Innspill fra KS til høring i kommunal- og forvaltningskomiteen
KS takker for muligheten til å gi innspill til høring om Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Kommuner og fylkeskommuner bidrar vesentlig til oppnåelse av FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.
Norge har manglet en helhetlig plan for gjennomføring og KS er derfor positive til den foreslåtte handlingsplanen, men ser flere forbedringspunkter og ber komiteen vurdere følgende forslag til merknader.
Helhetlig koordinering
I kapittel 5 Helhetlig oppfølging mot 2030 vises det til at regjeringen vil føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling slik at nasjonal og internasjonal politikk bidrar til å nå bærekraftsmålene, og at arbeidet krever en samordnet innsats i offentlig sektor. Det påpekes at manglende koordinering mellom departementer er en utfordring, og at sektorprinsippet ikke er tilpasset arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Beskrivelsen er god, men planen er svak på hvordan dette skal håndteres. KS’ kartlegging av kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene (Voluntary Subnational Review) viser at mangelfull samstemt politikk mellom forvaltningsnivå påvirker lokal og regional måloppnåelse. Sektorovergripende tenkning og evne til å løse utviklingsdilemma i kommunesektoren begrenses av statlig sektorpolitikk.
Manglende koordinering mellom departementer og politikkområder ble også påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i 2020. Skal Norge lykkes i arbeidet med FNs bærekraftsmål krever det helhetlig og tverrsektoriell tilnærming i statlig sektor og mellom statlig sektor, kommunesektoren og øvrige deler av samfunnet. Det er behov for konsistent politikk i alle ledd og mellom sektorene. Kritiske sammenhenger mellom satsingsområder og mulige målkonflikter må adresseres og håndteres. Skal Norge lykkes i arbeidet vil det derfor kreve en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltning.
Forslag til merknad:
- Komiteen ber departementet inkludere beskrivelse av hvordan det skal legges til rette for en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltning.
Nasjonale målepunkter
I kapittel 2.2 Nasjonale målepunkter vises det til at SSB og nasjonale kunnskapsprodusenter vil få i oppdrag å videreutvikle målepunktene og utvikle statistikk og data til disse, og at regjeringen vil samarbeide med kommunesektoren om å videreutvikle nasjonale målepunkter som kan brukes av kommuner og fylkeskommuner. KS støtter disse tiltakene, men ser behov for en styrket satsing.
Indikatorbasert rapportering er en viktig del av arbeidet med FNs bærekraftsmål, og tilgang til etterprøvbar statistikk er en forutsetning for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene og 169 delmålene. KS er opptatt av at arbeidet med å måle fremgang i arbeidet med FNs bærekraftsmål ikke tar form av et belastende rapporteringsregime for kommunesektoren, og at det må gi en reell merverdi for lokalt og regionalt nivå. KS støtter handlingsplanens ambisjon om å supplere de globale indikatorene med nasjonale målepunkter for å følge måloppnåelsen i Norge. Gjennom nasjonale målepunkter vil innsatsen vurderes ut fra nasjonale forhold / kontekst, utviklingen kan følges over tid og innsatsen for å nå målene kan korrigeres. Men gitt kommunesektorens betydning for Norges måloppnåelse burde det lokale og regionale arbeidet gis en tydeligere prioritering.
KS samarbeider med SSB for å gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Det er utviklet en klassifiseringsmodell (taksonomi) for å systematisere indikatorer og indikatorsett som kan benyttes til å måle bærekraft slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler, og hvor gode de er til å måle bærekraft på ulike nivåer. Denne modellen vinner nå internasjonal anerkjennelse og kan inngå i det nasjonale arbeidet med målepunkter.
Forslag til merknad:
- Komiteen ber departementet sikre at SSB får et tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser til å utvikle nasjonale måleindikatorer som inkluderer kommunesektoren
Behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats
Nesten alle mål og delmål i bærekraftsagendaen har koblinger til arbeidslivet. Samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene har vært en bærebjelke i utviklingen av Norge og kan ha en utløsende rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. NHO, KS og LO har derfor tatt initiativ til et bredt partnerskap -"Bærekraftsløftet". Bærekraftsløftet skal få fart på den lokale gjennomføringen av FNs bærekraftsmål gjennom styrking av det regionale partssamarbeidet og offentlig privat samarbeid. KS ser det som avgjørende at det foreslåtte Nasjonale forumet samspiller med slike arenaer og samarbeid.
KS opplever at kommunesektorens innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 er ivaretatt, og at kommuner og fylkeskommuners viktige rolle i arbeidet vektlegges i planen. I handlingsplanen legger regjeringen opp til et tett utviklings- og innovasjonssamarbeid med kommunesektoren for å nå bærekraftsmålene. Samarbeidsavtalen om innovasjon og bærekraftsagendaen som er inngått mellom regjeringen og KS vil strukturere og gi kraft til dette arbeidet.
KS vil påpeke viktigheten av å anerkjenne lokale og regionale myndigheters viktige rolle for at Norge og verden skal nå bærekraftsmålene. Slutterklæringen (Ministererklæringen) fra FNs høynivåforum for oppfølging av bærekraftsmålene (HLPF) i 2021 inkluderte en tydeliggjøring av behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats;
Pkt 22: «We commit to promoting public engagement and innovative partnerships through a whole-of-government approach, regional and local mobilization and actions, and meaningful participation and involvement of communities, people, civil society, volunteers, academia and the private sector”.
Kristin Weidemann Wieland, Områdedirektør Forskning, innovasjon og digitalisering
Anne Romsaas, Fagsjef FNs bærekraftsmål