Innspill Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening fra Spire

Spire takker for muligheten til å komme med innspill. Vi er svært glad for at handlingsplan for bærekraftsmålene ble lansert, dette er et viktig tiltak for å avdekke status samt fremme tiltak som sikrer en helhetlig, bærekraftig utvikling. Dessverre er planen, slik den foreligger, svak når gjelder å presentere tiltak og på å fremme løsninger som går på tvers av nivå og sektor. 

Nasjonal og global måloppnåelse og tiltak
Selv om Norge ligger godt an på en rekke bærekraftsmål nasjonalt, er de globale konsekvensene store. SDG index spillover-rangering viste nylig at Norge kommer på 155.plass av 165 over land som har negativ påvirkning på at andre land får oppfylt bærekraftsmålene. De negative globale konsekvensene av nasjonal politikk anerkjennes i situasjonsbeskrivelsen i handlingsplanen. Likevel blir dette i stor grad ignorert når det gjelder oppfølging og tiltak regjeringa presenterer. Skal den nasjonale og globale politikken henge sammen og dra i samme retning, må man inkludere de globale konsekvensene av nasjonale tiltak. 

Forslag til merknad:

• Komitéen ber regjeringa om å legge til måleindikatorer som ser de globale konsekvensene av nasjonale tiltak
• Komitéen ber regjeringa om å legge til konkrete tiltak som reduserer Norges negative påvirkning på andre lands mulighet til å oppnå bærekraftsmålene

Manglende samstemthet
Selv om bærekraftsmålene skal være en helhetlig agenda vet vi at tiltak for å styrke et mål fort kan undergrave et annet mål. Derfor kreves det en sterk koordinering, helhetlig forståelse og nøye vurderinger av også utilsikta konsekvenser av ulike politiske tiltak. 

Vi må bort fra dagens silotankegang for å unngå at vedtak bringer negative følger på andre områder. Dette har vi blant annet sett når klimatiltak får negative følger for naturmangfold, eller handelsavtaler undergraver menneskerettigheter og miljø utenfor Norges grenser. Manglende koordinering mellom departementene og politikkområder, var også blant funnene til Riksrevisjonen i deres undersøkelse av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i 2020. Handlingsplanen, slik den foreligger, kan forsterke siloene ettersom den mangler tiltak som går på tvers av bærekraftsmål eller vurderinger om hvordan tiltak under ett mål kan undergrave et annet. 

Videre er det avgjørende med god rapportering på bærekraftsmåla for å avdekke samstemthetsdilemmaer og utviklingen. Det er positivt at departementene skal rapportere på arbeidet med bærekraftsmåla nasjonalt og globalt ved årlig statusoppdatering og ved budsjettproposisjonene. Samtidig er det bekymringsverdig at rapportering på samstemthet er foreslått flyttet fra UDs budsjettposisjon annethvert år til VNR-rapporteringa hvert fjerde år. Dette skaper usikkerhet rundt samstemthetens rolle i årlig rapportering og vil kunne føre til en nedprioritering av helhetlige tiltak.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om at samstemthet inkluderes i årlig rapportering fra departementene på bærekraftsmåla. Det må også utarbeides krav til rapportering som sikrer at dilemmaer inkluderes. 
• Komiteen ber regjeringa om at det innføres en egen samstemthetsansvarlig i hvert departement for å sikre at dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter identifiseres, avstemmes og håndteres, herunder med skadebegrensende tiltak.
• Komiteen ber regjeringa om å sørge for en helhetlig koordinering på tvers av departement og forvaltning for å sikre at arbeid og tiltak drar i en helhetlig retning, hvor det er et tydelig minimumskrav at ingen tiltak kan undergrave andre mål. 

