Redd Barnas innspill til representantforslaget om tapt faglig og sosial læring

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Oslo, 16. mars 2022

Redd Barnas innspill til representantforslaget om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole

Redd Barna takker for mulighet til å sende inn våre innspill. Vi arbeider for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt vekt på sårbare grupper barn.

Redd Barna ønsker å løfte de utfordringene vi ser elever har i kjølvannet av pandemien og de strenge restriksjonene barn og unge har levd innunder de siste to årene. Vi vil løfte hvilke tiltak vi mener må til framover både for å sikre at elevene opplever en trygg tilhørighet til skolen, god læring og mestring, en bedre psykisk helse og mindre forskjeller mellom elevene - også som et ledd mot det økte skolefraværet vi ser både skoler og hjelpeapparat melder om.

BARNS RETTIGHETER OG HVA ELEVENE HAR TAPT DE SISTE TO ÅRENE

Redd Barna er bekymret for hvordan barns rettigheter har blitt satt til side ved utformingen av smitteverntiltak under hele pandemien, uten en konkret begrunnelse for hvordan hensynet til barnet beste er vurdert og avveid mot andre hensyn, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104.

Vi er også kritiske til at barn og unge har i liten eller ingen grad blitt involvert og hørt i hvordan smitteverntiltakene lokalt har påvirket deres skolehverdag, og heller ikke fått spilt inn på hvordan tiltak som for eksempel hjemmeskole kunne blitt gjennomført mer på deres premisser for å sikre god læring, bedre mestring og mindre psykisk uhelse og sosial isolasjon.

Redd Barna er bekymret for følgende konsekvenser etter pandemien, som vi har summert opp under her. I en eventuell plan for å hjelpe elevene til å mestre skolehverdagen, og ta igjen tapt læring og ta del i den faglige og sosiale læringsarenaen som skolen er, samt for å forebygge høyt skolefravær og frafall, må man innføre treffsikre tiltak for å bøte på pandemiens konsekvenser:

• Tap av læringsutbytte for alle elever og slitasjen på lærere.
• Tap av spesialundervisning og mangel på spesialpedagoger og en styrket PP-tjeneste. Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom har opplevd at mangel på helsetjenester, tap av spesialundervisning og manglende tilrettelegging har påvirket deres utdanningsløp og deres sosiale liv i høy grad.
• Høyt skolefravær og stor risiko for frafall.
• Koronapandemien har vist at det er en bemanningskrise i skolen. Først og fremst er det for lav bemanning av lærere i skolen. I tillegg er det helt nødvendig med en styrking av laget rundt eleven.
• Skolehelsetjenesten har blitt omdisponert og helsesykepleiere har blitt brukt til smittesporing og vaksinering, når de heller burde være tilgjengelige for elever.
• Barn og ungdom som har levd med omsorgssvikt, vold og overgrep i nære relasjoner.
• Krisesentre for personer utsatt for vold i nære relasjoner melder om stor bekymring for den tid barn og unge ikke har tilgang til barnehage og skole, som for barna oppleves som et fristed.
• Elever har hatt ulike erfaringer med kvaliteten med digital hjemmeskole, og at enkelte elever møter ulike barrierer for å delta digitalt, som blant annet dårlig nettilgang.  
• Den relativt brå overgangen til digital hjemmeskole over hele landet har ikke tatt nok hensyn til elevers rett til privatliv og ivaretakelsen av elevers personvern.
• Barn i lavinntektsfamilier har blitt rammet ekstra hardt under tiden med hjemmeskole, isolasjon og karantener, og at smittevernstiltak har ført til økte sosiale forskjeller for barn og unge, som har hatt svært uheldige konsekvenser for elevenes sosiale og faglige læring.
• Skiftene mellom de ulike nivåene i trafikklysmodellen har påvirket det systematiske arbeidet med å skape trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljøer i negativ forstand. Flere skoler melder ifra om at det tar tid å skape et trygt «vi-fellesskap» i klassene igjen.
• For den sosiale isolasjonen og økningen i psykiske helseplager blant barn og unge.
• Minoritetsrådgivere har rapportert om en økning i antall saker som omhandler negativ sosial kontroll, trusler og vold og frykt for tvangsekteskap.

For å bøte på disse og andre konsekvenser elever sitter igjen med etter pandemien, vil Redd Barna understreke hvor viktig det er å involvere barn og unge i planleggingen, utviklingen og gjennomføringen av planen - for å sikre at tiltakene blir relevante, treffsikre og på barn og unges premisser, både på kort og lengre sikt. Dette er viktig for å innfri barnas rett til å bli hørt og få påvirke de tiltakene som i framtiden settes inn både lokalt og nasjonalt.

Redd Barna vil gjerne i etterkant av høringen sende inn et utvidet notat med våre forslag til tiltak framover, hvis det er ønskelig fra komiteen.

 

Med vennlig hilsen Redd Barna   

Thale Skybak                                                                            Anne Elin Kleva

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                                        Skolerådgiver

 

Hvis dere har spørsmål til innholdet i notatet, ta gjerne kontakt for videre dialog. Kontaktinfo til Anne Elin Kleva, skolerådgiver, er: anne.elin.kleva@reddbarna.no