå
Lønnsnivået til dommerfullmektigene er historisk lavt, og underbetalingen har pågått over tid. I 2015 ba domstollederne i de tolv største tingrettene Domstolsadministrasjonen om å ta et langsiktig ansvar for å løfte dommerfullmektigenes lønn. Det er ikke gjort noe for å følge opp denne tydelige oppfordringen fra domstollederne.
I Juristforbundets høringsuttalelse til NOU 2020: 11 ble dommerfullmektigordningen treffende beskrevet slik: «(Dommerfullmektig-)ordningen i noen grad fremstår som en form for utnyttelse fra statens side av høyt kvalifisert, men billig, arbeidskraft»
DFF erfarer at domstolsadministrasjonen ikke klarer å fordele sine ressurser på en måte som løser de prinsipielle problemene som er tatt opp i dette notatet. I høstens lønnsforhandlinger ga vi derfor tydelig beskjed om at vi ikke kan aksepterer de underliggende premissene for oppgjøret.
Dommerfullmektigforeningen mener at det er nødvendig at startlønna heves til minst 50 prosent av embetsdommerlønn. Dersom Stortinget sørger for øremerkede midler 11 000 000 kr., vil lønnen komme opp på et anstendig nivå. Dette er en beskjeden investering med tanke på hva man får igjen av rettssikkerhet, effektivitet, reduserte kostnader og uavhengighet. I tillegg er det god distriktspolitikk.
Med vennlig hilsen
Styret i Dommerfullmektigforeningen
Adrian Idehen Silje Borchgrevink
Nestleder styremedlem