Fra vekst til gode liv og miljø
Gjennomgående i handlingsplanen hevdes det at økonomisk vekst er avgjørende for å oppfylle bærekraftsmålene. Dette er feilaktig. Noen land, lokalsamfunn og mennesker behøver økonomisk vekst, men ikke verden eller Norge samlet sett. Derimot behøves en omfordeling av økonomiske ressurser. European Energy Bureau har påpekt at å frakoble naturbelastning og økonomisk vekst ikke har vært mulig, og FN har vist hvordan tap av naturmangfold i seg selv er den største trusselen mot økonomien. Når vekst legges til grunn som et hovedmål i seg selv, følger tiltak og prioriteringer som setter økonomien over både menneskerettigheter og miljøet. Bruk av BNP er et eksempel der man bruker et verktøy som måler økonomisk vekst, men sier ingenting om fordeling eller miljøhensyn. I 2021 var “overshoot day” - dagen vi har brukt opp ressursene for hele året, allerede 12.april i Norge. Dette viser at Norge, samlet sett, har et altfor høyt forbruk som må kraftig reduseres. 

Det finnes verktøy som bidrar til å sikre at politikken som føres sikrer alle mennesker gode liv innafor jordas tålegrense, med andre ord: hjelper oss å oppfylle helheten av bærekraftsmåla. Smultringøkonomi (Doughnut economics), utviklet av økonom Kate Raworth og Stockholm Resilience center, er et teoretisk rammeverk for å omstrukturere økonomien. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv. Det oppnås ved å holde seg inne i smultringen, uten å legge press på ytterpunktene. En rekke byer, land og selskaper verden over har tatt i bruk modellen og dens tilhørende verktøy, for å omstrukturere økonomien og den politiske utviklinga. Dette kan være et nyttig verktøy også for Norge i arbeidet med bærekraftsmåla. 

Forslag til merknad:

• Komitéen ber regjeringa om at handlingsplanen prioriterer helheten av bærekraftsmålene, gode liv for alle og miljø over kortsiktig økonomisk vekst. 
• Komitéen ber regjeringa om å endre målepunktene, særlig under mål 8 og 12, fra BNP til indikatorer som viser forskjellene i både økonomisk vekst og forbruk. 
• Komitéen ber regjeringa om å starte pilotprosjekt med bruk av smultringøkonomi som verktøy i norske byer og/eller departement. 

Nasjonalt forum for bærekraftsmålene
Det er positivt at handlingsplanen lanserer et innspillsforum for bærekraftsmålene. For at dette skal ha reell effekt er det viktig å ta lærdom fra det tidligere samstemthetsforumet. Forumet må det ha et tydelig mandat, ha en bred og representativ gruppe representanter og mulighet til å ta opp saker. Det må også ha økonomiske ressurser og et sekretariat for å følge opp arbeidet. 

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om å sikre at innspillsforumet har flere representanter fra sivilsamfunn og akademia. For eksempel bør det være en ungdomsrepresentant og en urfolksrepresentant i forumet i tillegg til det generelle sivilsamfunn. 
• Komitéen ber regjeringa om at innspillsforumet for samstemthet får en aktiv rådgivende rolle i arbeidet med å følge opp handlingsplanen og tiltakene som iverksettes. 
• Komiteen ber regjeringa om at det bevilges midler til et sekretariat som kan koordinere arbeidet, samt gjennomføre nødvendig kunnskapsinnhenting ved behov. 

Evaluering og oppfølging av handlingsplanen
Bærekraftsmålene skal være oppfylt innen 2030. Som vi alle vet skjer det stadige samfunnsendringer og det vil være behov for å vurdere tiltak i handlingsplanen gjennom årene. I revideringer av handlingsplanen må det norske sivilsamfunnet bli involvert, i tillegg bør internasjonale og uavhengige aktører inkluderes og komme med veiledende råd for nye tiltak. I tillegg det jevnlig bevilges midler til å følge opp handlingsplanen og nødvendige tiltak.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om å sørge for at handlingsplanen jevnlig tas opp for evaluering og revidering hvor sivilsamfunn og uavhengige aktører inviteres inn. 
• Komiteen ber regjeringa om å  bevilge økonomiske midler og menneskelige ressurser til å følge opp handlingsplanen og dens tiltak.

Vennlig hilsen, 

Julie Rødje
Leder i Spire