NBO - muntlig høring om ny pengespillov

Enerettsmodellen som reguleringsform                                 

Hovedfundamentet i det norske pengespillmarkedet er enerettsmodellen som har til formål å hindre spilleproblemer og sikre inntekter til gode formål. Det er fastsatt flere tiltak for å beskytte denne, herunder markedsføringsforbud i både pengespill- og kringkastingslovgivningen, samt et betalingsformidlingsforbud. 

Uønskede effekter av enerettsmodellen   

Lotteritilsynets estimater viser at omsetningen til utenlandske operatører økte fra ca. 700 millioner kroner i 2012, til over 2 milliarder i 2020. I årsstatistikk for 2021 estimeres netto omsetning til utenlandske spillselskaper å være mellom 1,7 og 2,1 milliarder kroner. Andre tall for 2020 viser at 66 % av alt onlinespill fant sted hos utenlandske spillselskaper.

Befolkningsundersøkelsen fra mai 2020 viser en økning i antall problemspillere fra 21.000 i 2015 til 55.000 i 2019 og at antallet moderate risikospillere økte fra 88.000 til 122.000 i samme periode. Majoriteten av økningen i problemspilling fra 2015 – 2019 tilskrives nasjonalt regulerte spillene. Mens økningen fra ikke norsk regulerte pengespill fremstår moderat.

Til tross for en rekke forsøk på å begrense spill hos aktører utenfor enerettsmodellen, er under halvparten av onlinespill i dag innenfor norsk regulering. Dette viser at forsøk på å opprettholde og beskytte enerettsmodellen ikke har hatt en tilsiktet effekt. 

NBO støtter en regulering av pengespillmarkedet i Norge, men at denne bør gjenspeile dagens realitet der forbrukere tilegner seg informasjon på tvers av landegrenser i en digitalisert og globalisert verden. En mer egnet regulering vil være et lisenssystem. 

Enerettsmodellen fungerer i dag ikke etter intensjonen. Da fremstår det som et paradoks at man ønsker å videreføre den med forslaget til ny pengespillov.

Paradokser som en konsekvens av den nye pengespilloven

• Konkurranse (som er i strid med spillpolitikken) på det norske markedet opprettholdes som Belago og entreprenør Bingo, Lotto og Norsk Rikstotos StallTips, Nabolaget og Postkodelotteriet og Flax og landslotteri.
• Norsk Tipping utvikler nye spillkonsepter med bl.a. raskere og større premieutbetalinger via selskapet LEIA i samarbeid med Danske Lotteri Spill AS, Française des Jeux og Veikkaus. Française des Jeux er et privatisert og børsnotert selskap, og deltar i hverken Eurojackpot eller Viking Lotto. LEIA skal utvikle nye spillkonsepter med raskere og større premieutbetalinger uttalte selskapets leder til E24 i 2018. Dette er en betenkelig konstruksjon.
• Norsk Rikstotos tilbyr deltagelse i internasjonalt spill og over 50% av deres omsetning går til utlandet. Nordmenn som deltar i slike spill er delvis underlagt spillreglement og løpsreglement til den utenlandske operatøren, som i alle tilfeller er i jurisdiksjoner med et lisensregime (som Sverige og Frankrike).

NBO ønsker ikke at stanse disse konstruksjonene, men problematikken bør løses via et omregulert marked. Her vil det kun åpnes for å konkurranseutsatte onlinespill (som i Sverige og Danmark). Spill som Lotto, Ekstra, Joker, Tipping og Belago fortsatt vil være eksklusive for Norsk Tipping. Disse står for 78% av selskapets nåværende inntekter og spillene vil fortsatt være eksklusive for Norsk Tipping ved en omregulering. 

Spelfriheten                                                                                                                              

NBO vil synliggjøre at det finnes miljø som jobber med spillproblematikk som er av den oppfatning av at et omregulert marked til lisens er en bedre reguleringsform. Spelfriheten i Sverige støttet lisensmodell både før og etter omregulering av det svenske spillmarkedet. 

Rammevilkårene for Norsk Rikstoto

Rammevilkårene for Norsk Rikstoto har vært diskutert både på Stortinget og i hestesporten. NBO har notert seg at man i Hurdalsplattformen har gitt plass til at man på nytt skal vurdere Norsk Rikstotos tapsgrenser. I tillegg har vi notert oss at det er bred politisk enighet om at man ikke ønsker statlig styring av Norsk Rikstoto.

Betenkelige forslag til nye sanksjoner og fullmakter og utvidelse av medvirkningsansvaret 

Forslaget inneholder flere nye fullmakter og sanksjonsmuligheter for Lotteritilsynet, som reiser flere fundamentale og prinsipielle problemstillinger i forhold til rettsikkerhetsgarantiene i den norske rettsstaten. Det foreslås en opplysningsplikt uten begrensninger i omfang av tilgang på informasjon eller kretsen av personer som kan pålegges å gi informasjon. I tillegg foreslås det en inspeksjonsrett; med en ubegrenset tilgang til lokaler og andre fasiliteter. Denne er uprøvbar og kan gjennomføres uten politiets bistand - hvilket er et krav i dag. Det er også foreslått at tilsynet skal kunne gi bøter.

NBO vil påpeke at bransjeorganisasjonen vil være omfattet av opplysningsplikten, noe som er betenkelig idet NBO opererer kun innenfor den politiske ytringsfriheten.  

Forslaget inneholder en utvidelse av medvirkningsansvaret som innebærer at tredjeparter som driver lovlige næringer, og har en tilknytning til et utenlandsk spillselskap, men ikke er direkte involvert i tilbud og markedsføring av pengespill vil få et medvirkningsansvar og kan være subjekter for sanksjoner fra Lotteritilsynet. Det er ikke foretatt noen avgrensninger med hensyn til hvem og hvilke konkrete handlinger og aktiviteter som kan omfattes av medvirkningsbegrepet og dermed sanksjonene. Dette reiser problemstillinger i forhold til legalitetsprinsippet (Grunnloven § 113 og EMK artikkel 7) som stiller krav om at bestemmelser som hjemler ileggelse av sanksjoner må være tydelige og klare, slik at myndighetenes inngrep overfor den enkelte er forutsigbare.

Lotteritilsynets politi- og domsmyndighet

Forslaget innebærer at Lotteritilsynet får et ubegrenset skjønn til selv å vurdere bruk av de utvidede fullmaktene og sanksjonene, og får nærmest frie tøyler til å handle etter det man selv mener er hensiktsmessig. Dersom dette vedtas, vil tilsynet få et selvstendig ansvar for å utvikle regelverket, gjennomføre kontroll og tilsyn, fastsette sanksjoner og gjennomføre straff ved bøter. Dette passer ikke i en rettsstat.

Et utvidet kontrollregime eller en ny fremtidsrettet regulering?                                                                             

NBO vil stille spørsmål om hensiktsmessigheten med å bygge opp et utvidet og ressurskrevende kontrollregime som reiser flere fundamentale problemstillinger i forhold til rettsstatsprinsippene enn å vurdere en ny regulering for det norske markedet som vil kunne ivareta de samme hensynene bak enerettsmodellen.